Jeg skal bare...

  • 23.05.2017 kl.19:01



Oh! det er en setning jeg sliter ut med jevne mellomrom! Jeg er enormt flink til det faktisk! Jeg skal bare sette på en klesvask først, jeg skal bare ligge to minutter på sofaen, jeg skal bare rydde kjøkkenet først, ja lista er lang for å si det sånn! Nå er det jo ikke noe krise å rydde kjøkkenet eller ligge på sofaen i 2 minutter, men det er bare det at det sjeldent blir med kun kjøkkenet, eller 2 min på latsiden. Plutselig har tiden løpt i fra meg og det jeg egentlig ønsket å bruke tiden min på, er det til slutt ikke tid til. Der forsvant sola ja! Ja da blir det ikke noen tur i marka i dag da. Nei, men der var klokka blitt tolv på kvelden gitt, ingen hjemmespa på meg i dag heller. Skjønner dere eller!?







Jeg er jo inne i en fase i livet hvor jeg ønsker at ting skal skje. Jeg vil ikke stå å se på at livet fyker forbi og det jeg står igjen med på slutten av dagen er en shina leilighet jeg er for sliten til å nyte. Jeg har ikke lyst til å sitte i sofaen å huffe meg over vondt i kroppen og altfor lite energi fordi jeg brukte det opp på noe jeg absolutt ikke hadde lyst til. Jeg vil oppleve, nyte og kose meg i livet mitt. Jeg har så lyst til å droppe "jeg skal bare, jeg skal bare"! Det gir meg ingenting og fører meg ingen steder. Jeg vil trene slik at jeg kan komme ut i arbeid for fult, jeg vil tjene penger så jeg og familien min kan reise og oppleve noe annet en Oslo og alt vi har sett så altfor mange ganger. Jeg vil kunne legge meg på kvelden og hvertfall vite at jeg gjorde en ting jeg virkelig hadde lyst til. Men så er det denne" Jeg skal bare" da, setningen som sniker seg frem og hersker over min egen vilje.



Jeg har ikke snøring på hvordan jeg skal klare å gi slipp på en dårlig vane, så råd taes gladelig i mot. Jeg må jo rett og slett endre en tankegang  her og det er jo ikke det aller enkleste. Allikevel skal jeg ikke ta sorgene på forskudd, jeg skal da i det minste prøve før jeg eventuelt må innse nederlaget. Jeg har derfor latt vaskekluten og sprayflasken stå i dag, og gått tur med min lille familie. Virkelig brukt tiden på det jeg vil og med de jeg vil. Jeg har kost meg og føler at jeg sitter igjen med energi, til tross for en to timer lang tur. Energien skal jeg bruke på p rydde litt (man kan ikke si fra seg ansvaret helt) og bake boller. Husker ikke sist jeg hadde ork til å bake , men det er deilig å føle at jeg har energi til både det jeg vil og det som må gjøres!

Har dere vært ute i det fine været?

 

  • 23.05.2017 kl.19:01
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • Uke 20!

    • 23.05.2017 kl.10:26

    Skulle egentlig postlegge dette i går, men grunnet dårlig form utover dagen, så ble det litt forsinket!

    ........

    Ukas opptur // Det er vel ingen tvil om hva det var! 17 mai er den beste dagen i år og derfor ukens opptur. Til tross for dårlig vær i Oslo, så storkoste jeg meg med familie og god mat.



    Ukas nedtur // Jeg har vel egentlig ikke noen sånn veldig nedtur egentlig. Det jeg kan komme på er at jeg slo albuen min i salongbordet så det sang på lørdagen, og det fortsatt er vondt. Det er vondt, men en vond albue fra eller til er ikke det jeg vil kalle en nedtur^^

    Ukas flause // Når du kommer hjem fra jobb og ser at buksene du har på deg er forferdelig gjennomsiktig! Jaja, det er få som får se mine vakre truser, så det var noen veldig heldige den dagen!^^

    Ukas bildet // Det er jo selvfølgelig bildet av vår kjære William i matrosdressen sin. Hallo så søt han var i den!<3



    Ukas hendelse // Det må være når William, uten hjelp fra verken meg eller Martin, klarte å reise seg opp på to ben. Han måtte selvfølgelig støtte seg til sofaen, men allikevel så er det skritt nærmere å gå. Stolt altså!

    Ukas mest leste innlegg // Min fødselshistorie del 2.Veldig hyggelig at så mange synes det var spennende å lese. Det er nemlig noe spesielt med sin egen fødsel. Man glemmer den ikke og man kan prate om den for alltid, eller hvertfall nesten^^



    Vil avslutte med å takke for alle de fine kommentarene jeg får! Så godt å vite at dere liker å lese det jeg skriver og at dere tar dere tid til å legge igjen god ord og råd. Det setter jeg veldig pris på! Nå skal jeg prøve å komme meg i dusjen og spise frokost mens William sover en dupp. Etter det har jeg store planer om å få med Martin på tur. Dette være må jo nesten nytes. 

    Facebook: HER // Instagram: HER

  • 23.05.2017 kl.10:26
  • Hverdag
  • 2 kommentarer
  • En koselig start på dagen!

    • 22.05.2017 kl.09:21



    Jeg kan ikke huske at jeg har sovet så mye som jeg gjorde i går. Eller jeg har sovet mer enn det, men det begynner å bli en stund siden sist^^ Utrolig deilig og noe jeg virkelig trengte. Det som kanskje ikke er så deilig, er at jeg ikke sovnet før sent i natt. Baksiden av å få sove til langt på dag, er at man har en tendens til å snu døgnet og jeg er ikke et unntak for å si det sånn. Så nå sitter jeg her med en stor kaffekopp, to bæreposer under øynene og har egentlig mest lyst til å legge meg under dyna og reise tilbake til drømmeland. Vi får se om jeg ikke får lurt inn en liten dupp, når William tar sin første blund, selv om jeg egentlig burde holde meg våken^^

    I skrivende stund ligger William på gulvet og leker med de nye lekene han har fått av mamma. Det er virkelig koselig å starte dagen sammen med han og det kjennes godt at jeg får litt flere av disse dagene. Det hjelper for både kropp og sjel å føle at jeg virkelig kan være der for han, og ikke være til stede som en utslitt og trøtt mamma. Jeg føler også at jeg blir mer motivert til å komme i aktivitet, noe jeg er nødt til å gjøre for å komme 100% tilbake i jobb. Ikke bare fordi jeg skal trene meg frem til overskudd, men fordi jeg rett og slett må styrke kroppen. Jeg håper og tror at når kroppen er tilbake til det den var, så blir alt så mye bedre. Derfor skal jeg ha litt hjemmetrening i dag,til tross for mangel på søvn. Nå må jeg bare komme meg opp av sofaen og komme i gang!

  • 22.05.2017 kl.09:21
  • Hverdag
  • 12 kommentarer
  • Min fødselshistorie del 2

    • 21.05.2017 kl.22:31

    Her kommer del 2 av fødselshistorien min! For de som ikke har lest del 1, kan dere gjøre det her!:)

    ..........



    Det neste jeg husker er mamma som stryker meg på ryggen. Jeg husker jeg synes det var utrolig betryggende å ha mamma der. Hun som alltid hadde vært der når ting var vanskelig og tøft i livet, skulle selvfølgelig være med på fødselen. Jeg var ikke redd, men mamma er alltid god å ha og spesielt når man går igjennom noe man aldri har opplevd før. 

    Jordmoren som hadde tatt seg av meg de siste timene hadde ordnet en fødestue til meg og jeg var klar for å forlate føden. Neste stopp var fødeavdelingen og det gikk opp for meg at neste gang jeg gikk ut dørene på sykehuset, var det sammen med lille William. Jeg fikk sommerfugler i magen og de var gode å ha på ferden opp til fødestuen min. Jeg har ikke telling på hvor mange rier jeg hadde, men jeg gadd ikke telle heller. Jeg ville på plass i en seng og jeg ville ha epidural NÅ! 

    Vel inne på fødestuen ble jeg sjekket! 4 cm og vi ble enige med jordmoren om at jeg først skulle få klyster, antibiotika (skal skrive et eget innlegg om hvorfor) og så epidural. Planen var klar, men det lot seg ikke gjennomføre. Etter klysteret var satt og jeg endelig fikk gått på do, så hadde jeg så hyppige rier og så vondt i mellom at jeg nesten ikke fikk puste. Det begynte også å svartne for meg også, så jordmoren min besluttet å ringe anestesilegen med en gang. 

    Jeg synes det tok en evighet før han kom rullende inn med alt han trengte. På det tidspunktet hadde jeg så vondt at det kom alle verdens merkelige lyder ut av meg. Jeg husker jeg hørte anestesilegen si "såpass ja!" Og økte tempoet med et par hakk. 

    Med epiduralen endelig tilkoblet så var det som å våkne. Det eneste jeg kjente var et trykk i korsryggen når det kom en rie. Jeg var forferdelig sulten også. Etter å ha jobbet med det som føltes som en eneste store rie fra halv to til tolv så trengte jeg sårt litt påfyll med energi. Rød saft og brødskiver med ost har aldri smakt bedre. Det var også deilig å få tenke litt igjen, ikke minst glede seg til det som snart skulle skje. 

    Jeg ble tildelt en ny jordmor da det var vaktskifte klokken tre. Hun gikk over alt med meg og sørget for at jeg fikk min andre runde med antibiotika og så til alt var som det skulle. Det var det jo ikke. Jeg hadde forhøyet blodtrykk og feber. Dette påvirket hjerterytmen til William, men heldigvis løste dette seg raskt med blodtrykksmedisin og smertestillende. Jeg fikk intravenøst med væske på grunn av feberen. Hadde en ledning til antibiotikaen, en ledning til rieforsterkende drypp og det siste husker jeg rett og slett ikke. Med epiduralen i tillegg, følte jeg meg ganske tilkoblet for å si det sånn^^

    Det gikk flere timer bare på å ligge tilkoblet i senga. Jeg sov litt, pratet litt, spiste litt og sov litt igjen. Var oppe og stod litt, vugget og la meg igjen. Jordmoren tok vannet og jeg stod og vugget enda litt til.  Det var ikke før klokken nærmet seg halv ni at ting skulle begynne å skje, og da gikk det fort.

    Jeg fikk plutselig en veldig trang til å presse, men fikk beskjed om å la kroppen gjøre jobben enn så lenge. Med andre ord skulle jeg ikke presse aktiv. Dette slet jeg veldig med, for det var så forvirrende at kroppen presset uten at jeg hadde noen form for kontroll. Nesten litt ekkelt. Uansett var jeg klar, så nå ventet jeg bare på klarsignal fra jordmoren.

    Det gikk ikke lang tid før hun sjekket meg en gang til og plutselig var det fult av mennesker i hvite uniformer inne på fødestuen. Det gikk fra å være rolig til et rom fult av hastverk, alt skulle være klart til den lille kom. Endelig kunne jeg begynne å presse aktiv. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har hatt en tøffere "treningsøkt" i hele mitt liv. Krefter jeg ikke viste jeg hadde kom til overflaten og alt av smerte forsvant. Jeg husker ikke hvor mange ganger jeg måtte presse, men plutselig hadde jeg verdens vakreste, beste, skjønneste og god gutt på brystet. Lykke!

    Like fort som kaoset oppstod, forsvant det. Til tross for en forferderlig slitsom barnepleier eller hva hun presenterte seg som så var jeg i himmelen. Med verdens beste gutt i armene og familien rundt hadde jeg en lykkefølelse jeg aldri har følt på før. Det var en merkelig, men en veldig god og behagelig stemning i rommet. Etter en dusj og bekreftelse på at vi fikk lov å forlate fødestuen, gikk jeg utrolig takknemlig ut derfra. Mamma og Martin gjorde en fantastisk jobb under fødselen og hjalp meg gjennom den verste smerten og virkelig stod på når det gjaldt. Jordmoren nevnte faktisk at hun er vandt til å måtte stå for den motiverende støtten selv, men at denne gangen ordnet mamma og Martin dette uten behov for hjelp fra henne. Så stolt av hva jeg selv hadde klart og så glad for de som hadde stått på rundt meg, var jeg klar for å kjenne på følelsen av å være mor, kjenne på følelsen av å endelig ha William i armene og begynne livet med min lille familie.

  • 21.05.2017 kl.22:31
  • William
  • 2 kommentarer
  • Min egoistiske karriere

    • 20.05.2017 kl.21:01

    Jeg har funnet ut at noen ganger i livet så må man være litt egoist! Man må sette seg selv først og la alt annet komme sist. Nå snakker jeg selvfølgelig ikke om William, han kommer først uansett hva. Det jeg snakker om er at noen ganger er det en selv som trenger pleie, trøst, forståelse og omsorg. Noen ganger så er man den som trenger å støtte seg på noen, ikke den andre støtter seg til. 



    Jeg føler jeg er der hvor det å lene seg på noen, få litt ekstra omtanke og ikke minst forståelse er nødvendig. At jeg kan få rom til å gjøre litt som jeg vil, hva jeg har behov for og foretrekker. Jeg trenger det for å finne motivasjon til å vende tilbake til den jeg ønsker å være. Jeg ønsker jo ikke å gå for halv maskin som jeg gjør nå dessverre. Så jeg skal grave frem egoisten i meg og la hun få regjere litt, men kun fordi jeg tror at når jeg tar vare på meg selv og kanskje hviler en time ekstra på sofaen, så kan jeg klare å ta vare på de rundt meg enda bedre enn det jeg gjøre i dag. De jeg er glad i fortjener den beste utgaven av meg, jeg fortjener den beste utgaven av meg.



    Med det sagt, starter jeg min egoistiske karriere med å legge meg på sofaen med bena høyt, mens Martin lager hjemmelaget pasta til meg, hihi^^ Jeg har hjulpet til litt da, det skal være sagt, men akkurat nå har jeg funnet meg til rette og koser meg her med et godt teppe og Lunamor. William sluknet ganske nøyaktig halv åtte i dag, så nå er det snart god mat, voksen tid, snop og noe artig på tv-en. Lørdagskvelder hjemme er og forblir noe av det bedre. Ha en fantastisk kveld flotte dere!

    Snakkes!

     

  • 20.05.2017 kl.21:01
  • Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Hva skjedde!?

    • 19.05.2017 kl.22:55

    Hva skjedde!? Når jeg dro på jobb i dag var det tåke, våt og duskregn, nå er det vel og merke mørkt, men kjempe varmt. Flaks jeg tok på meg gummistøvler og regnjakke i dag da! Det var jo ekstra deilig når gradestokken viste 16 grader^^ Godt det er aircondition på bussen, ellers tror jeg at jeg hadde smeltet bort på vei hjem fra jobb, hehe! Men herregud nå skal ikke jeg klage på at det er varmt ute, det blir for dumt. Uten gummistøvler og regnjakke er det bare fantastisk at sommeren så smått begynner å titte frem. Enda bedre er det at jeg har frihelg og kan nyte det deilige været!



    Vi har ingen spesielle planer for helgen og det er helt greit. Formen er ikke helt på topp, så denne helgen er åpen til å gjøre akkurat det jeg ønsker og i mitt eget tempo. Jeg trenger disse dagene hvor det blir varmere i luften og hvor jeg er fri til å styre min egen hverdag. Jeg trenger å føle at dagene blir litt lettere å komme seg igjennom. De siste månedene har ikke bare vært lette. Følelsen av å være så sliten at det går utover familien min og ikke minst meg selv, har gjort at jeg nå er 50% sykemeldt! Det at jeg har av og på "febersmerter" uten noen forklaring på det. Det at jeg ikke er 100% lykkelig fordi jeg føler at jeg ikke har mer å gi til tider. Etter et litt tungt svangerskap har jeg lært å kjenne meg selv og når det er på tide å sette ned foten. Jeg har lært meg å lese tegnene jeg gir meg selv og nå sa kroppen ifra at den trenger hvile. Jeg er rett og slett utslitt eller utbrent som legen kalte det. 



    Nei, nå skal jeg slutte å grave meg ned i det negative og fokusere på det som faktisk er bra. Bruke dagene jeg har fri til å hvile, men også jobbe med å komme tilbake til en hverdag jeg føler fungerer. Jeg skal trene, men jeg skal også unne meg dager der jeg gjør akkurat det jeg vil. Jeg skal nyte at vi forhåpentligvis går en fantastisk sommer i møte og at jeg med en liten pause og en plan kan komme tilbake til 100% i jobb og i livet generelt.

    Ønsker dere en fantastisk fredagskveld!

  • 19.05.2017 kl.22:55
  • Hverdag
  • 4 kommentarer
  • Bilder fra nasjonaldagen!

    • 18.05.2017 kl.11:17

    Her kommer bildene fra gårsdagens feiring! Kjenner at det nesten er litt vemodig at det nå er et år til neste gang. Da er det godt at jeg kan se tilbake på dagen i bilder og mimre tilbake til William sin første 17 mai, når behovet melder seg. Vi hadde det virkelig kjempe hyggelig og det er fortsatt ingen tvil om at 17 mai er den beste dagen i året. Dagen ble feiret med mamma, pappa, lillesøster Kamisa, lillesøstrer Jilang og selvfølgelig Martin, Luna og William. 

    Hadde dere en fin feiring?


















  • 18.05.2017 kl.11:17
  • Hverdag
  • 6 kommentarer
  • 17 mai

    • 17.05.2017 kl.21:31

    Vi har hatt en kjempe fin dag her i Casa de Nygaard. Lunsj, middag, deilig dessert og flotte folk har vært med på å gjøre dette til en vellykket 17 mai. William var helt nydelig i den lille matrossdressen sin, selv om han ikke hadde den på seg så altfor lenge. Delvis fordi den ikke var noe særlig å sove ettermiddagsblunden i og fordi jeg rett og slett ikke gadd.. eller fikk til å ta den på igjen ^^ Det var nok ikke så komplisert som jeg skulle ha det til, men akkurat da føltes det komplisert nok. 





    Nå ligger vi på sofaen mette og gode. Så mye som jeg har spist i dag, skulle det ikke forundre meg at jeg er mett i flere dager. Uansett så er jeg veldig fornøyd og gleder meg allerede til neste år:D I morgen kommer det flere bilder fra dagen i dag, så følg med. Ønsker dere en fortsatt fin feiring og kos dere masse!

  • 17.05.2017 kl.21:31
  • Hverdag
  • 4 kommentarer
  • I siste liten!

    • 16.05.2017 kl.21:58



    Er dere klare for 17 mai! Det er i hvertfall jeg!:D Alt er handlet inn, det som kan gjøres klart er gjort klart, leiligheten er ryddet og bordet er dekket! Det eneste som gjenstår er kaken eller kakene som jeg skal begynne på ganske så snart, bare Martin blir ferdig med sitt på kjøkkenet. I mellomtiden sitter jeg i sofaen og gleder meg til i morgen! 17 mai er etter min mening den beste dagen i året, og i år er det ekstra stas på grunn av William. Han skal som nevnt ha på seg verdens søteste matrosdress og så har vi kjøpt en liten tamburin. Han ble helt i hunder da han så meg teste den ut i butikken, så gleder meg veldig til å gi den til han i morgen! Alt er på plass, men jeg skal ærlig innrømme at det ikke så, så lyst ut i dag morges.





    Som med mye annet så gjør jeg ting i siste liten og 17 mai er intet unntak dessverre. Jeg tenker alltid at jeg har så mye tid å forberede på og i år sa jeg til meg selv og skrev her på bloggen til og med at jeg skulle begynne i godt tid. Tror dere det skjedde? Nei, det gjorde jo ikke det. På vei til jobb i dag tidlig ringte Martin og lure på hva vi egentlig skulle ha i morgen og hva han skulle handle inn. Jeg hadde rett og slett ikke noe svar og det slo meg at dette kanskje skulle vært planlagt i går. Woops! Bedre planlegging nesten år^^ Godt jeg har Martin som har en løsning på det meste. Så nå blir det hjemmelagde snitter til lunsj, grillede sliders og kylling til middag med fantastisk godt tilbehør og små pavlova med vaniljekrem, lemon curd og bær. Sistnevnte var vel og merke min ide og som nevnt jeg som har fått æren av å bake! 

    Nå skal jeg gjøre siste finish på lunsjbordet og så får vi se om Martin er ferdig innen den tid:) Ønsker dere en riktig fin feiring og kos der masse i morgen! 

  • 16.05.2017 kl.21:58
  • Hverdag
  • 8 kommentarer
  • Søndagstur!

    • 14.05.2017 kl.22:33



    Det er rart hvordan man starter dagen med god tid og så plutselig står man der med tannbørsten i munn, genseren på vranga og med ytterjakken på. Det som skulle være en rolig morgen ble fort noe annet når jeg oppdaget at jeg hadde glemt tiden i dag morges. Å det er så irriterende! Alt man hadde planlagt må gjøres halvveis og i en fei før man løper ut døren, usikker på om man har fått med seg alt. Men i dag så hadde jeg hellet på min side, da alt jeg skulle ha med var med. Så skogsturen sammen med venninne mine Iris og Bettina, lille William og Luna ble vellykket og veldig hyggelig. Er så glad jeg har turglade venninner, da det er så deilig å komme seg ut nå og da. Og så er det så godt at de engasjerer seg for både hund og barn, da får mamma nemlig litt fri og kan dokumentere at vi er tidlig oppe og freshe på tur! Jepp, man må jo snappe! Hihi^^



    Det blir ikke så mye mer fra meg i dag. Jeg har egentlig veldig vondt i nakken og ryggen, så resten av kvelden kommer til å gå med på å slappe av sammen med Martin. Vi snakkes i morgen!

  • 14.05.2017 kl.22:33
  • Hverdag
  • 2 kommentarer
  • En dag med velvære, familiekos og hvile!

    • 13.05.2017 kl.14:34

    God dag fra en litt trøtt og sliten mor. I går var naboen på besøk og det ble litt senere en antatt. Planen var å snakke om vårt ikke så altfor pene inngangsparti og hva vi kunne gjøre for å forbedre dette, men vi endte med å skravle om alt mulig annet til klokken to om natten. Ikke så mye produktivitet her i gården nei, men det var allikevel veldig hyggelig!^^ Det er koselig å få litt kontakt med naboene, noe jeg ikke har vært spesielt flink til må jeg innrømme. Eller flink og flink, jeg er ganske sjenert, så det er vel heller det. Hehe!



    Jeg vet ikke om dere kan se det, men her er det behov for litt pampering i dag. Mørke ringer under øynene til tusen, håret på sånn halv tolv og ja en kropp som føles som den akkurat har løpt maraton, noe jeg under ingen omstendighet har gjort eller kommer til å gjøre. Jeg føler meg litt som et vrak her jeg sitter, men har store planer om å vri denne følelsen til noe positivt og da ved hjelp av en dukkert i spaproduktene mine. I dag er det spesifikt håret som skal pleies og jeg har kjøpt meg en ny hårkur fra Maybeauty som jeg gleder meg til å teste ut. Jeg elsker produktene til Maybeauty og har brukt de fast i snart et år, så tror og håper hårkuren etterlater meg like fornøyd som resten av produktene de tilbyr. Noen som har prøvd denne?





    Litt senere i dag skal jeg og Martin ha felles hjemmespa med skrubb, masker og alt som hører med. Jeg er glad jeg har en mann som er like gira på spakveld som meg, nesten mer noen ganger også. Så i dag vet dere hvor dere finner meg, på badet dekket av alle mulige digge masker og kremer. Jeg har forresten testet ut noen produkter fra Forever Living som jeg har falt pladask for og som selvfølgelig skal være med på hjemmespaet i kveld. Jeg skal skrive egne innlegg om dem ganske snart, men akkurat nå skal jeg hoppe i dusjen og la dagen med velvære, familiekos og hvile begynne.

    Ha en flott lørdag vakre dere!

  • 13.05.2017 kl.14:34
  • Hverdag
  • 4 kommentarer
  • Min morgen minutt for minutt!

    • 11.05.2017 kl.20:22



    07:00 Jeg begynner så smått å høre grynting på babycallen og skjønner at nå må jeg bare knipe igjen øynene å sove det jeg kan. William holder nemlig på med denne gryntingen en stund før han våkner helt og jeg velger å ikke hjelpe han med det for å si det sånn. Han skal få sove så lenge han vil.

    08:00 Er det tydelig skravling på babycallen og alt fra "dadadadad" til "mamamama" kan høres en lang vei. Jeg skjønner at det er på tide å komme seg opp å starte dagen. 

    08:10 Har jeg kastet ut Jon Blund, fått på meg morgenkåpen og ønsker William god morgen. Han er da som regel i full gang med å både utforske og prate med kosekluten sin, noen ganger er det smokken som får gjennomgå!



    08:11 Tar jeg et raskt bleieskift, hvis det ikke er noe mer en tiss i bleien. Er det noe mer, blir det litt mer avansert. William er som regel i ekstra godt humør på morgenen og utforsker både bleiebunken og tubene med sinksalve og fuktighetskremer som står på stellebordet. Har aldri sett noen bli så glad for å se en tube med Apobase^^



    08:20 plasserer jeg William i stolen sin og setter på Lille Jack eller Albert Åberg på tv-en, mens jeg lager i stand en flaske med melk. Han er som meg, ikke sulten med en gang han står opp og da er en flaske med melk en fin ting å starte med. Nå har han begynt å drikke selv, så nå får jeg litt mer frihet til å drikke morgenkaffen også.






    08:25 Er det tid for å leke litt! Mens jeg fortsetter på kaffen min krabber William rundt på gulvet, skravler og leker seg gjennom alle leken sine. Tygge litt, prate og utforske! Vår lille eventyrer!^^



    09-10:00 pleier som regel William å bli sulten. Før han rekker å spise opp et stakkars kosedyr, lager jeg en porsjon grøt. Denne blir han servert i stolen sin. Mett, blid, fornøyd og noen ganger veldig grisete begynner det å nærme seg morgenstellet. 

    10:10 Ja, der kom den velkjente duften av en bleie som må skiftes. Det er ingen tvil om at kaffekoppen på vente og pliktene kaller. Morgenstellet innbærer som regel et tappert forsøk på å unngå at bæsjeeksplosjonen ikke skal øke i omfang. Altså at innholdet i bleien blir i bleien og ikke havner på stelleunderlag og alt som er. Når faren er avverget bærer det videre til et lite oljebad der plasking og moro er obligatorisk. Det er ekstra gøy å sørge for at badevannet forlater vasken og havner overalt på badet egentlig. Alle andre steder enn der vannet egentlig skal være^^ 



     

    10:30 Er det på tide med første blunden. Tennene pusses og så i seng. Etter litt skravling, sovner han og da er det dusjen som venter for en småtrøtt mor. Enda en morgen er unnagjort og dagen kan begynne for de voksne også.

     

  • 11.05.2017 kl.20:22
  • Hverdag
  • 15 kommentarer
  • Pause fra våren

    • 10.05.2017 kl.20:00

    Ja, da var det en liten pause fra våren da dere! Litt kjipt, men også litt digg. Da har nemlig jeg og Martin en god unnskyldning til å sitte inne å se på Bones (vi har fått helt dilla), hehe! Kanskje det blir noe godt til kvelds også hvis vi gidder, men akkurat nå er jeg stappmett^^ vi har kost oss med grillet kyllingfilet og masse godt tilbehør, nam nam! 



    Utover det har jeg en fridag i morgen, og den skal delvis tilbringes hos fastlegen min. Uten at jeg skal gå noe dypere inne på det akkurat nå, så har det noe med at jeg er sliten både fysisk og psykisk, som jeg har nevnt tidligere. Jeg håper kanskje det blir tatt noen tester, at jeg får en god prat og noen råd. Men det går bra altså! Det er bare litt tungt å hoppe rett ut i et krevende arbeidsliv etter et ikke altfor enkelt svangerskap og lang tid borte. 



    Etter legetimen skal jeg benytte anledningen til å titte litt i butikker. Jeg har store planer om å pynte ordentlig til 17 mai i år og gleder meg til å bruke min kreative side. Det er kanskje den jeg liker best^^ Så det er mer ved nasjonaldagen enn kaker og god mat jeg ser frem til, som dere skjønner. Nå er det bare en uke igjen og som regel er vi ute i siste liten, men i år skal vi være ute i god tid. Så i morgen skal jeg bare se hva som finnes, la meg inspirere og planlegge. Vi har ikke all verden med penger til rådighet, så blir spennende om jeg kan finne på noen billige og kreative løsninger. Noen tips?

    Nei, nå skal jeg slappe av med Martin og lille Luna. Minstemann er i seng og så flink han har blitt til å sove, sover han nok til i morgen. 

    Vi snakkes

     

     

     

     

  • 10.05.2017 kl.20:00
  • Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Verdens søteste 17 mai antrekk!

    • 09.05.2017 kl.21:06

    Det er kanskje ikke verdens beste vårvær i dag og hvis jeg har skjønt det riktig, så skal det regne på 17 mai. Uansett så gleder vi oss og forberedelsene er i gang! Vi har ikke rukket å gjøre så altfor mye enda, men jeg har stor tro på at 17 mai blir både koselig og fin til tross for dårlig vær. Jeg krysser selvfølgelig fingrene for at regnet uteblir, men som sagt så ser vi frem til feiringen uansett! 



    Hva jeg skal ha på meg har jeg enda ikke funnet ut og heldigvis er det enda litt tid. Jeg skulle virkelig ønske jeg hadde en bunad, men dessverre er det ikke slik. Den dagen jeg har råd til en bunad, er det ingen tvil om at jeg skal investere i en. Bunad er fantastisk fint! Noen som har bunad?

    En som vet hva han skal ha på seg er lille William. Martin har nemlig vær til innkjøp av verdens søteste matrosdress:D



    Herregud som jeg gleder meg til å se han i den. Han er jo verdens søteste og med den på kommer han til å bli enda mer søt, hvis det i det hele tatt er mulig! Sånn til hverdags er jeg ikke så nøye på hva William har på seg. Så lenge det er rent og behagelig er jeg som regel fornøyd. Men på store dager og høytider, synes jeg det er litt ekstra moro at han også pynter seg. Det ligger også litt ekstra penger i pentøyet, og derfor noe de som kommer etter han kan arve. Et godt eksempel på klær jeg skal ta vare på er selvfølgelig denne matrosdressen, klærne som Martin brukte som liten og strikkeklærne vi har fått. Tenk så morsomt det blir å se på det når William har blitt voksen og kanskje har fått sine egne barn.



    Men tilbake til nåtiden og den store dagen som venter rundt neste sving. Jeg gleder meg veldig til å feire William sin første 17 mai. Vi skal feire her hjemme med familie og det blir servert både lunsj og middag hvis alt går etter planen. Hva vi skal spise er ikke avklart enda, men godt skal det i hvertfall bli. Vi skal være så mette at vi nesten ikke klarer å stå på bena, når dagen er om. Proppfulle av is, god mat og god humør skal vi være. Hihi!

    Nå kom Martin hjem fra trening, så da blir det middag her i heimen. Ha en fin tirsdagskveld!:D

  • 09.05.2017 kl.21:06
  • William
  • 4 kommentarer
  • Det kommer til å ordne seg!

    • 08.05.2017 kl.20:50



    Det er ikke lett å være arbeidsmor. Det å få jobb og livet hjemme til å gå hånd i hånd er ikke alltid en like lett oppgave. Jeg har enda ikke knukket koden, så hvis det er noen med godt innarbeidede rutiner, så tas tips gladelig i mot. Her sitter det nemlig en ganske utslitt og desperat mor^^

    Men sånn fra "spøk" til alvor! Det er vondt å føle at man ikke har energi til å være den man ønsker å være når man kommer hjem. Akkurat nå er det akkurat sånn jeg føler det dessverre. Jeg har lagt en plan som jeg håper kan hjelpe, og det er ikke så altfor lenge til jeg skal ut i permisjon igjen. Men allikevel forandrer ikke det, det faktum at jeg synes dette er tungt. Jeg håper vel og merke at jeg med litt mer fri, kan klarer å komme tilbake til en hverdag der jeg føler jeg mestrer alt, eller i hvertfall det jeg må mestre. For det verste oppi det hele er lille William. Jeg synes han fortjener å få hjem en blid og energifull mor, som blir med å leke og ha det gøy. Akkurat nå så orker jeg kun det jeg må orke. Kos, klemmer og kveldstell. 

    Det at jeg føler mye av hverdagen er en evig kamp mot min egen kropp, gjør at jeg påvirkes både fysisk og psykisk. Jeg sover godt og lenge, allikevel så føles det som om jeg allerede har vært på jobb i åtte timer når jeg står opp. En vond og irriterende klump i magen har jeg også "Hvordan skal jeg orke enda en dag som denne? Er det sånn livet skal være?". Sånn som situasjonene er nå, så bruker jeg opp det jeg har av energi på jobb. Jeg kan nemlig jobb både effektivt og bra,men til hvilken pris? Jeg har jo nesten ikke noe å gi til de her hjemme, eller i hvertfall ikke så mye som jeg ønsker å gi, når jeg kommer hjem. Jeg jobber for å tjene penger, men er det verdt å jobbe seg til en tilstand, der jeg nesten ikke er til stedet?

    Heldigvis så betviler jeg ikke min evne som mor opp i alt dette. Jeg vet at jeg setter William først, og uansett hvor sliten jeg er, sørger jeg for at han har det han trenger og at han har det bra. Jeg fortsetter selv om kroppen setter på bremsene og hodet nesten ikke makter mer. Jeg er også fast bestemt på å finne en løsning som fungerer. Jeg må bare klare å komme meg ovenpå, få hodet over vann, så kommer dette til å ordnet seg, det er jeg sikker på!

  • 08.05.2017 kl.20:50
  • Tanker
  • 7 kommentarer
  • jentekveld!

    • 07.05.2017 kl.23:33

    Søndag! Sunday! Söndag! Kjært barn har mange navn. Jeg elsker søndager! Gjorde ikke det før, men nå er søndag blitt spadag, hviledag og familie dag. Det er ikke lenger en dag jeg ligger fyllesjuk, eller i hvertfall ikke veldig ofte, meeeeeeen kanskje litt i dag^^. I går var det nemlig tid for jentekveld på verandaen til min kjære venninne Mia. God mat, god stemning, nydelige venninner og fantastisk vær blir sjeldent annet en bra og i går var intet unntak. Herregud så koselig vi hadde det!

    Jeg ser utrolig frem til flere kvelder på den verandaen, men mest av alt flere kvelder som i går sammen med venninnen mine. Det er så deilig med kvelder hvor vi er noen få og kan skravle om alt mellom himmel og jord. Det beste er at vi ler masse og den følelsen jeg sitter igjen med i dag bekrefter at en god latter forlenger livet, det er jeg sikker på. Jeg kjenner at kvelden i går var noe jeg trengte, jeg trengte å le. Nå høres det ut som jeg aldri ler, men det gjør jeg ganske mye. Det jeg mener er den latteren man deler med noen få som man står veldig nære og som virkelig kan gjøre en tung dag eller periode litt lettere. Jeg er så heldig som har slike mennesker rundt meg som kan løfte meg opp uten at de er klar over det selv. Nei, kvelden i går er ikke en jeg kommer til å glemme med det første. 



    Nå skal jeg snart finne sengen, for i morgen starter en ny jobbuke og jeg trenger all energi jeg kan få for tiden. Ønsker dere alle en god kveld!

  • 07.05.2017 kl.23:33
  • Hverdag
  • 4 kommentarer
  • Når William endelig sover...

    • 05.05.2017 kl.22:26

    Danser vi foreldre på bordet! Neida, men vi koser oss med litt voksen tid. Lager noe godt å spise og har kanskje noe godt i glasset. Det er både deilig og nødvendig at vi får litt tid til å bare være oss to. Nå som William har begynt å bli trøtt før klokken syv på kvelden, så er dette blitt litt lettere enn det var for bare noen måneder siden. På en måte er det synd at jeg ikke får så mye tid med han etter jobb, men samtidig er det godt å få tilbake litt av tiden til å bare være mann og kone. Luna trives også med å ha fanget til "mamma" helt for seg selv^^



    Jeg kjenner at uansett hvor glad jeg er i å "henge" med William så er det litt godt når han endelig sovner. En del av meg har litt dårlig samvittighet for å føle det sånn, men en annen forteller meg at det er nødvendig å ha tid til seg selv og andre voksne. Jeg vil også nevne at jeg ikke ønsker at han skal sove hele tiden, men at jeg synes det er deilig å få litt av kvelden barnefri. Det er deilig å ikke føle at man må passe på og underholde hele tiden. Jeg elsker William av hele mitt hjerte og enda litt til, men for å være de beste foreldrene vi kan være så må vi få litt fri fra leker, gulp og alt av lyder et lite barn klarer å produsere. Tid til å lade opp rett og slett.

    Forholde vårt er også avhengig av å få litt oppmerksomhet og omtanke. Jeg tror at foreldre som har gode rutiner på alenetid og bruker den på hverandre er gode foreldre. Uansett hva så er man fortsatt i et parforhold og selv om William for vår del går først, så må vi ikke glemme oss to opp i det hele. Det at vi fungerer sammen til tross for litt mindre søvn og litt mindre tid er viktig for William også. Små barn oppfatter mye mer en vi tror og det at det er en god stemning her hjemme, er noe vi har stor fokus på. Foreløpig så ser det ut som vi gjøre noe riktig for William er virkelig nesten bare blid. God gutten vår! 



    Nå skal jeg sette meg i armkroken til Martin, finne meg en is og se en episode av Bones. Pleie forholdet litt!:D

  • 05.05.2017 kl.22:26
  • William
  • 0 kommentarer
  • Jeg gråter en del

    • 04.05.2017 kl.22:24

    God kveld! her renner tårene så det spruter. Nei, jeg er ikke lei meg, men av en merkelig grunn så er jeg litt hormonell for tiden. Dette resulterer i at jeg ikke klarer å se på TV uten å synes ting enten er forferdelig trist eller veldig koselig, uansett så har ikke tårekanalene akkurat pause. Spesielt søte babyer som minner meg om William får underleppa til å dirre og jeg kan savne han selv om han sove på soverommet sitt. Morsfølelsen er merkelig og herlig på en og samme tid. 



    Haha men jeg må jo le litt av meg selv der jeg sitter med tårevåte øyne og Martin ikke skjønner helt hvorfor. "Ja, men se så søt baby daaaa! Halloooo!" Eller noe i den duren^^ Jaja, det er da enda godt at jeg har kontakt med mitt emosjonelle senter. For det er overraskende godt å gråte litt og jeg gjør det en hel del.

    Jeg gråter ofte og det for meg, betyr ikke nødvendigvis noe negativt. Jeg er takknemlig for at jeg er et følelsesmessig menneske og at jeg ikke er redd for å være det. Det er ikke så vanskelig å vite hvor du har meg, dessuten sitte jeg sjeldent inne med ting som vokser seg større og større. Her smiles det når jeg er glad, gråtes når jeg er lei meg, sint og rørt. Jeg velger å tro at det er en god egenskap, det å tørre å grine stygt så snørra renner foran andre eller le høyt og jævlig uten å bry seg om hva verden rundt synes. Jeg tenker at det å generelt vise følelser er en god ting. Tenkt om flere hadde gjort det? Tenk så mye bedre mange av oss hadde hatt det da.



    Jeg finner en slags trøst i at tårene triller. Det er som at klumpen i magen blir litt mindre, eller det jeg bekymrer meg for ikke blir så ille allikevel. Jeg blir kvitt negativ energi og får plass til alt det positive, noe det er masse av i livet mitt. Selv om jeg gråter en del, så har jeg det ikke vondt, det er bare godt å få det ut noen ganger. 

    Ha en strålende kveld videre skjønne dere!

  • 04.05.2017 kl.22:24
  • Hverdag
  • 4 kommentarer
  • Ikke noe jeg ønsker å oppleve igjen!

    • 03.05.2017 kl.21:29

    Haha! Jeg kan le nå, men jeg lo ikke da for å si det sånn. Man ler sjelden når man finner ut at mobiltelefonen sin er deaktivert i et antall timer, i det man skal til å legge seg. Jeg som er avhengig av mobilen som alarm, til å sjekke bussen og være tilgjengelig om noe skulle skje, friker jo selvfølgelig ut. Jeg er kanskje det man kan kalle litt avhengig av mobilen, men jeg har da klart meg fint før. Forskjellen nå, er at om det skulle skje William noe, vil jeg være tilgjengelig fra jeg går ut av døra. Jeg er sikkert ikke alene som mamma om å ha behov for det. 



    Jeg hadde selvfølgelig lagt fra meg mobilen på gulvet den kvelden dette inntraff. Jeg hadde lekte med William og glemte helt av at små barn og mobiltelefoner ikke hører sammen. Han elsker jo alt som lyser og kan trykkes på, så dere kan jo tro at han hadde hatt det gøy. Jeg kunne jo heller ikke skylde på lille bolla, han skjønner jo ikke hva han driver med. Uansett så ga mobilen klar beskjed! For å låse opp mobilen måtte jeg koble til ITunes. Jaja, det er jo null stress det...eller?

    "Vi kan ikke koble IPhonen til ITunes, da telefonen er sikkret med en sikkerhetskode" Hvilken sikkerhestkode!!!? Hva mener de med det?!!!Hva vil de med dette?!!! Dritt!!! Mange tanker skapte hodebry på det tidspunktet og koden hadde jeg selvfølgelig ikke. Jeg gikk fra å frike ut til noe jeg ikke har et passende navn på. Jeg er sikker på at jeg hadde glid rett inn i filmen Godzilla og det er vel ingen tvil om hvilken rolle jeg hadde hatt. Jeg tror Martin fikk et par gloser også (unnskyld for det) i min daværende tilstand. Heldigvis er Martin såpass datakyndig at han fikk låst opp telefonen min. Flaks for meg...veldig flaks for han. 



    Heldigvis gikk det bra, og hvis det er en ting som er sikkert, så er det at jeg skal passe på hvor jeg plasserer mobilen min neste gang. Sammenbruddet jeg hadde er ikke noe jeg ønsker å oppleve igjen. Men igjen så skal jeg kanskje jobbe litt med denne avhengigheten også...når jeg får lyst^^ En så lenge får jeg bare sørge for at William har nok av andre ting å leke med, så jeg slipper å se verdens rase sammen en gang til. Hehe!

     

  • 03.05.2017 kl.21:29
  • William
  • 2 kommentarer
  • I'm back!

    • 02.05.2017 kl.20:25

     Da er jeg tilbake etter en aldri så liten bloggpause. Det å se til en nyoperert mamma krevde litt mer tid en jeg hadde antatt. Planen var også å oppdatere på lørdagen, men valgte heller å bruke tiden jeg hadde hjemme,sammen med svigermor, Martin og William:) Det har vært deilig med en pause, men nå er jeg klar for å komme inn i en god bloggrutine igjen. Det klør i fingrene etter å skrive og jeg har mange innlegg som er klare til å settes ord på.



     

    Hva har dere drevet med?:)

     

  • 02.05.2017 kl.20:25
  • Hverdag
  • 6 kommentarer
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no