Jeg savner deg så inderlig!

  • 20.08.2017 kl.19:38

Det begynner å bli en stund siden mormoren min gikk bort, og det går sjeldent en dag uten at hun stikker innom tankene mine. Jeg savner henne stort sett hele tiden, men noen dager og perioder er verre en andre. Spesielt når jeg ser på William og vet at hun så gjerne ønsket å være her når jeg fikk barn. Slik ble det ikke, og det gjør egentlig ganske vondt. Jeg hadde alltid sett for meg at hun skulle sitte på fremste rad da jeg giftet meg, og at hun skulle strikke små søte sokker til William. At jeg skulle få se henne smile fra øre til øre, når William kom på besøk og at hun skulle synge de samme natta sagene til han, som hun sang til meg. Jeg hadde sette for meg en hel del, og det er derfor veldig tungt at det ikke ble noe av.

Jeg husker at det å komme til mormor var rene terapien. Hvis jeg trengte å komme meg litt bort, kunne jeg alltid reise dit og få en god klem, en god latter og ikke minst en god prat. Vi kunne sitte i TV stua kveld etter kveld og strikke, lese ukeblad og se på TV. Ting som egentlig kan være ganske kjedelig, men akkurat da var det jeg trengte. Det var også noe med at hos mormor fantes det ikke stress. Vi gjorde alt i vårt eget tempo og tok ting litt på sparket. Jeg kan ikke minnes at vi planla så altfor mye og det kan jeg huske som veldig befriende. Jeg har også minner fra da jeg var liten at det ikke fantes noe problem uten en løsning. Som da den første snøen kom da jeg var på besøk hos mormor og jeg ikke hadde med vintersko. Da var det på med flere lag med ullsokker og plastposer utenpå. Selvfølgelig skulle jeg få lov til å gå ute å leke, selv om jeg ikke hadde det rett skotøyet. 

Da bestemor ble syk gikk alt så fort. Jeg rakk ikke tenke før hun lå på sykehus og da hun kom inn på pleiehjem visste jeg at hun aldri kom til å returnere hjem. Jeg hadde gjennom hele livet tenkt hvordan det kom til å bli og ikke minst hvordan jeg skulle takle det den dagen mormor ikke var skulle vær her lenger. Jeg forberedte meg så mye at når tiden faktisk var inne, så kom det ikke en tåre. Det var såvidt det kom noe i begravelsen. Jeg var bare så glad for at jeg hadde fått sett henne to uker før, da hun enda var tilstede. Noen måneder senere kom sorgen og det gikk på en måte opp for meg at hun var borte. Det var vondt, men nødvendig. I dag er det snart en uke siden William begynte i barnehagen og jeg kjenner at jeg savner henne litt ekstra nå. Hun skulle jo vært her og sett oldebarnet sitt og den gode, vakre, smarte, nydelig og faktiske gutten som William er. Hun skulle jo vært her å kommet med løsninger på problemer, man ikke trodde det fantes en løsning på. Hun skulle rett og slett vært her!

Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living:HER // Facebookside blogg:HER

 

  • 20.08.2017 kl.19:38
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Over all forventning!

    • 19.08.2017 kl.09:44

    Det ble en liten uplanlagt bloggferie på meg. Med William i barnehagen har jeg ladet opp og sovet et del. Er lenge siden jeg har følt meg så uthvilt og våken, samtidig ikke. Dere vet når man har hatt mangel på søvn en stund og endelig får sove, da blir man nesten enda mer trøtt om det er mulig^^

    Uka har vært en deilig, men lang uke. Med bursdagsfeiring og mye morsomt. Jeg og Martin har fått litt alenetid og ikke minst har JEG fått litt mer alene tid en vanlig. Jeg vil forresten benytte anledningen til å takke for alle  de hyggelige gratulasjonen på William sin store dag:D Det å bli ett år er stort, men det å begynne i barnehagen på samme dag er noe enda større. Barnehagen har gått over all forventning og energien og det lykkelig vesenet til lille W tilsier at han storkoser seg. Som det ble sagt i barnehagen, mener de ansatte at han er mer enn barnehageklar. Du kan jo tro jeg og Martin er fornøyd, og vi krysser fingrene for at det fortsette sånn.

    Vi var aldri veldig usikre når det kom til William og barnehagen, men man vet jo aldri. Det kunne jo gått andre veien, men heldigvis ble barnehagen tatt imot med et stort smil. De ansatte virker også veldig fornøyd og fikk fortalt i går hvor nydelig William er, alltid blid. Som mamma blir jeg jo litt ekstra glad og ikke minst stolt. Jeg krysser som sagt fingrene for at dette fortsetter. Neste uke er det tilbake på jobb for både meg og Martin. Hva jeg tenker om det skal jeg skrive litt mer om senere!

    Ha en strålende lørdag

  • 19.08.2017 kl.09:44
  • William
  • 4 kommentarer
  • gratulerer med dagen William!

    • 14.08.2017 kl.09:00

     

    I dag er det en stor dag! Ikke bare blir du ett år, men du har din første dag i barnehagen. Jeg er så stolt at jeg ikke helt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Smilet ditt, latteren din og ikke minst humoren din gjør livet så mye lettere, så mye lysere. Du skulle bare visst hva jeg oppnår og ikke minst tørr å gjøre, når jeg har deg i tankene. Du er for liten til å skjønne det selv, men du er den største inspirasjonen jeg har i livet og den som gir meg mot til å fortsette og gjennomføre ting jeg aldri hadde trodd jeg skulle klare. En dag skal jeg fortelle deg dette! At ved å bare være akkurat den du er, gir du meg så mye glede, pågangsmot og kjærlighet. Det er nå sånn at som din mor skal jeg lære deg en hel del, men sannheten er at DU lærer meg noe nytt hver dag. Jeg er så uendelig takknemlig for å være mammaen din og gleder meg til alt vi skal oppleve sammen! GRATULERER MED DAGEN VERDENS BESTE WILLIAM! 

  • 14.08.2017 kl.09:00
  • William
  • 8 kommentarer
  • Jeg innrømmer det!

    • 13.08.2017 kl.09:56

    Jeg er glad i det ytre!. Et pent hjem, et vakkert ytre og ja alt som øye kan se. Men selv om det står høyt på listen over ting som betyr noe, er det ikke slik at jeg ikke har gode verdier og at jeg ikke synes at det er det indre som teller til syvende og sist. Det er ikke hjemmet, eller det fantastisk vakre håret som avgjør om jeg ønsker å skape en relasjon til et annet menneske for eksempel. Ja, det er kanskje det som tiltrekker meg, men det er ikke det som avgjør om jeg ønsker å fortsette kontakten. Så det er ingen tvil om at det er det indre som teller.

    For meg er et pent hjem viktig, og det å ta vare på utseende er enda viktigere. For meg er et velstelt hjem med freshe farger og stilig interiør med på å skape trivsel, og hudkremer og sminke er med på å ta vare på å skape trivsel med meg selv. Jeg elsker det rett og slett, kommer ikke til å forandre meg på det punktet. Det er ikke noe som er tilfeldig plassert hjemme hos oss, og det er ikke hvilken som helst produkter som smøres på huden, eller brukes i håret. Her er alt nøye plukket ut, hihi!^^

    Det å være materialist blir som regel fremstilt som noe negativ og noe man ikke ønsker, eller burde være fordi man kan oppfattes som overfladisk. Noe igjen som absolutt ikke trenger å være tilfelle. Men hvis man ser litt på seg selv, så tror jeg man har vanskelig for helt å holdent å avskrive seg stemplet som materialist . Du er jo glad i ting, sminke og alt som er, er du ikke? Derfor skjønner jeg ikke at det skal fremstilles som noe dumt, når det er helt naturlig å ville ha et innbydende hjem og et friskt og vakkert utseende. Det virker jo ikke som om vi higer etter noe annet om dagen heller!

    Jeg er ikke redd for å innrømme at utseende på verkene meg selv eller hjemmet mitt er veldig viktig for meg. Jeg er ikke redd for å innrømme at det ytre betyr en del for meg, og jeg er ikke redd for å innrømme at det kanskje går over stokk og sten noen ganger ( Jeg har en enorm samling av ting jeg aldri fikk helt bruk for) . Jeg innrømmer det! Jeg er materialist til tusen. 

    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living:HER // Facebookside blogg:HER

  • 13.08.2017 kl.09:56
  • Interiør
  • 6 kommentarer
  • Det skremmer meg!

    • 10.08.2017 kl.12:47

    Hvis det er noe jeg er trygg på, så er det i rollen som mamma. Jeg er ganske sikker på at valgene og avgjørelsene jeg tar er til William sitt beste. Men allikevel hvor trygg jeg er, kan det også være forferdelig skremmende. Sykdom og  situasjoner man ikke har kontroll over er noen ganger skumle å gå igjennom, selv om det ikke er noe alvorlig. 

    Jeg snakket med svigerforeldre mine i forrige uke, hvor de fortalte meg at uansett hvor store barna dine er, så er man alltid litt bekymret for dem. Det er virkelig noe jeg tror på! For i en situasjon hvor andre barn, generelt andre mennesker blir normalt syke, reagerer jeg ikke noe særlig. Men når det rammer William skrur bekymringene seg opp tusen hakk og jeg tror ikke det gir seg med årene. Hva kan det være? Hvorfor er han ikke som han pleier? Skal jeg kontakte lege, eller ikke? Mange spørsmål dukker opp. Som regel er det bare vanlig forkjølelse, eller vondt i magen. Ingenting å bekymre seg for i utganspunktet, men når det gjelder ens egne barn, kan det jo fort bli litt mer alvorlig enn det egentlig er. Rett og slett fordi man er redd!

    Jeg har heldigvis ikke opplevd så altfor mye skremmende enda, bortsett fra den gangen han ble helt fjern og kastet opp som jeg har nevnt tidligere. Men jeg skal ikke lyve! Det er ikke noe godt å tenke på at det ikke blir siste gangen jeg må kjenne redselen ut i fingerspissene når det gjelder William. Det kommer jo en ny runde med sykdom, det kommer jo til å være situasjoner jeg kommer til å opplever som veldig ubehagelige og det kommer til å være situasjoner hvor jeg er redd. Jeg tror nemlig ikke det er til å unngå, og det skremmer meg! 

    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living:HER // Facebookside blogg:HER

  • 10.08.2017 kl.12:47
  • William
  • 0 kommentarer
  • Vil du jobbe sammen med meg?

    • 06.08.2017 kl.20:12

    Vil du jobbe sammen med meg?:D

    Jeg er på utkikk etter tre personer som ønsker å jobbe sammen med meg! 

    Om du ønsker deg mer tid i hverdagen, ønsker deg en ekstra inntekt, eller ønsker å jobbe deg opp og frem til ditt eget foretak, kan jeg hjelpe deg med å nå disse målene. Store deler av jobben skjer over nett, så det er fult mulig å kombinere med fulltidsjobb, deltidsjobb, eller hjemmeværende situasjon. Du legger oppe arbeidsdagen og tilpasser den din hverdag slik DU ønsker det! Ta kontakt med meg, eller legg igjen en kommentar så kontakter jeg deg!:)

    Veiledning og oppfølging får du av meg! Gleder meg til å høre fra deg!:D

     

  • 06.08.2017 kl.20:12
  • inspirasjon
  • 2 kommentarer
  • En skikkelig dritt morgen!

    • 04.08.2017 kl.11:59

    Bokstavlig talt...

    Det er fredag, svigers er i byen, jeg skal hvile og alt er egentlig ganske så fint! Bortsett fra en litt innholdsrik morgen. William bestemte seg nemlig for å bæsje ned sengen sin på den dagen jeg kanskje trenger det minst^^. Til tross for en søtnos med bæsj over hele seg, pluss i munnviken, klarte jeg ikke annet å le, og egentlig var jeg litt fornøyd. Han har nemlig vært oppe tre ganger i natt og min mistanke om magevondt ble bekreftet i morges. En blidere unge med bæsj her og der har jeg til gode å se. Jaja, mammalivet er aldri kjedelig^^

    Etter å ha fartet rundt store deler av dagen i går, hentet utlånsbager, vært på møte og jobbet mellom destinasjonene, blir det godt med en litt mindre hektisk dag. Jeg skal ikke lyve, jeg kjenner kroppen min i dag og dere kan jo skjønne at min morgen ikke akkurat var det jeg ønsket meg. Men i dag skal jeg hvile, eller jeg har litt husarbeidet på agendaen, men utover det er det å legge bena høyt og nyte en stille og rolig i dag. Glede!:D 

    Hva har dere for planer?

  • 04.08.2017 kl.11:59
  • Hverdag
  • 7 kommentarer
  • Tørr jeg å utfordre meg selv?

    • 02.08.2017 kl.23:26

    Hadde du spurt meg om dette for noen år siden hadde jeg svart nei. Jeg hadde på alle mulige måter unngått situasjoner hvor jeg hadde måttet utfordre meg på noen som helst måte. Da var jeg fornøyd med hvordan det var, nå de siste årene har det begrenset meg. Den delen av meg som er usikker på det meste og spesielt meg selv, har de siste årene gjort seg mer bemerket. Eller rettere sagt, jeg har begynt å irritere meg over denne delen av meg selv. Jeg kommer jo ingen vei av å vente på at utfordringen skal komme til meg, jeg må oppsøke den selv. Nå mener jeg ikke at man skal oppsøke situasjoner man ikke liker, men situasjoner som er nødvendige for å nå målene man har satt seg. For meg er det å snakke med fremmede og tro på at jeg har noe å komme med. At det jeg har å fortelle er viktig og er verdt noe. 

    Etter at jeg startet med Forever Living har jeg innsett at hvis jeg skal lykkes, så må jeg tre ut av komfortsonen. Jeg må tørre å snakke med mennesker jeg vanligvis ikke prater med, og jeg må tørre å snakke foran en liten gruppe. Jeg må tørre å være meg selv, og stole på at det er godt nok. Jeg er dessverre ikke helt der enda, men jeg er godt på vei. Jeg deler ut utlånsbager, jeg kontakter mennesker, jeg planlegger temakvelder og gjør ting langt utenfor komfort sonen min. Jeg bygger opp en selvtillit og jeg merker at det blir bedre og bedre for hver dag. Det er deilig å kjenne at jeg sakte, men sikkert kvitter meg med begrensningene mine. Det er deilig å legge seg på kvelden å klappe meg selv på skulderen. 

    Som mamma er det også godt å kjenne på en selvtillit,og jeg håper og tror at det jeg går gjennom nå, kan være med å forme William . At jeg kan vise at de sidene ved en selv man ikke er så fornøyd med er mulig å endre på, og at selvtillit ikke er noe man er født med, men kan bygges opp. For å gå tilbake til spøsmålet! Tørr jeg å utfordre meg selv? Ja, det gjør jeg og det har jeg bevist for meg selv de siste ukene!

    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living:HER // Facebookside blogg:HER

    Foto // miatasasen.com

  • 02.08.2017 kl.23:26
  • Tanker
  • 6 kommentarer
  • Er det mulig?

    • 01.08.2017 kl.23:54

    Er det mulig? Hadde jeg ikke fått melding i går om at jeg hadde time på helsestasjonen i dag, så hadde det ikke blitt mye ettårskontroll eller vaksine. Når skal den delen av meg som surrer noe veldig, ta ferie? Håper ikke det blir så altfor lenge til^^ Slike kontroller er jo veldig viktige, og i forhold til vekt og alder er det jo greit å møte opp når man skal. Hadde jo ikke vært totalt krise om jeg ikke møtte opp, kan jo bare bestille ny time, men det handler mer om at det er andre ting i livet jeg også surrer med uten at jeg skal gå noe nærmere på det. Jaja, melding fikk jeg, så kontroll og vaksine ble det. 

    Det er virkelig IKKE noe morsomt, når William skal vaksineres. Selv om jeg begynner å bli vant til det nå som han snart er et år, så er det et stykke igjen til jeg er herdet. Det er så tydelig at  han synes det er forferdelig vondt og gråten etterpå er så sår. Det går jo fort over, men de sekundene rett etterpå gnager godt i mammahjertet. Men det å ikke vaksinere er uaktuelt. Det er så viktig! Ikke bare for William, men for andre rundt. Så jeg får bare bite tennene sammen og trøste så godt jeg kan. Dessuten går det ikke mer enn to minutter før han er blid som en sol og leker igjen! Min flinke lille William! Dessverre ble det en liten bivirkning denne gange og bare noen timer senere var han varm og ikke fult så blid. Men etter en smertestillende og litt søvn var han tilbake til seg selv igjen heldigvis!

    Utover vaksineringen og feberen etterpå, var alt som det skulle. Vekt, lengde, hodeomkrets lå på gjennomsnittet og ingenting er bedre enn det. Det betyr at han spiser det han skal og alt alt fungerer som normal. Lykke!

    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living:HER // Facebookside blogg:HER

  • 01.08.2017 kl.23:54
  • William
  • 5 kommentarer
  • Jeg føler meg aldri utenfor!

    • 31.07.2017 kl.21:07

    Det å få barn i seg selv har endret hverdagen betraktelig. Nå som William snart er et år, er denne hverdagen så innarbeidet at jeg nesten ikke husker hvordan det var før William kom. Altså jeg husker det jo, men det er ganske fjernt fra hvordan livet mitt er i dag. Det var jo en del mer fester og jeg var kanskje litt mer spontan. Nå må jo barnepass skaffes og jeg må planlegge litt lenger frem i tid. Det er også en del jeg bare må innse at jeg ikke kan være med på, selv om jeg kanskje har veldig lyst. Men igjen er det nå sånn at man ikke kan få alt man ønsker seg og William er viktigere og mer verdt enn en fuktig kveld på byen. 

    Det å bli mamma er ikke bare en forandring for meg, men en forandring for de rundt meg. Som sagt er jeg ikke like tilgjengelig som før og noen ganger må jeg faktisk takke nei til ting, kun fordi jeg må sove. Jeg skjønner godt at det er uvant for resten av gjengen, og det på en måte er en ny hverdag de må forholde seg til også. Spesielt de man kanskje var litt ekstra sammen med, må nå bli vandt til at det ikke lar seg gjøre lenger og at det blir litt mindre tid til hverandre. Men jeg vil benytte anledningen til å rose min egen venninnegjeng som både er engasjerte og interesserte.

    Jeg har dessverre hørt om historier der det nye livet som mamma ikke har blitt slik man hadde sett for seg. Venninnegjengen har ikke forståelse for at man kanskje ikke alltid kan lenger og et nei fra mammaen i gjengen oppfattes som at man ikke vil, og faktisk ikke at man faktisk ikke kan. Det finnes vel de som klarer å irritere seg over at den lille må være med på det som skjer også, selv om jeg tror det er få venninnegjenger som oppfører seg sånn. Men verden er et merkelig sted så det er klart det skjer og ikke minst veldig synd. Det å bli mamma er en følelsesmessig berg og dalbane og man trenger all den støtten og oppmuntringen man kan få. Jeg er heldigvis ikke i en slik gjeng, jeg føler meg aldri utenfor. 

    Jeg blir alltid spurt, selv om de vet at jeg ikke kan. Jeg får ingen sure miner når jeg sier nei, de har full forståelse hvorfor. Jeg er så takknemlig for at jeg har de venninnene jeg har og at de har vært til stor støtte gjennom svangerskap og i den nye hverdagen er det ingen tvil om. 

    Hva sette du pris på ved din venninnegjeng?

    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living:HER // Facebookside blogg:HER

    #mammalivet #personlig #tanker #mamma 

  • 31.07.2017 kl.21:07
  • Tanker
  • 6 kommentarer
  • Oppskrift på en god morgen!

    • 30.07.2017 kl.09:13

    // Reklame

    Da er jeg tilbake etter to dager. Jeg beklager, men jeg må ta disse bloggpausene nå og da på grunn av problemer med rygg og nakke. Som tidligere nevnt blir det verre, når jeg sitter foran en skjerm å skriver. Men jeg blir som regel ikke lenge borte:)



    Søndag og jeg er klar for en etterlengtet hviledag. Klar for å ta morgenen i mitt eget tempo, ikke minst ta en laaang dusj! Når Martin er hjemme må jeg benytte meg av muligheten til å bruk litt ekstra tid på meg selv. Jeg er flink til å sørge for at andre får den pleien de skal ha, så jeg må være flink til å pleie meg selv litt også. Det trenger ikke være store greien som får en sliten mor til å føle seg litt freshere. I dag er det den velduftende Avocado face & body soap fra Forever Living. 

    Såpestykker fra Forever Living lukter ikke bare fantastisk godt, men er så mild at det kan brukes både på kropp og i ansikt. Akkurat i dag har jeg som sagt ikke planer om å haste meg gjennom en dusj, men to i ett er veldig greit de dagene ting må skje litt fort. Martin er også veldig glad i denne såpen og det er ikke ofte vi liker samme produkter på den fronten, men denne er unntaket. Veldig greit, da vi slipper å kjøpe to forskjellig produkter. Nå trenger vi bare  å forholde oss til denne!

    Denne kan kjøpes HER!

    Ønsker dere en strålende søndag, så snakkes vi mer i morgen!

  • 30.07.2017 kl.09:13
  • inspirasjon
  • 2 kommentarer
  • Følge meg på Instagram for oppdateringer og inspirasjon!

    • 27.07.2017 kl.11:59

    FOREVER LIVING_ODADNYGAARD oppdaterer jeg daglig med med flotte produkter fra Forever Living, hvordan du kan bruke de og ikke minst hvordan de inngår i min hverdag. Tilbud, tips og råd legges også ut her!

     

    ODADNYGAARD oppdatere jeg om innlegg på bloggen og mitt daglige liv som mamma til lille William! 


     

  • 27.07.2017 kl.11:59
  • inspirasjon
  • 2 kommentarer
  • Vi har aldri vært på kjærlighetsferie!

    • 26.07.2017 kl.21:09



    Kjærlighetsferie er ikke noe jeg og Martin har opplevd enda. Tenk dere det! Sammen i snart fem år, gift, et lite barn, men ikke noe ferie til varmere strøk, eller noe annet sted for den saks skyld. Vi har jo reist å besøk svigerforeldrene min, så vi har jo vært på ferie, men ingen kjærlighetstur. Heller ingen bryllupsreise, da jeg var høygravid på tidspunktet bryllupet fant sted. Akkurat nå skal jeg innrømme at en tur til syden ikke hadde vært å forakte. Sol og strandliv med familien er virkelig noe jeg ønsker meg!

    Samtidig som jeg synes det er litt kjipt at vi ikke har fått reist mer, så er jeg fornøyd med de valgene vi har tatt. At vi har valgt å etablere oss, pusse opp leiligheten og fokusere på å gjøre hjemmet vårt til slik vi ønsker det. På den måten synes jeg at vi har kommet langt og når vi først får råd til å reise, så har vi et hjem vi føler er vårt å komme hjem til. Jeg trives veldig godt hjemme, men nå kjenner jeg at det kribler litt etter å oppleve noe nytt. Jeg trenger ikke reise langt heller, eller på noe fancy sted, så lenge det er familievennlig, varmt, rolig og fint. Men selvfølgelig så koster alt penger og det er ikke penger vi har akkurat nå.

    Barnehagestart er like rundt hjørnet og med barnehagestart betyr det som regel at en del penger skal ut av konto! Nå har vi heldigvis fått god hjelp av familie, men kjenner jeg ting rett så dukker det alltid opp noe man ikke visste man trengte og som koster litt. Derfor blir det ingen kjærlighetstur i sommer heller. Martin snakket om å selge sykkelen sin, så det kan jo hende at vi kanskje kan få til en mini ferie. Akkurat nå kjenner jeg at det hadde vært veldig godt og ikke minst noe jeg lengter litt etter. Men, men vi får ta det som det kommer og jeg vet at den dagen vi faktisk får satt snuten mot sol og varme, så kommer det til å bli fantastisk!

    Hvor liker dere å reise og har dere reist i sommer?:)

    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living:HER // Facebookside blogg:HER

  • 26.07.2017 kl.21:09
  • Hverdag
  • 3 kommentarer
  • Hva er "ditt hvorfor"?

    • 25.07.2017 kl.23:01



    På søndag var jeg hos mamma og min kjære lillesøster Kamisa. Der arrangerte lillesøster et motivasjonskurs jeg fikk utrolig mye utbytte av. Vi snakket om hva som motiverer oss, hva slags mål vi har, og kanskje det viktigste av alt! Hvordan holde på motivasjonen når vi første har funnet den. For i en verden der man møter motgang, nedgang og nesten hinder i mer eller mindre grad hver dag, er det lett å falle ut og miste den lille stemmen som pusher deg fremover. Hvordan kan vi forhindre at det skjer, forhindre at man gir opp halvveis til mål?

    Da jeg startet med Forever Living var det mye snakk om å finne sitt "hvorfor" Hvorfor vil du drive med dette? Hvorfor vil du lykkes? Det må jeg er innrømme at jeg hadde et enkelt svar på. Familien min og viktigst av alt lille William. Få mer tid og overskudd til å være den mammaen jeg har lyst til å være. Føle at jeg er til stede og ikke begravd i ryggsmerter. Så fra starten var motivasjonen der og for meg var den ikke vanskelig å finne. Det som er vanskelig er å beholde den, ikke la seg selv skli ut fordi det kanskje går litt sakte i starten, eller det tar litt tid før man får skikkelig flyt i sakene. Jeg fikk mange gode råd på kurset som jeg nå tar i bruk og bare etter noen dager kjenner at det fungerer. 

    Lag deg en morgenrutine! // Det trenger ikke være store greien, men bare en liten ting som du skal gjøre hver dag og helst til samme tidspunkt. For meg med barn er det ikke alltid like lett å gjøre morgenrutinen til samme tidspunkt, men det jeg gjør er det samme hver dag. Jeg starter med å ta morgenstellet på William og i mens han spiser frokost og ser på brannmann Sam, rydder jeg leiligheten. En ryddig leilighet gir meg ro og den kreative delen i meg begynner å våkne. Det viktigste og tanken bak morgenrutinen, er å få dagen i gang, at man skal slippe å våkne hver morgen og gruble på hvor man skal begynne. Når dagen først er i gang, er det lett at energien man får, forplanter seg videre utover dagen og holder motivasjonen oppe. 

    Skrive en dagsplan // Når morgenritualet er unnagjort setter jeg meg ned med en kopp kaffe og skriver ned dagens gjøremål. Helst skal man skrive ned tidspunkt, men nok en gang som småbarnsmor har jeg kun holdt meg til oppgavene. Jeg skriver vel og merke rekkefølgen oppgavene skal gjøre i. Jeg skriver alt, fra når jeg skal dusje, spise og jobbe. Det hjelper å holde meg strukturert gjennom dagen, i tillegg er det veldig motiverende å krysse av på en liste.

    Ta en fridag // Det er lett at det blir mye og det er greit å ta seg en fridag nå og da. En dag du planlegger å ikke gjøre noen ting. Lufte hodet litt og tømme idelagret og gjøre plass til nye. Hos meg tar det ikke lang til før nye kreative ideer titter frem og når jeg starter på en ny dag, har jeg masse å jobbe med. 

    Det er vondere å la være å gjennomføre det, enn å gjennomføre // Med det menes at konsekvensene for ikke å jobbe med å nå målene dine er vondere en å faktisk gjør det. Dette handler mer om at man noen ganger må gjøre ting som er skummelt, ting utenfor komfortsonen. Jeg har tatt kontakt med mennesker jeg ikke kjenner så godt for å høre om de er interessert i det jeg har å tilby, noe jeg synes har vært ganske skummelt. Nå i ettertid skjønner jeg ikke helt hva jeg var redd for og selvtilliten blomstrer. Jeg vet også at om jeg ikke hadde gjort det, vil jeg ikke nå målene mine. Det betyr at jeg må gå tilbake til er liv med vondt og null energi. Et liv med smerter og energimangel er vondere enn et liv hvor jeg kanskje må gjøre noe som er litt skummelt, men får lov til å nå målene mine og leve slik jeg drømmer om.

    Hent frem "ditt hvorfor" // Hvis jeg synes ting er vanskelig, eller noe ikke gikk helt som planlagt, henter jeg frem "mitt hvorfor" Da minner jeg meg selv på hvorfor jeg gjøre dette og at jeg ikke må gi opp. At jeg så inderlig vil nå målstreken og leve som jeg ønsker. Plutselig er motivasjonen der igjen og det som var vanskelig blir sett på som lærdom videre på veien. 

    Ny dag, en ny start! // Gikk ikke dagen helt som den skulle, lar jeg være å deppe over alt som ikke ble. I istedenfor fokusere jeg på at i morgen er en helt ny og blank dag. Da kan jeg starte helt på nytt og legge gårsdagens nederlag helt vekk. Det handler nemlig ikke om det du ikke fikk til den ene dagen, men at du prøver igjen dagen etter. Det er lov å starte på nytt!



    Helt til slutt lurer jeg på hva som motiverer deg og hva du gjør for holde motivasjonen oppe? Hva gjør du for å finne motivasjon, når ting føles umulig? Og ikke minst hva er "ditt hvorfor"?

    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living:HER // Facebookside blogg:HER

    Foto // miatasasen.com

  • 25.07.2017 kl.23:01
  • inspirasjon
  • 0 kommentarer
  • Outfit // red kimono

    • 23.07.2017 kl.21:38






    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living:HER // Facebookside blogg:HER

  • 23.07.2017 kl.21:38
  • William
  • 6 kommentarer
  • Oda Davidsen Nygaard

    Jeg er en blid og fornøyd jente som bor i Oslo med min lille familie. Skriver om hverdagen sammen med sønnen min William, mannen min Martin og hunden vår Luna. Det å være mamma, gleder og utfordringer rundt det, er noe som opptar og engasjerer meg. Jeg er ærlig og er ikke redd for å være åpen:) Ønskes kontakt? Send meg en mail: oda_davidsen@hotmail.com



    Følg meg

    Søk i bloggen

    Bloggdesign

    Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no