Null kontroll

  • 31.01.2017 kl.18:00


Dere vet de dagene hvor man våkner og man føler det er noe man skal, men absolutt ikke husker hva? Rett og slett null kontroll! Vel sånn våknet jeg i dag, og jeg var sikker på at jeg kom til å få en telefon fra noen om at jeg egentlig skulle ha vært et sted. Heldigvis skjedde ikke det, allikevel sitter jeg med en følelse av at det var noe jeg skulle ha gjort. Litt irriterende, da jeg hater å ikke ha kontroll. Jeg vil ikke kalle meg noen kontrollfreak av den grunn, men jeg liker å ha en viss oversikt over avtalene mine, og når de skal skje. Jeg er sikker på at jeg ikke er den eneste som foretrekker det, am I right?

Jeg har flere hjelpemidler som gjør at jeg lettere kan ha kontroll på ting jeg skal gjøre, hva vi skal ha til middag osv. Når jeg var hos min svigerfamilie i jula tipset min svigermor meg om en smart og artig kalender. En kalender som gjør det enkelt for hele familien å få en god oversikt over ukens happenings. Jeg falt jo pladask for denne, da jeg trenger litt over gjennomsnittet hjelp til å huske alt som må huskes. Når svigermor i tillegg tilbad seg å spandere den på oss, så sa jeg ikke nei takk! En sånn en ville jeg ha 

 



Jeg merker at med en artig måte å organisere hverdagen på, så blir det også lettere å sette seg ned og faktisk gjøre det. Jeg og Martin har snakket om det flere ganger, at vi skal ha en form for familiemøter. Der hvor vi for det første skal kose oss, kanskje spille et spill sammen (det blir jo enda morsommere, når William blir litt eldre) og deretter planlegge middager, og se over hva ukas agenda er. Da får alle være med å bestemme og komme med innspill. Blir spennende å se om vi får det til, men en ting er sikkert, og det er at kalenderen skal bli flittig brukt.Planlegging er overraskende gøy med de rette hjelpemidlene!

 

  • 31.01.2017 kl.18:00
  • inspirasjon
  • 1 kommentar
  • Jeg er ikke redd!

    • 30.01.2017 kl.18:42



    Den romantiske kvelden på lørdag ble vellykket. 10 retter med fantastisk mat og god service var noe jeg og Martin virkelig satte pris på. Vi er jo veldig glad i, og interessert i mat, så Statholdergaarden var midt i blinken for oss. Hver rett så ut som et kunstverk og jeg lot meg fascinere av hva man faktisk kan gjøre med mat. Det som var enda mer spennende var hvordan noe så enkelt, kan smake så godt. Vi var så fornøyd med kvelden at Martin bestilte bord til bursdagen min med en gang. Gleder meg allerede!

     

    Snart blir jeg 27 og jeg kjenner at jeg nærmer meg 30 med faretruende fart. Ikke at jeg gruer meg til å bli 30, men tiden går jo så fort. Føles ikke så lenge siden jeg var 20 og hadde mine glansdager ut på byen. Neida, jeg føler vel egentlig ikke det, men tanken på at jeg allerede er mye nærmere 30 enn 20, er en litt rar tanke. Det er en god tanke også, for jeg er ikke redd for å bli eldre, jeg synes bare det er spennende. Hva venter rundt neste sving? hva bringer dette året og neste med seg? Hva skal jeg få oppleve? Ja det er mange spørsmål, og for å få svar på dem må jeg leve livet. Vet mange er fokusert på å beholde et ungt utseende, og å holde seg ung generelt. Men kan ikke si at jeg ser for meg at jeg kommer til å gå gjennom ill og vann for det. Jeg skal selvfølgelig aldri si aldri. Jeg vet jo faktisk ikke hva jeg kommer til å føle, når jeg står der med mine første kroppslige forandringer forårsaket av alder, men enn så lenge tar jeg i mot hver nye bursdag med et smil. Jeg er enda ung, men er like greit å prøve å legge inn en god tankegang allerede. 



    Når det gjelder bursdagen min, så har jeg store planer. Ikke sånn veldig store planer, men i hvert fall en ide om at jeg skal feire dagen. I fjor lå jeg på sofaen, gravid med bekkenløsning, så da orket jeg ingen fest. Men i år har jeg litt lyst til å gjøre stas på meg selv. Blir ikke noe annet enn en tradisjonell hjemmefest, men fest er gøy, så det ser jeg frem til. Dessuten er det en fin anledning til å samle kjente og kjære.

    Hva tenker dere om å bli eldre?

  • 30.01.2017 kl.18:42
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Jeg angrer!

    • 29.01.2017 kl.14:00

    Jeg angrer på noe jeg skrev i et innlegg for litt siden. Hvor jeg skriver at jeg har bestilt meg kjøretime og at jeg håper jeg ikke blir en av de som må ta 100 kjøretimer før jeg består. Dere kan lese innlegget HER om dere ønsker å lese det. Det er ikke en big deal, men etter at jeg har kommet godt i gang med kjøretimene, så har jeg fått en litt annen tankegang. En tanke gang jeg tror det er viktig å ha ovenfor veldig mye. En tankegang som kan spare en for mye stress og følelsen av å være mislykket. Man må ikke være først, eller best!


    Foto: Martin Nygaard

    Denne tanken slo meg i her om dagen under en av kjøretimene mine, da kjørelæreren min spurte om jeg følte meg klar for å kjøre ut i trafikken. Til nå har vi trent og varmet opp på en parkeringsplass. Jeg kjente først at hele kroppen spente seg og dette egentlig ikke var noe jeg hadde så veldig lyst til. Jeg var redd, men følte samtidig at jeg måtte ta meg sammen og hoppe ut i det for ikke føle meg dårlig og dum. Da sier kjørelæreren noe som får meg til tenke på det helt annerledes. "Det er lov å si nei Oda, vi har ingen hastverk. Dessuten er det viktig at dette blir en positiv opplevelse og at vi ikke stuper i det for tidlig" Jeg klarte å legge fra meg følelsen av at jeg måtte og begynte å kjenne på at jeg hadde lyst. Jeg var motivert, og det var fordi jeg så smått hadde begynt å gi slipp på følelsen av at jeg måtte kjøre perfekt første gangen. Jeg skulle jo i utganspunktet fremstå som best og ikke være feig for å slippe å føle at jeg var en som fikk ut fingeren sist. Tankene om at alle de andre eleven han har, sikkert hadde klarte og turte dette lenge før meg, ble lagt til siden og jeg klarte det! Helt uten problemer!


    Foto: Martin Nygaard

    Jeg angrer på det jeg skrev, for det har ingenting å si om man tar 8 eller 100 kjøretimer. Om man er best eller sist. Det handler om veien dit og at man lærer mest mulig og ikke minst blir trygg på seg selv. Dette gjelder ikke bare det å kjøre bil, men på andre områder også. Jeg tror jeg skal ta med meg noe av det jeg lærte videre, og da blir kanskje ikke fremtidige mål, så skumle å se i mot. 

    Føler dere  noen ganger at dere må være først, eller best?

  • 29.01.2017 kl.14:00
  • Tanker
  • 3 kommentarer
  • Kjøleskapsgrøt med banan og blåbær!

    • 28.01.2017 kl.11:25


    God lørdagsmorgen alle sammen! 

    I dag nyter jeg helgefrokosten alene. Martin pleier å jobbe sent, når har først skal jobbe lørdager, men i dag er det tidligvakt. Vi skal jo ut å spise, så var deilig at han fikk byttet seg til et tidligere skift, da jeg hadde bommet litt på fri helgen hans da jeg bestilte bord. Woops! Jaja, det ble nå en ordning, og det gjør meg egentlig ingenting å få morgenen alene akkurat i dag. Jeg skal jo vaske håret (noe som tar en evighet tro det eller ei) og litt andre ting, så hadde ikke blitt altfor mye tid sammen uansett. 

    Jeg kan ikke si at helgefrokosten min er noe storslått, men den er god, sunn og kjempe grei hvis man har litt å gjøre. Kjøleskaps grøt er en genial ide, da frokosten så og si er klar før man i det hele tatt har stått opp. Den lager nemlig seg selv over natten! Er ikke det smart? Så smart at jeg vil dele oppskriften med dere.

    NAM NAM!

    For å lage kjøleskapsgrøt med banan og blåbær trenger du:

     Halvkokt havregryn av ønsket mengde 

     Melk av ønsket variant 

     Vanilje essens eller vaniljesukker 

     Ferske blåbær 

     Banan (tilfører sødme om man ikke vil tilsette sukker) 

    Slik gjør du: 

    Kvelden før blander du havregryn, melk og vaniljeessens/vaniljesukker sammen i en beholder med lokk. La dette stå å godgjøre seg til dagen etter. 

    Mos banan og bland den inn i grøten som har stått natten over. Dryss på noen blåbær og server. Så enkelt! Du kan selvfølgelig bytte ut banan og blåbær med andre frukter og bær, og på den måten blir det aldri kjedelig. 

     

    Ha en fantastisk lørdag 

  • 28.01.2017 kl.11:25
  • mat
  • 6 kommentarer
  • Det er viktig å sette av tid til hverandre

    • 27.01.2017 kl.07:38

    Da er det helg, ikke at jeg tror jeg behøver å fortelle dere det, men nå er det i hvert fall sagt. Jeg håper dere har masse morsomme planer, og skal oppleve noe dere gleder dere til. Det skal i hvert fall jeg, og det vi skal har jeg sette frem til lenge.


    Jeg og Martin skal ut å spise en 10 retters på Statholdergaarden. Denne restauranten tror jeg Martin har snakket om siden vi ble sammen, så følte det var på tide å sette av en kveld. Jeg var der i høst sammen med jobben og måtte dessverre dra hjem midt i middagen, da Martin som var hjemme med William ble dårlig. Maten jeg rakk å spise var kjempe god, så gleder meg virkelig til å komme meg gjennom hele menyen denne gangen og da også sammen med min kjære. 

    Det er viktig at vi setter av tid til hverandre, da dagene her hjemme lett dreier seg om William og nesten bare han. Det er ikke sånn at vi ikke har tid til hverandre, men det blir ikke hele kvelder hvor man kun kan fokusere på oss som mann og kone. I hvert fall ikke uten at man hører en lystig skravling gjennom babycallen. Det er koselig med lystig skravling altså, men når man prøver å ha en romantisk kveld med film og noe godt til kvelds, så passer det liksom ikke helt inn^^ Jaja, nå får vi i en kveld i morgen og den skal nytes til det fulle. Glede! 

    Ønsker dere en fin fredag videre og en god helg!

  • 27.01.2017 kl.07:38
  • Hverdag
  • 6 kommentarer
  • Jeg gruer meg noe enormt!

    • 26.01.2017 kl.18:00

    Hei til dere!  

    Torsdag allerede! Dagene går unna når man har permisjon og hendene fulle. Det er deilig å ha noe å gjøre selvfølgelig, men noen ganger føler jeg at uka er over før den i det hele tatt har begynt. Jeg har som regel lagt små planer om hva jeg skal få gjort før ukas ende, men sånn som dagene flyr unna er det mer en halvparten som står igjen, når mandagen kommer. Men, men! Sånn er det bare^^




    Tiden går utrolig fort, og det er ikke lenge igjen til jeg står i uniformen min, tilbake på jobb. Jeg kjenner at det skal bli litt deilig, men også rart. Etter å ha vært borte over et år, så føles det litt som om jeg begynner på nytt. Det føles nesten som om jeg skal starte i ny jobb, bortsett fra at det ikke er like skummelt. Jeg jobber i fiskedisk, så det er en del kunnskap og praktiske ting jeg må kunne. Kunnskapen sitter greit heldigvis , men jeg er spent på hvordan filetering og andre praktiske oppgaver vil gå. Det tar nok ikke altfor lang tid før alt er inne i det, men jeg kjenner det litt i magen allikevel. 


    Fagprøven og forberedelsene til den er jo noe som også nærmer seg med stormskritt. Jeg gruer meg noe enormt! Samtidig er jeg motivert og tror nok at det skal gå bra. Jeg har flotte og flinke kollegaer som hjelper meg, så jeg skal klare å nå målet mitt. Innen året er om, skal jeg ha fiskehandler påskrevet på uniformen min. Det blir mye jobb, men verdt det til slutt. 

  • 26.01.2017 kl.18:00
  • Tanker
  • 8 kommentarer
  • Den førsten natten alene!

    • 25.01.2017 kl.16:30



    William sov alene for første gang natt til mandag, eller ikke alene, det blir feil å si. Men på eget rom! Det gikk kjempe fint og jeg hørte ikke en lyd før klokken ni på morgenen. Jeg mistenkte at det skulle gå helt fint, men at jeg ikke skulle høre noe form for klaging eller sutring i det hele tatt, trodde jeg ikke. 

    Luna som sover inne hos oss syntes vel og merke ikke det var noe stas at William "flyttet" ,og stod utenfor rommet hans og pep flere ganger i løpet av natten. Luna er en snill hund og jeg er ganske sikker på at hun aldri ville gjort han noe, men hund og barn skal alltid være sammen under oppsyn. Så jeg måtte be henne pent om å komme å legge seg inne på soverommet vårt. Hun elsker jo William og vil helst være der han er, så det var ikke en enkel oppgave, men hun gikk motvillig med til slutt^^

     



    De to siste nettene har gått like bra og det virker som William også trives med å sove på eget rom. Han slipper å bli forstyrret av foreldre som må hente noe på soverommet etter leggetid, som må på do om natten, eller den forferdelig alarmen til Martin på morgenen. Jeg skulle ønske jeg slapp unna den jeg også, og man skal ikke se bort ifra at jeg flytter inn på rommet til William etterhvert... Neida... Joda^^ 

    Det viktigste er at William får ro og at han lærer seg å sove på et annet rom enn våres. De tre første nettene har gått kjempe fint, så satser på at det fortsetter. 

    Nå skal jeg snart videre på kaffedate med en venninne. Glede!:) Håper dere har hatt en fin dag og at den fortsetter å være det.

     

  • 25.01.2017 kl.16:30
  • Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Du skal ikke få ødelegge dagen min!

    • 24.01.2017 kl.17:30

    Du skal ikke få ødelegge dagen min! Ikke du som snakker før du vet, du som ikke kan behandle folk med respekt, du som sier din mening, men nekter å høre på andre, du som oppfører deg alt annet enn en voksen, du som gjør meg så oppgitt, skuffa og forbannet.



    Det er utrolig hvordan noen mennesker tillater seg å snakke til andre. Det er utrolig hvordan disse menneskene setter seg fast i tankene og livnærer seg på alt det positive. Jeg kjenner at jeg blir sint, sint fordi jeg lar dem ødelegge dagen min og sint fordi jeg ikke tør å si ifra. Hvorfor skal noens dårlig dag eller holdning påvirke meg og hvordan jeg har det? Og ikke minst  de rundt meg? 

    Jeg lar sjeldent sure, ukjente mennesker bry meg og som regel klarer jeg å riste av meg negativiteten deres ganske fort. Men i går var det noe som klamret seg fast og jeg satt igjen med en følelse jeg ikke kjenner på så ofte. Misnøye!

    Jeg ønsker ikke å gå for dypt inn på saken av hensyn til de involverte, men jeg kan si så mye som at min familie og meg ble snakket til på en måte ingen skal finne seg i. Behandlet dårlig og med null respekt av en som kaller seg leder på en arbeidsplass. Jeg er lei meg fordi min familie har lagt igjen mye tid og innsats på dette stede, men belønnes med umoden oppførsel. Sånn skal det ikke være.



    Sånne mennesker trenger å høre det, spesielt når de jobber på et sted hvor det kommer menneske med alle slags etniske bakgrunner, erfaringer og liv. Det er ikke alle der som takler en slik måte å bli pratet til og håper virkelig ikke at andre har måttet oppleve denne lederen sånn. 

    Jeg kjenner det er godt å få det ut, godt å få satt ord på det. For meg kan kanskje dette sette en strek og jeg kan fokusere på noe annet en handlingen til et enkelt menneske. Men jeg håper denne lederen tenker seg om i ettertid og behandler mennesker fremover på en litt mer voksen og hyggelig måte. 

    Ha en fantastisk tirsdagskveld og kose dere masse! Og ikke la noen tråkke på dere eller behandle dere på en dårlig måte. Dere er verdt så mye mer!

  • 24.01.2017 kl.17:30
  • Tanker
  • 11 kommentarer
  • Tar jeg den kanskje for langt?

    • 23.01.2017 kl.19:00



    Jeg er veldig opptatt av at William skal ha det bra, og det er jo ganske naturlig med tanke på at jeg er mammaen hans. Jeg gjør alt jeg kan for å gi han det han trenger og ønsker, men noen ganger tar jeg den kanskje for langt? 

     

    Jeg føler nemlig at det er min oppgave å sørge for at han aldri kjeder seg. Jeg skal alltid være morsom, og ha oppmerksomheten på han. Selvfølgelig skal jeg passe på han og ta vare på han. Men skal jeg leke med, snakke med, kose med, dulle og dille med hele tiden? Og har han egentlig behov for å bli underholdt til enhver tid? Jeg føler det dessverre sånn. Jeg velger å si dessverre, da det å ha dårlig samvittighet fordi jeg velger å gjøre noe annet enn å leke eller kose med han, blir ganske slitsomt over tid. Jeg tror jo heller ikke innerst inne at han har noe vondt av å leke på egenhånd, men den dårlig samvittighet er vanskelig å gi slipp på.





    Han kan sitte i stolen sin eller ligge på teppet og pludre, helt tydelig fornøyd. Allikevel føler jeg at jeg må finne på noe for å underholde han, noe han ikke uttrykker at han egentlig trenger. Jeg koser og styrer, når jeg egentlig kunne tenke meg å få unna litt husarbeidet og gjort ting som trenger å bli gjort. Ikke misforstå, jeg elsker å kose med William, men når han ikke uttrykker misnøye og faktisk ser ut som han trives i sitt eget selskap, skulle jeg ønske jeg kunne gjøre andre ting med god samvittighet. Hvorfor det er sånn, vet jeg ikke? Men håper det gir seg etterhvert, for dårlig samvittighet er ikke noe særlig. 

     


    KOSER SEG MED BABYGYMMEN!

    Ha en strålende mandagskveld!

  • 23.01.2017 kl.19:00
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Jeg hadde aldri klart meg uten!

    • 22.01.2017 kl.14:03

    Min nære familie har alltid vært viktig for meg og jeg tenker ofte på hva jeg skulle gjort uten dem. Nå som jeg har blitt mamma så er de litt ekstra viktig. De er ikke bare besteforeldre, tanter og onkler, men også en støtte når jeg trenger hjelp eller avlastning. Det er heller ikke vanskelig å be om hjelp, for svaret er stort sett ja og det setter jeg så utrolig stor pris på. 


    William er en veldig rolig gutt og jeg opplever sjeldent gråting. Selvfølgelig gråter han når det er noe han vil eller trenger, men utover det er det veldig lite lyd som kommer fra han...bortsett fra skravlingen hans da^^ Selv om jeg opplever det å være mamma enklere enn jeg trodde, så trenger jeg fortsatt hjelp fra de rundt meg. Om det er å passe William eller bare hjelpe meg med det daglige stellet. Jeg har jo ryggen min og den har som alt annet, gode og dårlige dager. Det er derfor veldig deilig å da kunne ta en telefon til mamma og få litt assistanse. Der er det som regel to tanter som også gjør en innsats for å ta vare på meg og William. Det samme opplever jeg med svigerfamilien min, når vi er der eller de er her. Det er med andre ord mange rundt som ønsker å være her for oss.



    Jeg har ikke bare familie som stiller opp, men gode venninner og kollegaer som tilbyr seg å hjelpe om det skulle være noe. Det er sjeldent jeg inviterer til besøk uten å bli spurt om det er noe jeg trenger. Selv om det som regel ikke er noe spesielt jeg har behov for, er det en deilig melding å få. Man føler seg rett og slett ivaretatt og tenkt på.


    Jeg er utrolig takknemlig for de menneskene jeg har i livet mitt, og kjenner at jeg skal gjøre en innsats for å gi tilbake det jeg selv får ,når de trenger det. Det er utrolig deilig å ha et sikkerhetsnett som kan ta oss i mot om vi skulle falle og at sikkerhetsnettet fungere så godt. 

  • 22.01.2017 kl.14:03
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • god mat og en god latter

    • 21.01.2017 kl.13:00

    God lørdagsmorgen alle sammen! Her startet dagen med en god frokost og litt mobilspill. Jeg visste ikke at det fantes spill til babyer, men det gjorde det visst. så nå har vi prøvd å lære oss hva grisen, hunden og kuen sier i et artig lydspill. Det er vel og merke ikke det mest avanserte, men moro for lille William.

    I kveld er vi invitert i middag til min bestevenninne og hennes kjære. Jeg har hørt rykter om at vi skal få sliders med mye godt til og kanskje det dukker opp en gulrotkake hvis vi er heldige. Jeg gleder meg i hvert fall veldig!

    Både jeg og Martin liker å lage mat, men noen ganger er det deilig å komme til dekket bord og maten klar. I hverdagen med en liten er det lett at vi tar den enkle løsningen. Kjenner det skal bli så digg med noe annet en pølse og lompe. Ikke misforstå, vi spiser ikke det hver dag, men det blir kanskje litt mer av det en før og som regel så har vi lyst på noe helt annet, vi bare orker ikke stå å kokkelere. Så hvis noen har forslag på noe som er godt og ikke tar for lang tid, så kom gjerne med det:) 

    Kvelden i kveld blir i hvertfall noe annet en  pølser og det ser jeg som sagt veldig frem til. I tillegg så kommer vi til to flotte mennesker som vi trives veldig godt sammen med og da er det jo ikke til å unngå at dette blir en bra kveld. Man kan vel egentlig ikke ønske seg mer enn god mat og en god latter sammen med gode venner. 






     






     




    Ha en fin lørdag og kos dere!

  • 21.01.2017 kl.13:00
  • Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Når amming ikke er like enkelt

    • 20.01.2017 kl.18:00

    Amming er et ord man hører mye av under graviditeten og etter fødsel. Jeg husker tiden på sykehuset etter fødselen som nesten litt slitsom på grunn av all snakket om amming. Jeg tror jeg fikk spørsmålet "hvordan går ammingen?" flere ganger om dagen og flere enn jeg ønsket å svare på. Jeg skal absolutt ikke klage, for jordmødrene på jobb er der for at nybakte mødre og fedre skal få den beste starten de kan få, og det er ikke noe vi skal ta for gitt. Men når ammingen blir til noe som gjør forferdelig vondt, så er ikke det enorme fokuset på det så lett å håndtere.

    Jeg ammer helt fint i dag, men med noen begrensninger her og der dessverre. Jeg synes det er fantastisk at lille meg kan gi William den næringen han trenger ene og alene frem til han er et halv år. Men i starten var jeg ikke så sikker på at det skulle gå så bra. 

    Såre brystvorter! Det gjorde så vondt at jeg ikke visste hvordan jeg skulle holde ut, men jeg visste også at det var min jobb å gi William mat. Forferdelig frustrerende å måtte bite tennene sammen for at lillemann skulle bli mett. Det gjorde det ikke lettere at jordmødrene fortsatte å fortelle meg at det ville gå over og at jeg bare måtte fortsette å amme. De kom med forslag om håndmating hvis det ble for ille, men det ville ikke William ha noe av. Talen var klar! Pupp, pupp og pupp!

    Det første vi gjorde da vi kom hjem fra sykehuset var å kjøpe en brystpumpe. Vi ble frarådet å gi flaske før det var gått tre uker siden han kunne bli sugeforvirret, men jeg orket ikke tanken på enda et måltid. Jeg kan med hånda på hjerte si at det er et av mine beste kjøp her livet, for en uke med pumping ga resultater og jeg kunne fortsette ammingen som normalt, hvert fall delvis. Men selv om det gikk bra med meg, tenker jeg mye på presset rundt det å amme og at vi kvinner skal gå gjennom tårer, svette og blod for å gi den lille mat. Selvfølgelig skal vi ikke kaste tanken om å amme ut av døra før vi har prøvd, men når det viser seg å innebære mye smerte eller at det rett og slett ikke er nok melk, er det slitsomt med et samfunn som nesten ser ned på dem som velger eller ikke kan amme. Med så gode erstatninger som vi har i dag så har det vel ingenting å si hva man velger. Det viktigste er at den første tiden med barnet sitt blir en god opplevelse og at den lille får mat. Det å grue seg til at barnet blir sulten fordi det gjør ufattelig vondt, eller fordi man står igjen å føler seg mislykket på grunn av for lite melk, kan virkelig ødelegge den tiden som skal være fylt med glede og forventning til det nye livet med den lille. 

    Jeg er fult klar over at morsmelk er det beste og det er ingen tvil om at det er sant. Men når man er i en situasjon hvor det å amme ikke er mulig eller man ikke vil av andre grunner så mener jeg at man må respektere det valget som er tatt. Jeg har skjev rygg og har over fem måneder funnet ut at å amme sittende ikke er noe for meg, da jeg rett og slett får vondt. Selv om jeg ikke bryr meg så altfor mye, kjenner jeg på en slags skam når jeg tar frem flasken ute blandet folk. En skam fordi jeg ikke kan slenge ut puppen og gi mat på samme måte som mange andre kan. Sånn skal det da ikke være! Jeg er ikke noen bedre, men sannelig ikke noen dårligere mor selv om jeg kun ammer liggende hjemme, og flaskemater ute. Jeg elsker sønnen min like høyt og gjør alt for ham. Dessuten er det lettere for Martin å delta mer aktivt det første året, når han også kan være med å bidra med matingen. Jeg kan få tid til meg selv, uten å måtte tenke på at jeg snart må amme igjen og Martin får mulighet til å få litt mer tid med William som vanligvis tilfaller til mor. 

     

  • 20.01.2017 kl.18:00
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • kvalitetstid med lillesøster

    • 19.01.2017 kl.19:00

    Jeg kjenner det er lenge siden jeg har tilbragt tid med lillesøsteren min Kamisa. Det var derfor veldig hyggelig at hun inviterte meg med på IKEA i går, for å kjøpe inn litt ting til den nye rommet hennes. Hun har nemlig flyttet hjemmefra og ønsker min hjelp til å innrede, og da stiller jeg selvfølgelig opp. Jeg har en liten interiørarkitekt i meg og elsker alt som har med dekor og interiørdesign. Uansett fikk vi med oss en god del og lagt en liten plan på hvordan vi skal gjøre det, når vi kommer så langt.

    Tema er strand/mindfulness eller beachy som vi gikk rundt å sa i går. Jeg tror det kommer til å bli kjempe fint, når vi får alt på plass og handlet inn det siste som trengs. Jeg gleder meg til å dele sluttresultatet med dere og høre hva dere synes. Det er utrolig gøy å få ta del i innredningen, da det å være kreativ er noe jeg elsker. Utover IKEA har jeg et par andre butikker jeg har lyst til å ta henne med i, for å finne dekor som kan sette prikken over i´en. Det er jo tross alt de små tingene som teller.

    William er selvfølgelig med å hjelper til og selv om det kun er med smil og lystig skravling, så kommer det godt med når to hoder prøver å bli enige. Ikea turen ble  veldig velykket og jeg håper det ikke blir så altfor lenge til neste gang jeg og min lillesøster tilbringer litt kvalitetstid sammen, og da ikke bare rundt det å innrede rommet hennes, men som venninner og søstre. 


     

     


     


     

     

     

     

     



    ha en fin kveld videre alle sammen

  • 19.01.2017 kl.19:00
  • Hverdag
  • 6 kommentarer
  • "Så vakker du er kjære!"

    • 18.01.2017 kl.19:24

    "Så vakker du er kjære" er noe jeg får høre ofte og uavhenging om dotten på hodet er sånn halveis eller tightsen er full av grøt. Jeg elsker og høre det, men skulle kanskje ønske at jeg stod litt mer til beskrivelsen noen ganger.

    Jeg og Martin lever i en hverdag hvor han går på jobb hver morgen og jeg er hjemme med William. Dagene mine inneholder gulp, bleieskift, gråting, bading, amming, grøt og ja alt som hører med i livet som mamma. Som regel står jeg opp og har en plan på hvordan jeg skal gjøre ting og hva jeg skal gjøre først. En del av denne planen er å sminke meg og ta på meg noe jeg føler meg fin i, slik at jeg er litt pyntet til Martin kommer hjem. Dessverre blir det sjelden sånn, da planen stort sett forandres ganske fort. Der var William sulten igjen, der må jeg skifte bleien på nytt, der gulpet han og plutselig har tiden flydd ifra meg og før jeg har rukket å dusje eller spise frokost, så er folk på vei hjem fra jobb. 



    Sminken bortprioriteres, dusjen er unnagjort på to minutter og jeg har funnet det første jeg fant i klesskapet som, som regel er en sliten tights og en kjedelig genser. Hele ideen om å føle meg fresh er satt til side og hele ideen om å være litt fin til Martin kom hjem er lagt på is.

    Vi har den hverdagen vi har og dessverre så har det blitt sånn at jeg kun pynter meg når jeg skal ut, på fest, møte venninner osv. Jeg elsker jo å sminke meg og føle meg fin, og jeg har ikke bare lyst til å pynte meg for de utenfor husets fire vegger, men også for Martin og ikke minst meg selv. Selv om vi lever sammen og er vandt til å se hverandre i koseklær, håret til alle kanter og så naturlig som du får det, så tror jeg det er viktig å pynte seg litt for hverandre. Jeg vet jo at jeg liker når Martin tar på seg en jeans og en litt fin skjorte og jeg vet at han liker meg når jeg sminker meg og ordner håret. Sier ikke at vi må gjøre det hver dag, men kanskje litt mer enn det vi gjør i dag. 

     



     

    Jeg snakker ikke om at man skal pynte seg  for partneren sin som en plikt, men pynte seg fordi man vil se fin ut for den andre og på den måten sette pris på den man er sammen med. Vise at man har satt av tid for å se bra ut kun for sin kjære. Selvfølgelig skal kosedressen også være en del av forholdet, for man trenger jo ikke imponere noen lenger. Men å vise at man bryr seg om hva den andre fortsatt synes selv om man har vært sammen lenge, tror jeg er viktig! 

  • 18.01.2017 kl.19:24
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • "glemme" tiden

    • 17.01.2017 kl.12:00

    Fem måneders kontrollen gikk greit! Vekten til lille William hadde flatet litt ut denne gangen og det er tydelig at han trenger litt mer en bare melk. Han har også vært litt småspist de to siste ukene på grunn av hosten, men trodde ikke at det skulle slå sånn ut. Han har jo vært blid, fornøyd og aktiv som før, så har jo ikke vært noen indikator på at han har fått for lite mat. Kanskje det at han får tenner også påvirker matlysten hans? Jeg vet faktisk ikke og heller ikke hvorfor han ikke har gått opp i vekt som han skal. Men det er jo derfor vi har disse kontrollene, slik at man kan følge med å sette i gang tiltak hvis noe skulle dukke opp sånn som nå. Så nå blir det mating etter klokken og ikke når han selv sier ifra. 

    Vaksinene gikk kjempe fint denne gangen også. Litt gråting med en gang, men tok ikke lang tid før han var klar for å leke med helsesøster igjen. Utover vekten utvikler han seg som han skal og som jeg har skjønt så er det flere som henger etter med vekten. Vi møtte nemlig en ny lekekamerat i dag, da vi satt å ventet de 20 min man må vente etter en vaksine, og han også hang litt etter ble vi fortalt. Det var så koselig å se at William ble så glad for å se en annen baby og at det fantes andre små som var interessert i å leke med han og ikke bare vi voksne. Han skravlet og utforsket leker sammen med det nye bekjentskapet og det så ut som begge hadde det gøy. Han andre var vel og merke litt eldre en William og kunne sitte å leke helt på egenhånd, men med litt hjelp fra Martin var William like mye med. Vi ble lenger en de 20 pålagte minuttene, for så gøy som vi hadde det glemte vi av tiden litt. Men det å leke og få nye venner er viktig, så vi kommer nok til å "glemme" tiden flere ganger enn bare denne.

    Jeg bekymrer meg egentlig ikke så veldig mye for vekten hans, men håper jo at den vil øke slik den skal. Selv om det ikke er verdens undergang at man ligger litt under gjennomsnittet, så er det noe vi ønsker å unngå. Jeg krysser fingre og ben for at vekten er back on track på neste kontroll. Tenk da er han blitt et halvt år allerede 

     

     

     

  • 17.01.2017 kl.12:00
  • Hverdag
  • 4 kommentarer
  • ny uke!

    • 16.01.2017 kl.09:00

    I dag begynner en ny uke og den starter med fem månederskontroll på helsestasjonen for lille William. Vi skal til helsesøster å ta vaksiner og så sjekke at han utvikler seg som han skal. Til nå har han fulgt kurven sin som ønsket, så regner med at han fortsetter med det:) Blir spennende å se hvor mye han veier og har vokst denne gangen. 

    Jeg gleder meg ikke akkurat til vaksinene, men gikk veldig greit forrige gang så tror vel det skal gå bra denne gangen også. Han griner litt og så er smilet på plass igjen. Jeg liker forsåvidt å dra på kontroll, for vi får som regel veldig positive tilbakemeldinger og nå som vi har hatt noen uker med hoste og dårlig søvnkvalitet, så er det godt med litt god feedback. Han er jo så skjønn også, så sjarmerer vel helsesøster i senk som vanlig.

    Siden vi skal ta vaksiner i dag og det kan medføre litt feber så tar jeg og William det helt med ro i dag. Kanskje det blir en liten trilletur hjem fra helsestasjonen, men utover det blir det å sysle her hjemme. Forrige gang gikk det fint og vi unngikk feber, men siden agendaen er tom i dag uansett så holder vi aktivitetsnivået lavt. 

    Det passer meg fint da denne ryggen min ikke har lyst til å gi meg noen pause virker det som. Jeg gir ikke opp håpet om at den skal bli bra og jeg skal komme meg til behandling, men jeg kjenner at det engster meg litt. Hvordan skal dette bli fremover? William blir jo bare tyngre og jeg kan ikke løfte han så mye som jeg har gjort tidligere. Han har det fint i vippestolen eller når han leker med babygymmen sin, men skulle gjerne følt at kroppen spilte på lag med meg, slik at jeg kunne løfte han mer. Liker det svært dårlig, når kroppen min setter begrensninger jeg selv ikke ønsker. Jeg vet jeg må trene og fokusere på ryggøvelser, men jeg føler at hverdagen som mamma tar mye tid og krefter. Jeg er jo ikke et menneske med mye energi på lager så når det er tomt,så er det tomt. Derfor er det lett at trening og øvelser blir bortprioritert. Jeg vet at det er dumt og tror vel at jeg bare må se litt lenger inn i fremtiden og innse at jeg bare må sette av tid til kroppen min. Jeg må jo nesten ta vare på meg selv, hvis jeg skal klare å ta vare på de rundt meg. Det fortjener de som står meg nær og ikke mint meg selv.

    Martin og jeg har gjort en halvveis avtale om at han skal hjelpe meg med treningen, da jeg så smått har begynt å finne motivasjonen, men ikke har peiling på verken det ene eller det andre av apparater og muskelgrupper. Ryggøvelsene mine får jeg fra fysioterapeuten (må bare huske å spørre om en gjennomgang nesten gang), men trening utover det må jeg stå for selv. Jeg har aldri vært noe særlig interessert i det å trene, men nå som kroppen krever det, må jeg fokusere på å gjøre det riktig og å faktisk gjøre det. Der håper jeg Martin kan være en motivator og dele det han kan. Men frem til jeg har vært til behandling, får litt intensive trilleturer være nok:)

     

     



    Håper alle får en strålende mandag! 

  • 16.01.2017 kl.09:00
  • Hverdag
  • 4 kommentarer
  • fem måneder!

    • 15.01.2017 kl.11:11

    I går var det akkurat fem måneder siden William kom til verden. Den startet med et smil som alltid. Skravlingen hans kan vekke enhver, men det er nå den beste vekkerklokka jeg vet om. Flyalarmen til Martin er jeg ikke noe fan av. Har man en tøff morgen fra før av, kan jeg love deg at den gjør alt verre. De som har IPhone, skjønner nok hva jeg prater om^^

    Endelig har hosten til William begynt å gi seg og jeg kunne telle på en hånd hvor  mange ganger han hostet i går, og i dag har det foreløpig vært stille. Det er deilig å bli ferdig med den, for det er tydelig at den lille kroppen hans er sliten og lei. Dessuten betyr det at vi kan sette i gang med litt flere turer ut enn det har vært de siste ukene. Formen min holdt seg bra i går også, så nå er det bare fryd her hjemme ... eller nesten da. Ryggen min må jeg jo gjøre noe med, men slipper i hvert fall å være svimmel og kvalm i tillegg. Det er noe av det verste jeg vet!

    I natt har jeg sovet hos pappa. Det ble sent i går kveld, og siden jeg hadde det jeg trengte der, så ble jeg like gjerne natten over. Med min vonde rygg, var jeg ikke noe særlig lysten på å trille hjem sent på kveld med hund i kulda. Da fristet heller sovesofaen. Så nå sitte jeg hos pappa og tar en kaffe før jeg setter snuten hjem igjen. 

    I dag skal jeg og Martin prøve å få tatt noen bilder. Skjønner jo ikke så altfor mye av kameraet mitt ennå, så det blir moro å sette av litt tid til læring og utforsking. Martin kan litt mer en meg, så vi skal ha et lite kurs, slik at jeg kan få utnyttet kameraet mitt bedre. Det er ikke alt han kan heller, men litt mer kunnskap er bedre enn ingen. 

     

    Ha en god søndag!:)

  • 15.01.2017 kl.11:11
  • Hverdag
  • 0 kommentarer
  • skjerpings!

    • 14.01.2017 kl.12:28

    I går følte jeg meg dårlig! Jeg var svimmel, kvalm og uvel. Det føltes rett og slett som om lufta hadde gått rett ut av meg og det som kalles energi var ikke-eksisterende. Jeg klarte å holde meg på beina å gjøre det jeg skulle, men kjente at jeg måtte legge inn litt ekstra for å få det til. Mamma måtte jeg være uansett! Heldigvis har jeg en snill mann som passet på meg og når han var på jobb, har jeg en flotte mamma som stilte opp når jeg trengte det og kunne gi meg litt avlastning.

    Kjenner at jeg mistrives i sånne situasjoner. Som mamma føler jeg at jeg må ha en viss energi hele tiden for å sørge for at William har det bra og at han har det han skal. Jeg klarer på mystisk vis å hente frem energien som trengs, men det føltes som om jeg må dra to tunge stener etter meg for å klare det.

    Jeg mistenker at det kan ha hatt noe med min påviste jernmangel å gjøre. Jeg hadde i hvertfall alle symptomene på plass. Noe sier meg også at jeg kanskje burde ha tatt en test og sjekke om det å ta jern piller holder mål. Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke har vært så flink til å ta de, de siste ukene, så kan jo hende at jeg fikk svi for det nå. Jeg anser meg selv om som smart, men kanskje ikke på alle områder, ikke når det kommer til det å ta pillene mine i hvertfall. Skjerpings! 

    I dag skal jeg opp til pappa mens Martin er på jobb. Senere skal Martin på et mildt sagt, forsinket julebord hvis jeg ikke blir dårlig igjen og trenger han hjemme. Jeg har ikke noe lyst til å stå i veien for at han skal ha det gøy, men han var ganske klar på at trengte jeg hjelp, skulle jeg ringe og han kunne droppe hele julebordet om nødvendig. Han ville heller se til meg enn å engste seg på fest. Nå er formen vel og merke veldig mye bedre etter en natt med god søvn, så krysser fingrene for at det forblir sånn. 

    Jeg har jo gledet meg til å besøke pappa i dag også, da det er stund siden jeg besøkte han sist. Han fikk en hybel komfyr av oss i julegave, da den gamle var sliten og eldre en meg^^ Jeg vet den er på plass, men blir spennende å se den i bruk. Sjekke om det vi har kjøpt til han faktisk funker og så håper jeg jo at han kanskje lager middag til meg^^



     

  • 14.01.2017 kl.12:28
  • Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Alt er ikke som før

    • 13.01.2017 kl.16:00

    Nei, alt er ikke som før. William har blitt mer grinete og er ikke alltid i like godt humør som tidligere. Det har blitt veldig tydelig den siste uken. Jeg følte meg først litt hjelpesløs, da jeg skjønte at det var noe som hadde begynt å plage han, men følte at jeg ikke fikk gjort noe med det. Kanskje han var lei av å hoste? kanskje han hadde vondt? Jeg ble ikke helt klok. For to dager siden oppdaget jeg noe som satte alt i et annet lys og fikk mammahjerte til å smile. Det som i utgangspunktet var en bekymring ble til glede. Tenner!

    De har vel og merke akkurat kommet til overflaten, men de er på vei. Selv om det klør og kanskje er litt ubehagelig å få tenner og jeg helst vil at han skal smile og være fornøyd hele tiden, så er det hvertfall ikke noe å uroe seg for. Det å få tenner må han igjennom, så får jeg heller sørge for at det alltid er en kald og god bitering tilgjengelig. Jeg har også skjønt at det ikke er uvanlig at de kan bli litt syke når tennene melder sin ankomst og det kan jo kanskje forklare den stygge hosten.

    Det er så moro å se utviklingen og så er det så overraskende hvor fort det går. Jeg føler at han ble født i går og skjønner virkelig ikke hvor denne tiden blir av. Det er ikke lenge til han skal begynne i barnehagen hvis det fortsetter sånn her^^ Vi har i hvertfall søkt barnehageplass, så håper jeg at vi får plass der vi ønsker. Siden vi verken har bil eller lappen (forhåpentligvis har jeg lappen), så hadde det vært greit med en av barnehagene som ligger rett ved siden av oss, men vi får se hva det blir til, til høsten. Krysser fingrene!

    I dag jobber Martin sent og jeg føler egentlig veldig lite for å tilbringe fredags kvelden alene. Det blir derfor en tur opp til mamma for en kopp te og litt hvile. Selv om jeg er 26 år, er det alltid godt å bli litt ivaretatt når man er syk. Finner fort det indre barnet mitt når halsen er vondt og formen laber^^

     

     

  • 13.01.2017 kl.16:00
  • Hverdag
  • 3 kommentarer
  • Vet dere hva?

    • 12.01.2017 kl.10:16

    Jeg tror det står "mestringsfølelse" i hele panna mi. Kjøretimen i går gikk jo så bra og motivasjonen er på topp. År 2017 er året jeg skal ta lappen og denne gangen er det ikke bare noe jeg sier. Jeg ble også veldig positiv overrasket, da mye av det jeg lærte forrige gang fortsatt satt, da må jeg ikke begynne helt på nytt:)

    Det er så deilig å kjenne at jeg får til noe og at jeg får en god energi av det. Det gir virkelig en liten boost å mestre noe, selv om det er et stykke igjen til målstreken. Det gjør heller ikke noe at kvelden ble avsluttet på latter med et show som etter min mening var veldig morsomt. Familiegreier het det og handler om alt grumset som ligger under overflaten hos en familie. Jeg storkoste meg og det blir ikke siste gangen jeg setter mine føtter innenfor dørene deres:) 

    I dag skal jeg ligge rett ut. Til tross for behandlingen hos fysioterapauten på tirsdag er ikke ryggen noe bedre og jeg sliter med å sitte oppreist til tider. Veldig upraktisk med en liten en i hus, men med vippestolen så løser det seg ganske greit:) Jeg gleder meg til en avslappet dag, for ved siden av ryggen, så er jeg ikke helt i toppform heller og da er det på tide å roe litt ned. I går skjedde det mye og det var veldig gøy, men jeg kjenner i dag at jeg kanskje burde ha tatt det litt mer med ro. Derfor camper jeg i sofaen med puter, pledd og alt godt jeg kan finne i skapet^^

     

     

     

  • 12.01.2017 kl.10:16
  • Hverdag
  • 2 kommentarer
  • girls only

    • 11.01.2017 kl.10:00

    I går var det på tide å bestille legetime til lille William. Han har snart hostet i en uke og selv om formen har vært fin og det har blitt litt bedre, kan han ikke fortsette å hoste sånn. Jeg er nok ikke den som løper til legen med en gang, men jeg har sunn fornuft og i går sa mammahjerte at noe måtte gjøres. Det var heldigvis ikke en bakteriell infeksjon, men da er det heller ikke annet som blir gjort en å vente på at det skal gi seg. Virus er noe herk og spesielt fordi det ikke er noe å få for det. Jeg håper virkelig at hosten gir seg snart for å hoste sånn over tid er ikke noe godt!

    Etter legetimen ble det vafler og kanelboller sammen med to god venninner. Luna ble også med på lasset, hun elsker jo å dra på besøk. Der er det som oftes noen som vil gi henne litt av oppmerksomheten som for tiden går til lille William. En liten vaffel bit ble det attpåtil , så hun burde være fornøyd:)

    Som regel går skravla i et når vi møtes og det var ingen unntak denne gangen heller. Jeg elsker når jeg kommer meg ut eller på besøk å får være sammen med venninnen mine og pratet om ting vi jenter liker å prate om. Jeg kan prate med Martin om mye, men det er noen ting som er girls only^^ William er selvfølgelig med og sjarmerer dem i senk hver gang 

    I dag er dagen hvor min første kjøre time på veldig lenge skal gjennomføres. Jeg glemte kanskje å nevne det at jeg har prøvd meg på kjøretimer før, men rett og slett datt ut da jeg ikke hadde energi til overs, så jeg anser dette som min første allikevel. I hvertfall den første hvor jeg faktisk har et håp om å nå mål. Jeg grugleder meg. Gruer til å begynne og gleder meg til å være ferdig. Jeg håper det  går bra!:)

    Senere i kveld har mamma invitert meg med på latter, mens den litt eldre lillesøsteren min ser til William. Tror ikke jeg og mamma har vært ute sånn før, så det blir koselig. Gleder meg 

     



     

    Lua litt på snei:)

  • 11.01.2017 kl.10:00
  • Hverdag
  • 1 kommentar
  • Hjelp jeg har bestilt meg kjøretime!

    • 10.01.2017 kl.10:00

    Hjelp jeg har bestilt meg kjøretime! Hvordan skal dette gå? Jeg er jo egentlig livredd for å kjøre, eller for å kjøre på noen er vel mer riktig å si. Jeg vet jo at det er på tide og nå som jeg har fått barn har behovet for bil og det å kunne kjøre den begynt å øke. 

    Jeg gruer meg skikkelig og er redd for at jeg er en av de som må ha 100 kjøretimer før jeg er i nærheten av førerprøven. Jeg tror egentlig ikke det, men siden en av pakkene kjøreskolen tilbyr inneholder 6 kjøretimer, 2 trinnvurderingstimer, sikkerhetskurs på bane, sikkerhetskurs på vei og så førerprøven, kjenner jeg at jeg blir litt stressa. Jeg tror ikke jeg er klar etter kun det. Jeg forstår meg på clutch, gass og brems, men å få bilen til å gli behagelig over veien, er absolutt ikke på plass. Jeg klarer liksom ikke å se for meg selv kjøre heller.

    Det jeg må jobbe mest med er frykten for å kjøre. For hvis det er noe som er til hinder, så er det, det. Hva skal jeg si den dagen William lurer på hvorfor vi må ta bussen, mens alle de andre foreldrene kjører barna sine dit de skal? "Nei, du mamma turte ikke å ta lappen". Hva hvis vi må på legevakten i en hui og en hast og i stede for å hive oss inn i bilen, må vi vente på taxi. Nei, lappen må jeg skaffe meg.

    Jeg tar ikke bare lappen fordi jeg har behov for den, men fordi jeg har lyst. Jeg har lyst til å kunne dra på bilferie i Norge når William blir større og jeg har lyst til å dra på harry handel uten at det må passe for enten mamma eller pappa. Jeg har lyst til å sette toppen på kransekaka av min egen selvstendighet og fullføre førerprøven med bestått. Jeg har lyst til å føle at jeg mestrer noe jeg er redd for. Jeg har lyst til ta en sjanse og ikke hele tiden leve i det trygge fordi jeg frykter veien til målet. Jeg må begynne i det små og første må jeg komme meg igjennom min første time, men så skal jeg nok klare å bevise for meg selv at det ikke var så skummelt som jeg først trodde.

    Ønske meg lykke til:)

     

     

    Leker i det lille som er av snø hos mamma.


  • 10.01.2017 kl.10:00
  • Tanker
  • 7 kommentarer
  • Det skjer ikke ofte...

    • 09.01.2017 kl.09:08

    ...Men det skjer. Jeg klarer å snike meg ut av soverommet uten at noen våkner og jeg får en liten time for meg selv på morgenen. Det er så deilig å bare kunne være for seg selv og roen, ingen andre lyder en jeg selv som tenker. Jeg vet at om ikke lenge er det en liten en som krever min oppmerksomhet så det å få den tiden er jeg så takknemlig for. Jeg kan leve lenge på en kopp kaffe og en time i morgenkåpe skjønner dere. 

    De dagene hvor jeg får en sånn start, er det fint lite som vipper meg av pinnen. Jeg er nemlig den typen som kan gjøre små problemer gigantiske om behovene min for søvn eller tid alene ikke dekkes. Det er en dårlig greie, men jeg velger å tro at jeg har så mye annet godt å tilby at en dårlige egenskap fra eller til for gå, vi har jo alle noe vi er mindre stolt av.

    Mange tenker kanskje at som mamma, så er det veldig lite ideelt å la seg frustrere av små bagateller når man får for lite søvn, eller man ikke får være alene. Det skal jeg si meg enig i, det er absolutt ikke det beste utgangspunktet og jeg skal ærlig innrømme at jeg var redd for hvordan jeg skulle takle det. At jeg skulle klare å ta var på sønnen vår tvilte jeg ikke noe på, men om jeg klarte å holde de negative tankene mine om meg selv unna, når disse bagatellene dukket opp, var jeg mindre sikker på. Jeg har ikke alltid lyktes i å holde de på avstand, men sammenlignet med tidligere, så er det mye mindre. 

    Etter at jeg ble mamma har jeg følt meg sterk. Sterk fordi jeg har fullført et ni måneder langt og tungt svangerskap. Jeg har bragt sønnen vår trygt til verden og blitt den beste mammaen jeg kan være. Alle sier han er så fornøyd og blid og selv om de ikke sier det direkte, tar jeg det som et komplement på at jeg og Martin gjør noe riktig. Jeg er stolt av jobben jeg har gjort og det jeg trodde skulle være en utfordring har jeg tatt på strak arm. Akkurat nå føler meg som en superhelt med blå ringer under øynene, håret til alle kanter, klar til å møte enhver hindring. Det trengs ikke noen fancy drakt eller en spesiell styrke, morgenkåpe og en kaffekopp holder i massevis.

     

  • 09.01.2017 kl.09:08
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • bryllupet del 1

    • 08.01.2017 kl.20:59

    Det er over et halv år siden jeg og Martin sa ja til hverandre og jeg hadde en av de beste dagene i mitt liv. Foreløpig er det ikke noe som slår den dagen William kom til verden, men bryllupet kommer ikke langt bak. Jeg husker det som en dag med mye forventninger, nerver og glede. Jeg var høygravid og hadde bekkenløsning, så jeg var selvfølgelig veldig spent på hvordan dagen skulle bli i forhold til det, men jeg husker det som en dag som jeg klarte å nyte til det fulle. 

    Det er utrolig at jeg klarte å sove noe i det hele tatt natten før, så nervøs jeg var. Jeg sov hos min mor, da sminke og hår skulle ordnes der. Martin og hans familie ordnet seg hos oss. 

    Jeg våknet opp med en blandet følelse av glede og vemod. Dagen vi hadde planlagt i mange måneder var plutselig der og selv om den så vidt hadde begynt, så kjente jeg at det kom til å bli rart og litt tomt at dagen etter skulle alt være over. Denne følelsen ble raskt tatt over av nerver etter som en etter en av oss kom oss opp dagen virkelig satte i gang. Det var en spesiell stemning, en mix av litt dårlig tid og sommerfugler i magen. 

    De som skulle ordne sminke og hår dukket opp som avtalt og to timer senere var jeg klar. Da hadde min beste venninne og forlover som skulle være forlover sammen med min lillesøster, dukket opp sammen med et vennepar av meg og Martin. De stilte opp som sjåfør og med brudebil. Den hadde de pyntet så fint og jeg husker det var så synd at den falt av på vei til kirken, men regn tålte den dessverre ikke. 

    Da vi ankom kirken, var vi redde for at ikke alle hadde kommet på plass. Så vi ble stående å vente litt bortenfor, mens den ene venninnen min løp bort for å høre om kysten var klar. Det var den og synet av min far som ventet på meg satte i gang pulsen og det slo meg plutselig at når jeg kom ut igjen fra kirka så var jeg gift, Martin sin kone. Det neste jeg husker er presten som ber meg om å puste og kirkedørene går opp. 

    Nå må jeg ikke snuble tenkte jeg og heldigvis gikk veien opp til alteret uten problemer. Jeg var sikker på alle kunne se at jeg skalv, men fikk høre i ettertid at ingen kunne se hvor nervøs jeg var. Enda godt var det, for jeg selv følte at jeg skalv verre enn et aspeløv^^ Vel fremme ventet Martin, hans forlover og mine. Jeg husker det var vanskelig å se på de andre, for jeg kjente at da ville tårene trille. I ettertid skjønner jeg ikke hvorfor jeg ikke bare kunne la det skje, men jeg var vel så oppslukt i å ikke gjøre feil, så jeg følte det vel tryggest å la vær. Dumt kan du si, for det er ikke noe som er mer naturlig ved et bryllup en følelser og om man skulle gjøre feil så gjorde man en feil da. Det viktigste var jo at vi ble gift og det ble vi. 

    Etter en morsom tale fra presten fulgte seremonien som vanlig og etter en drøy halvtime kunne jeg og Martin gå ut som rette ektefolk. Jeg har aldri hatt så mange sommerfugler i magen og glede i kroppen som da, bortsett fra da lille William meldte sin ankomst. Jeg er ganske sikker på at det var disse sommerfuglene som gjorde at jeg holdt ut det som nå skulle skje. 

     

    foto: Mia Tåsåsen

     

  • 08.01.2017 kl.20:59
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • ja takk, en gang til!

    • 08.01.2017 kl.11:12

    Vi rakk det! Vinmonopolet altså, så hvitvinsbraisert lammeskank ble det. Ved siden av var det små stekte poteter, pastinakk pure, gulrøtter, sellerirot, en fantastisk saus og stekt rosenkål. For de som ikke kjenner meg er stekt rosenkål noe av det beste jeg vet. Vet det er mange som er enig med meg og mange som ikke kan skjønner hvorfor. 

    Det er lenge siden jeg har spist noe så godt, generelt veldig lenge siden vi har hatt en helg med så mye god mat. Jeg klager ikke og håper at det ikke blir så altfor lenge til neste gang. Det vi har spist de to siste dagene er ikke akkurat billig kost, så det er kanskje greit at det ikke skjer for ofte, men det trenger ikke gå så lang tid som det har gjort denne gangen. Sånne kvelder med familien vil jeg ha flere av i 2017 

    Dagen i går begynte som tidligere nevnt litt brått, da vi klaret å sove overraskende lenge. William pleier ikke sove lenger enn ti, elleve, men i går våknet han ikke før halv ett! Han våknet blid som bare det og det skjønner jeg jo godt, når han så ansiktsuttrykket til moren sin som innser at  familien Davidsen Nygaard plutselig har dårlig tid^^  Jeg satte i gang med morgenstellet til William og hoppet i dusjen, Martin gikk ut med Lunamor og plutselig sto vi klare på bussholdeplassen. Jeg vil klappe oss på skulderen for den, for tror ikke vi har vært så effektive og raske før^^

    I det vi gikk inn døren til Storo senteret kom jeg på hvorfor jeg sverget på at jeg skulle holde meg unna på lørdager. Mennesker over alt, så mye mennesker at det var vanskelig å komme seg frem. Etter en tur på vinmonopolet, en pølse og to boller senere, sverger jeg på nytt at jeg ikke skal sette min fot på et kjøpesenter på en lørdag igjen. Tror du jeg klarer å la vær? Det tror ikke jeg.

    Vel hjemme fikk jeg og Luna oss en fin lørdagstur i Bekkedalen, mens Martin stod hjemme å kokkelerte. Vi kjøpte en Marius genser til henne første vinteren vi hadde henne og jeg glemmer litt hvor fin hun er i den. Vi får en del oppmerksomhet både fra folk uten og med hund når den er på. Mamma sin flotte Luna

    Kosekvelden vil jeg si ble veldig vellykket og jeg hadde en veldig fin lørdagskveld med min lille familie. Ja takk, en gang til:)

     

     

     

     

    Er hun ikke søt i genseren sin?:)

     

     

     

     

    Kokken smaker på varene^^

     

     

     

     

     

     

    nam nam!

     

    Håper alle hadde en like fin kveld som jeg hadde og ønsker dere en fantastisk fin søndag!

     


     

  • 08.01.2017 kl.11:12
  • Hverdag
  • 1 kommentar
  • tise

    • 07.01.2017 kl.16:00

    Jeg har skaffet meg en konto på en app som heter Tise og ble helt overrasket over hvor enkel den var å bruke. For de som ikke vet hva det er, er det en app hvor man kan selge klær, interiør og annet moro man selv ikke trenger lenger, men andre kanskje ha bruk for. Det som også er veldig fint med denne appen, er at du kan velge om du vil beholde pengene selv eller om du vil donere til UNICEF. Da kan du bli kvitt de gamle kjolene du irriterer deg over I klesskapet, samtidig støtte en god sak. Jeg kaller det å slå to fluer i en smekk:) 

    Jeg skaffet meg egentlig denne appen for lenge siden, men ble aldri til at jeg la noe ut. Etter å ha snakket med en venninne som allerede hadde solgt litt, så ble jeg inspirert til å utforske litt nærmere. Hva har jeg lastet ned? Og er det så tungvindt som jeg så for meg? På det siste spørsmålet kan jeg helt klart svare at nei, det var det ikke. Enklere måte å få solgt unna litt plagg og ting man ikke bruker lenger, skal du se lenge etter. Jeg elsker denne appen og ser for meg at jeg kommer til å ha en liten raid i klesskapet for å bli kvitt alt jeg vil bli kvitt veldig snart. Uansett så anbefaler jeg denne appen på det varmeste. 

    Last ned appen,sjekk ut plaggene jeg har lagt ut:) navnet mitt på tise er: @odibo

     



     

  • 07.01.2017 kl.16:00
  • inspirasjon
  • 2 kommentarer
  • god lørdag!

    • 07.01.2017 kl.12:43

    God lørdag! 

    I går gjorde vi absolutt ingenting bortsett fra å rydde litt. Håret stod til alle kanter og sminken fikk stå i fred. Jeg kjente jeg trengte en dag å bare senke skuldrene på.

    Som regel er timeplanen delvis eller nesten full når Martin har frihelg, men tror at vi begge ga utrykk for at vi ønsker noen rolig dager denne helgen. Martin har hatt sin første hele uke på jobb etter juleferien og jeg har hatt sånn passe søvnkvalitet på grunn av hosten til William. Heldigvis virker det som om den holder på å roe seg. Krysser fingrene for at den ganske snart, er helt borte!

    I dag må vi ut av leiligheten og på vinmonopolet hvis vi rekker det. Vi har nemlig sovet litt lenge i dag^^. Jeg tror vi uten egentlig å ha nevnt det, ble enig om å ha kosekveld i går. I dag får jeg nemlig servert lammeskank og til det trenger vi vin. Jeg husker ikke om det var rødvinsbraisert eller hvitvinsbraisert lammeskank han skulle lage,uansett så gleder jeg meg 

    Vakre lille Luna har også inntatt hvilemodus på favorittplassen.

     

     

     

  • 07.01.2017 kl.12:43
  • Hverdag
  • 5 kommentarer
  • jeg gleder meg til...

    • 07.01.2017 kl.10:00

     sommer 

    Selv om jeg er glad i vinteren og snø, så gleder jeg meg til varmere dager. Jeg gleder meg til å sitte på verandaen og nyte sola. I fjor sommer var jeg plaget med bekkenløsning, så selv om det var en av de beste somrene i mitt liv, fikk jeg ikke utnyttet den slik jeg kanskje skulle ønske. Det jeg også ser frem til, er å nyte sommeren sammen med William og min lille familie og jeg tror vi kommer til å skape mange gode minner.

     min første morsdag 

    Jeg skal innrømme at jeg ikke har vært noe flink til å gi min egen mor nok oppmerksomhet på dagen og nå som jeg selv har blitt mamma og kjenner hvor mye jeg gleder meg til denne dagen, så skammer jeg meg. Jeg skal bli flinkere til å sette pris på min egen mamma denne dagen, for mamma har virkelig vært der for meg i  tykt og tynt. Jeg ønsker meg ikke noe dyr gave, men en liten oppmerksomhet skal jeg ikke takke nei til <3

     17 mai 

    Barn, 17 mai og is hører på en måte sammen, så det å få feire nasjonaldagen med William blir veldig koselig og spesielt. Jeg har jo alltid ønsket meg en bunad, så siden jeg ikke har det, vil jeg veldig gjerne at William skal ha det. Blir nok en Cucbus bunad som jeg kaller det, men fin blir han uansett. 

     William sine første skritt og sitt første ord 

    hvilke foreldre gleder seg ikke til det? For andre er det kanskje ikke så spennende, men for oss kommer jubelen til å stå i taket:) 

     William sin første bursdag 

    ååååå som jeg gleder meg til å planlegge bursdagsselskap! Jeg har alltid sett for meg ballonger, kaker og ja rett og slett en skikkelig barnebursdag:)

    Det er mye jeg gleder meg til, mer en jeg klarer å skrive ned på en liste, men det som er nevnt er vel det jeg ser mest frem til. Er vel ingen overraskelse at mye handler om William, men sånn er det vel det første året med barn:)

     

     

  • 07.01.2017 kl.10:00
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • et alkoholfritt alternativ

    • 06.01.2017 kl.18:15

    Det å blir gravid betyr ikke at man må takke nei til alt som heter fest og moro, men alkoholen må man holde seg langt unna. Under min graviditet orket jeg ikke de største festene, men når venninne mine inviterte til litt mindre og koselige bursdagsfeiringer var jeg ikke vond og be. Jeg ville jo høre det siste innen sladder og være sosial selv om jeg gikk rundt med lille William i magen. Det var jo alkohol på disse festene selvfølgelig, men selv om jeg måtte holde meg unna betydde ikke det at jeg ikke kunne få noe god i glasset. Det gode måtte bare være uten alkohol. 

    Egge gård sin liereple eplemost er noe jeg nøt under graviditeten og nyter enda i dag. I dag ammer jeg, så jeg må fortsatt holde meg unna, selv om jeg kan gjøre noen få unntak. Det er sjelden jeg tar meg slike friheter da jeg foretrekker å amme fremfor å gi morsmelkerstatning, men skulle det være en anledning (nyttårsaften) hvor jeg får lyst til å ta meg et glass vin eller to så er muligheten der. Her hjemme er det lite alkohol og når Martin finner frem vinflasken en lørdags kveld, tar jeg frem eplemosten. Det som er så fint med denne, er at den er lett å få tak i, og at den passer like godt til kun å drikke, som den passer til mat. Så vil man av en eller annen grunn holde seg til noe alkoholfritt, men noe godt og litt ekstra, vil jeg anbefale denne. 

     



     



    Frisk og god erstatning til alkohol!

  • 06.01.2017 kl.18:15
  • inspirasjon
  • 4 kommentarer
  • alenetid på natten

    • 06.01.2017 kl.15:00

    Jeg vil kalle meg heldig! Det tok ikke lang tid før William sov gjennom natten og kolikk har vi sluppet ganske greit unna. Jeg har derfor ikke vært helt ribbet for søvn som dessverre veldig mange andre opplever. Det unner jeg virkelig ingen, for uten søvn kan de mest lette oppgavene bli forferdelig vanskelig. Selv om jeg har en rolig sønn som gråter lite og stort sett er blid og fornøyd, må jeg ha alene tide. Uansett situasjon så er man mamma 24/7 og må alltid følge med. Det betyr for min del at til tross for at William som regel er blid som en sol, vil han helst være sammen med meg til enhver tid. Derfor trenger jeg også litt tid for meg selv.

    Jeg har som tidligere nevnt at en av min måter å få litt tid til min egen tanker på, er å gå tur med lille Luna. Da får jeg frisk luft og en gåtur samtidig. En annen ting jeg har begynt med, som jeg snart må snu, er å sitte oppe om natten. Det hender at William ikke vil falle helt til ro før tolvtiden og etter det må jeg bare få litt tid til å fundere og puste ut. Jeg kan sitte opp til tre om natten og driver med akkurat det jeg har lyst til, om det er en serie jeg er hekta på eller jeg bare surfer rundt på internett. Akkurat nå passer det meg ganske fint da jeg er i permisjon og William liker å sove lenge. 

    Jeg må jo som tidligere nevnt snu denne vanen snart, da jeg skal tilbake i jobb den 6 mars. En del av meg gleder meg til å komme inn i faste rutiner igjen, mens en annen kommer til å savne muligheten til å sitte opp så lenge jeg vil. Jeg kommer jo til å få et lite avbrekk når jeg begynner å jobbe igjen, men jeg er redd for at tiden jeg får alene blir mindre. Jeg må jo bare akseptere det å gjør det beste ut av det. Jeg skal i hvertfall nyte mine nattevaner litt til, før jeg sette i gang jobben med å snu døgnet^^

     

     





     

  • 06.01.2017 kl.15:00
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • helgen starter med tapas

    • 06.01.2017 kl.10:00

    Jeg elsker når Martin har frihelg, da begynner nemlig helgen allerede på torsdager. I går ble det servert tapas som min flinke Martin hadde satt sammen som en start på denne. Elsker når han blir inspirert og får ånden over seg, for da vet jeg at det jeg får mat som ikke bare smaker godt, men fantastisk. På bordet  stod det dadler med bacon, asparges stekt i smør og hvitløk, ovnsstekt Chorizo, brød og aioli, hummer gratinert med hvitløksmør og grønne oliven. Nam nam! 

    I dag har vi foreløpig ikke noe plan og noen  ganger er det deilig å våkne til en tom agenda. Da kan vi kjenne litt på hva vi føler for og siden vi ikke har noe vi skal rekke heller, kan vi nyte en god frokost. 

    I en normal hverdag hvis man setter permisjoner og sykefravær i forhold til graviditet og fødsel til siden er vi to som jobber 100% og da er det sjeldent tid til frokost sammen. Nå som vi har fått lille William er det viktig å gjøre ting sammen som familie og da kan frokosten i helgene være en av de tingene. Jeg ønsker at frokosten i helgene kan være et holdepunkt i uka hvor vi kan prate om det vi har gjort og kanskje legge en plan videre for uken som kommer. Om vi klarer å gjennomfør det vet jeg ikke, men det er i hvertfall noe jeg ønsker å gjøre en innsats for å få til. Nå er jo William veldig liten, men er jo greit å legge inn den gode rutinen før han blir opptatt med både det ene og det andre:)

     

     

     

     

     

     

    Så fantastisk god!

  • 06.01.2017 kl.10:00
  • Hverdag
  • 3 kommentarer
  • antrekk // everyday classic

    • 05.01.2017 kl.16:00

     
    Everyday classic

     

    Everyday classic by oneword featuring black shoes

     

     
     
  • 05.01.2017 kl.16:00
  • Mote
  • 1 kommentar
  • kaffe om morgenen

    • 05.01.2017 kl.12:42

    kaffe om morgenen, kan gjøre hvilken som helst sliten mor litt mer klar for dagen, men over til det jeg egentlig skulle skrive^^

    Det ble ikke noen tur til pappa i går. William var ikke i form. Han smilte og var som før, men med en hoste som utviklet seg til det verre og dårlig vær, så valgte jeg å bli hjemme. Tror det var godt for meg også, for i går kjente jeg at var en av de dagene hvor jeg rett og slett følte meg sliten. De fleste dagene våkner jeg med energi jeg egentlig ikke skjønner hvor kommer fra, men i går var det nesten ingenting å hente.

    Tanken i dag var å kanskje ta oss en trilletur hvis være var bedre og det er det jo, men gradestokken viser nesten minus ti, så da tror jeg at jeg heller venter på en litt mildere dag. Jeg husker ikke helt reglene for når du ikke kan ta de små med ut, om det var minus 15 eller 10, men med William sin hoste, så satte jeg grensen på 9 som gradestokken viser i dag.

    Min kjære yngste lillesøster kommer også i dag og vi skal jobbe med en prøve hun skal ha i samfunnsfag. Jeg pleier å ta på meg oppdrag som leksehjelp, da jeg synes det koselig og forhåpentligvis lærer jeg noe selv. I tillegg får jeg jo litt erfaring frem til den dagen William trenger hjelp med sine lekser. Jeg tar meg selv i å se for meg hvordan livet blir når han begynner å gå og prate, når han begynner i barnehagen og den dagen han begynner på skolen. Jeg gleder meg!

    Mange sier at barna vokser altfor fort og fort vokser de, det er det ingen tvil om. Selv om mange skulle ønske de forble små til tider, så er det jo fantastisk hvordan de utvikler seg og hvor glad man blir når de når sine små milepæler. Smiler for første gang, snur seg rund for første gang, går for første gang osv. William går ikke enda vel og merke, men han blir mer og mer aktiv for hver dag, samtidig som har skravler mye mer. 

    Nå skal jeg drikke opp kaffen min og komme meg ut av morgenkåpen og få en start på dagen. Har litt som må ryddes og en hund som må ut og lille William som vil ha oppmerksomhet^^

     



     

     

    Ha en fin dag:)

  • 05.01.2017 kl.12:42
  • Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Tenk så mye redd jeg skal være

    • 04.01.2017 kl.20:00

    Tenk så mye redd jeg skal være for sønnen min. Han kastet opp her om dagen og gikk fra å være rosa og frisk i skinnene til grå og fjern på få minutter. Jeg kjente panikken stikke helt ut i fingertuppene, men klarte heldigvis å ta meg sammen. Hva slags nytte har han av en mor som står lammet i panikk. Ingen! Etter den siste runden med oppkast kviknet han til, skinnene ble sakte men sikkert rosa igjen og han begynte å pludre mens han utforsket fingrene sine. Alt var som før og jeg kunne pustet lettet ut.

    Litt oppkast er ikke verdens undergang tenker sikkert mange, men for meg som ikke har vært igjennom det før som mor, fikk litt hetta. Det var så mye som skjedde på en gang og av instinkt ble jeg forferdelig redd. Når han i et øyeblikk smiler og i det neste blir en helt annen en hva jeg er vandt til. Jeg kan heller ikke la være å tenke på at jeg sikkert kommer til å være redd for han flere ganger i livet hans.

    Jeg skal ikke lyve, jeg likte å ta meg en fest da jeg var yngre og det var heller ikke alltid man var moden nok til å vite når en skulle stoppe. I den tiden husker jeg moren min fortalte meg at hun var redd for meg, men jeg kunne ikke forstå hvorfor. Jeg hadde jo full kontroll, jeg. Nå som jeg selv har blitt mamma og til tross for at han bare er fem måneder, vet jeg at det kommer til å dukke opp situasjoner og tidsrom hvor jeg kommer til å kjenne på den følelsen min mamma hadde. Når han skal begynne å gå alene til og fra skolen, når han begynner å henge ute litt lenger eller når han begynner å drikke alkohol. Jeg forstår at det er en del av det å være mamma, men jeg kan ikke si jeg gleder meg. Uansett så er jeg forberedt på at rollen som mor ikke bare er gull og grønne skoger, men også en del bekymringer og valg.

    Jeg må også en gang i fremtiden gi slipp, for vet at jeg ikke kan bestemme over han for resten av hans liv. Ikke at jeg ønsker å sjefe over livet hans heller, men det å gi han frihet til å gå sin egen vei og ta sine egne valg betyr jo også at han forlater mine trygghet på en måte. Sier ikke at han ikke kan komme til meg hvis han skulle trenge meg eller bare har lyst til å være med mammaen sin, men jeg kan ikke ta valgene i livet han lenger. De må han ta selv og jeg er sikker på at jeg kommer til å oppleve usikkerhet i forhold til det, sånn som alle foreldre opplever vil jeg tro. Men jeg skal være der uansett hva og støtte han i den veien han velger å følge. Og hvis veien er usikker, skal jeg prøve å være den beste veiviser som jeg kan og ta han i mot om han skulle falle. Jeg skal rett og slett være mammen hans.

     

     

     

  • 04.01.2017 kl.20:00
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • interiør // Yellow

    • 04.01.2017 kl.16:00

    yellow home

     

    yellow home by oneword featuring shag rugs

     

     
    Black lamp, 315 NOK / Shag rug, 1.895 NOK / Winter tree, 60 NOK / Yellow furniture, 4.995 NOK
  • 04.01.2017 kl.16:00
  • Interiør
  • 4 kommentarer
  • er så typisk meg

    • 04.01.2017 kl.11:49

    God morgen alle sammen! Her starter dagen uten varmt vann. Er så typisk meg å ikke få med meg sånn før dagen før. Ikke at jeg hadde fått gjort så mye med det uansett, men liker å være forberedt når varmtvannet skrues av. Var visst noe vedlikehold, så skal være tilbake kl 13, så dusjen får vente til da^^

    William våknet i dag med en litt stygg hoste, men formen virker fin, så håper det blir med hosten og ikke utvikler seg til noe mer. Sykt barn er ikke noe moro. Forundrer meg ikke at han har begynt å hoste, for han er ekspert på å sparke av seg dyna om natten. Vet ikke hvor mange ganger jeg må pakke han inn fordi han kun ligger der i pysjen. Han har i hvertfall fått seg en god natt søvn og ligger nå og skravler ved siden av med i sengen. Søtingen 

    Planen var å komme seg en tur opp til pappa på besøk, men må nesten se an formen til William om den forblir like fin. Tror det skal gå bra, men vet av erfaring at sånne ting kan snu fort. Krysser i hvertfall fingrene:)

    I går var det lek og moro, mens Luna passet på!

     

     

     

     

  • 04.01.2017 kl.11:49
  • Hverdag
  • 6 kommentarer
  • Æsj!

    • 03.01.2017 kl.11:59

    God morgen! Æsj! I går hadde jeg vondt. Jeg kjente igjen smertene fra svangerskapet og det er ingen tvil om at det var bekkenet mitt som sa ifra. William begynner å bli tung å bære, så jeg har ingen annen forklaring enn at det er det som har utløst det. Jeg trodde jeg var tilbake til normalen, men nå kan det virke som det ikke stemmer helt. Skal heldigvis til fysioterapauten på mandag, så  han får tatt noen tester. Jeg krysser fingrene for at det ikke er noe å bry seg om og at det bare var et engangstilfelle. 

    Smertene i sammenheng med bekkenløsning er ikke noe jeg savner, men har skjønt at ikke er så unormalt at ikke forsvinner med en gang etter en fødsel. For noen kan det ta flere år før alt er på plass igjen. Husker jeg ble fortalt at jeg måtte ikke bli lei meg hvis ikke smertene ga seg med en gang, at selv om det blir bra etterhvert så kan det ta litt tid. Derfor skal jeg ikke ta sorgene på forskudd, men være forberedt på at dette kanskje er noe jeg må ta tak i. Finnes det øvelser jeg kan gjøre? Vel, det kan vel fysioterapauten svare på:)

    Dagen i dag blir rolig. Jeg hadde store planer om en trilletur, men å dytte på en barnevogn med hund ved siden av tror jeg ikke er det mest ideelle akkurat nå, sånn som situasjonen er. Jeg må komme meg på en liten tur med Luna når Martin kommer hjem fra jobb, ellers går jeg på veggen, men det er det. 

    Håper alle har en fantastisk dag videre og utnyttet dagen til det fulle:) William er i hvertfall i godt humør 



     


     

  • 03.01.2017 kl.11:59
  • Hverdag
  • 1 kommentar
  • antrekk // sporty blue

    • 02.01.2017 kl.17:58

     
    Blue

     

    Blue by oneword featuring satin shoes

     

     

     
  • 02.01.2017 kl.17:58
  • Mote
  • 1 kommentar
  • målene for 2017

    • 02.01.2017 kl.14:49

    Jeg har aldri vært typen til å sette meg noen nyttårsforsett, men tenkte at i år skulle jeg gjøre et forsøk. Planen var å gjøre det samme i fjor, men på denne tiden den 1.1.2016 var det en forventningsfull, kvalm og gravid utgave av meg som hadde inntatt liggestilling på sofaen. I tillegg hadde jeg fått tidlig bekkenløsning, så noen andre mål for 2016 en å gifte meg og ta vare på William som lå i magen valgte jeg å ikke sette. Det var mye jeg skulle gjøre i 2016 og mye ble det, det ble bare ikke helt det jeg hadde trodd. Men siden jeg står her i dag som kona til min kjære Martin og mamma til verdens skjønneste gutt, sier jeg meg veldig fornøyd. Det gjør ikke så mye at lappen måtte vike eller at fagprøven måtte utsettes, for jeg har hatt det beste året i mitt liv. Jeg har lært så mye, kommet tettere inn på mennesker rundt meg og har lært meg å stresse ned og ta vare på meg selv. Jeg kan se tilbake på et fantastisk 2016:) 

     Lappen 

    Jeg har bodd i Oslo hele livet og behovet for å ta lappen har aldri egentlig vært så stort. Det har gått en buss hvert 6 minutt og jeg har vært vant til å komme meg rundt ganske greit uten førerkort og bil. Nå derimot har behovet begynt å melde seg. Vi har blitt en familie og man trenger plutselig et par ekstra handleposer på butikken og da hadde det vært greit med en bil så man slapp å bære alt fra butikken og hjem. Jeg liker å gå tur i skogen med Luna også og selv om marka ikke er så altfor langt unna, har jeg gått en god tur allerede, når jeg kommer frem. Når det er båndtvang og slippeplassen her hvor jeg bor er eneste sted jeg kan la Luna få løpe litt, er det frustrerende å ikke kunne kjøre opp. Så lappen er planen og jeg har tenkt til å bruke deler av min siste tid i permisjon til å få tatt noe kjøretimer.

     Fagprøven 

    Den må jeg få tatt. Jeg gruer meg noe veldig, men har lyst til å gjennomføre. Jeg må selvfølgelig få en liten oppfrisking på jobb først, før jeg kan begi meg ut på den. Jeg er ikke så redd for hva andre skal synes om resultatet mitt, men forferdelig redd for hva jeg selv kommer til å føle hvis det ikke skulle gå veien. Da tror jeg at jeg blir veldig skuffet. 

     Spise mindre kjøtt 

    Når Martin leser dette, tror jeg han rister på hodet^^ Han er veldig glad i kjøtt og det er jeg også, bare ikke fult så glad i det. Det endret seg når jeg var gravid og alt måtte gjennomstekes og nesten svis for at jeg turte å spise det. En gjennomstekt biff er ikke noe særlig stas, rett og slett vondt. Dessuten synes jeg ikke noe om kjøttindustrien som behandler dyr som mat før de faktisk er slaktet. Jeg liker gårdene hvor dyrene får vokse seg store i et naturlig tempo og faktisk leve et verdig liv. Velge selv om de vil være ute eller inne hele året og når dagen kommer for slakt, så skjer det på gården. Slippe en vondt og skremmende 8 timers tur i en lastebil. Kjenner jeg må slutte å skrive om det for blir så sint. Jeg mener ikke at vi skal slutte å spise kjøtt, men vi spiser altfor mye og så går det an å tenke litt over hvor kjøttet man spiser kommer fra. Har biffen din hatt en godt, langt og verdig liv?

     Spise sunnere 

    Denne er jeg vel ikke alene om å ha som mål^^ Jeg ønsker ikke å bli kjerne sunn, men det å droppe brus og candy i uke dagene skal jeg nå prøve på. Dessuten kan jeg ikke ha en tanke om at lille William kun får brus og godterier i helgene og så heller jeg innpå med cola og snaks i ukedagene selv. Nei, her gjelder det å gå frem som et godt eksempel.

     Ta opp igjen treningen 

    Jeg var veldig godt i gang like før jeg ble gravid og hadde endelig funnet gleden i å trene, men når jeg fikk bekkenløsning så tidlig som jeg gjorde så sa det stopp. Jeg har ikke tid til å trene noe særlig på Sats, så jeg benytter meg av online timene deres og trener her hjemme, det funker!:)

     Komme meg mer ut 

    På grunn av den nevnte bekkenløsningen, fikk jeg ikke gått noe særlig tur med Luna i fjor. En liten tur rundt blokka endte som regel med at jeg lå to tre dager på sofaen med smerter og jeg måtte raskt innse at et liv med lite aktivitet var det beste på det tidspunktet. 2017 er derfor året hvor jeg har lyst til å komme meg mer ut å være aktiv med familien min.

    Jeg vet ikke om jeg klarer å fullføre alt til det fulle, men jeg skal prøve mitt beste. Jeg kjenner det er greit å få satt ord på målene sine, da føler jeg de blir litt lettere å nå. Man kan gå tilbake å se på hva målet egentlig var om man skulle skli ut og det blir lettere å ikke miste fokus. Gleder meg hvertfall til 2017 og hva det kan bringe for både meg selv og de rundt:)

     

    Nydelig lille William

  • 02.01.2017 kl.14:49
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • En fantastisk feiring

    • 02.01.2017 kl.00:26

    Sen oppdatering! Veldig sen oppdatering, men formen har ikke vært helt på topp i dag. Jeg skylder selvfølgelig på den fantastiske nyttårsfeiringen i går med flotte mennesker og god mat. Det er en av de bedre feiringene jeg har vært med på og på grunn av den gode stemningen valgte jeg å ta den helt ut. Det er en god stund siden jeg tok den helt ut, så det at jeg har hatt en lang dag i dag så jeg vel egentlig komme, men det var verdt det^^

    Dagen har jeg tilbrakt hos min kjære mamma som har passet William for oss. Veldig deilig å ha henne i nærheten, slik at det er mulig for meg å få litt fri tid i ny og ne. Det er moro med en kveld hvor jeg kan slippe meg litt løs, men kjenner at det blir en stund til neste gang. Akkurat nå gleder jeg meg til i morgen, selv om jeg føler meg veldig mye bedre^^

    Håper alle hadde en fin feiring og kan se tilbake på et innholdsrikt år. Nå står 2017 for tur og selv om jeg tror det blir vanskelig å toppe bryllup og en fødsel, krysser jeg fingrene for mange nye og spennende opplevelser. Godt nyttår nok en gang 

     

  • 02.01.2017 kl.00:26
  • Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no