Lunsjdate

  • 28.07.2016 kl.11:37

Jeg starter dagen i sengen noe jeg er ganske fornøyd med. Nå som jeg har mulighet til å ligge litt lenger, så gjør jeg gjerne det:) I dag går jeg inn i uke 39 og følger med på tegn på nærstående fødsel som en hauk på utkikk etter bytte, men må ærlig innrømme at det ikke er så mye som skjer. Skal til jordmor i morgen så blir spennende å se hva hun sier, krysser fingrene for at hodet til William har festet seg, da går det i riktig retning i hvertfall. 

I dag kommer en venninne på besøk og vi skal kose oss med litt lunsj. Det er hyggelig å få besøk, nå som det ikke er bare bare å komme seg ut. Kjente i går at jeg fikk litt svi for turen ut på tirsdag, men det var så verdt det. Jeg kan jo ikke bare pleie kroppen, jeg må jo pleie det mentale også:) Det å isolere seg her hjemme nå før fødsel er absolutt det letteste fysisk nå som kroppen er så tung, men for tanker, bekymringer og ja alt som skjer opp i hodet mitt nå, så er en tur ut nå og da viktig. Men i dag kommer besøket hjem til meg og det gleder jeg meg veldig til. Vi skal lage min egenkomponerte kylling og choritzo salat med mozzarella og masse annet godt. Hvis jeg får tid og anledning en dag, skal jeg legge ut oppskriften, for den er veldig god om jeg får si det selv^^ 

Nå har jeg en hund som mener det er på tide at jeg kommer meg opp av sengen og kose med henne. Det er nemlig veldig vanskelig å skrive noe særlig, når hun dytter på hendene mine med snuten sin og vil at jeg skal klappe henne. Lille raringen<3 Nei, jeg for legge vekk yoghurten min og komme meg opp. Har foresten  oppdaget en ny yoghurt som ikke bare er god, men også økologisk. Idyll heter den og vil anbefale å prøve den. Friskt mellommåltid nå på sommeren, eller om du må få i deg noe raskt ,fordi du som i mitt tilfelle, har en hund som krever oppmerksomhet^^

 


Elsker den

Ha en fin dag alle sammen<3

  • 28.07.2016 kl.11:37
  • Hverdag
  • 1 kommentar
  • Førstemann ut

    • 27.07.2016 kl.21:35

    Det er ikke alle dager jeg orker å gjøre noe særlig nå like før fødsel, men i går kom jeg meg sannelig ut. Jeg møtte en venninne på BIT for å introdusere henne for verdens beste vaniljebolle. Vaniljebollene til BIT er så sinnsykt gode at har du ikke smakt de før, så anbefaler jeg deg å kjøpe en, du vil ikke angre^^ Ikke nok med at jeg fikk en tur ut og verdens beste bolle, men venninnen min hadde strikket et vogn teppe til lille William som jeg bare elsker. Jeg er så heldig som har en gjeng med "tanter" som gleder seg like mye som oss til at gutten vår skal komme. Godt å kjenne på at jeg ikke bare har familie, men gode venninner også som kommer til å stille opp når det trengs. Jeg visste jeg hadde gode mennesker rundt meg, men dette har kommet enda tydeligere frem nå under svangerskapet mitt. Makan til oppvarting jeg har fått <3

    Jeg må jo si at det er litt skummelt, men mest stas å være først i venninnegjengen når det kommer til både å gifte seg og å få barn. Jeg var vel først ute med å flytte sammen med kjæresten min også om jeg ikke husker helt feil. Det har vært litt skummelt fordi jeg ja,har jo vært den første som har hoppe i det og har jo egentlig ikke hatt noen å se etter hvis jeg kan si det. Jeg har jo aldri vært i bryllup i voksen alder, eller har noen nære venninner i nåtid som har fått barn, så må jo ha funnet ut mye selv. Jeg har jo min egen mamma som jeg har spurt en del, men det hadde vært greit å se og snakke med noen som har graviditeten litt friskere i minne. Ikke misforstå, mamma har vært mye til hjelp, men siden det er stund siden hun var gravid og at jeg har måtte forholde meg til bekymringer hun ikke trengte å tenke på, så må jeg innrømme at internett har vært mye til hjelp. Jeg vet jo at det å google for mye under svangerskapet ikke anbefales, men hvis man vet hvor man finner genuin fakta om det du lurer på som for eksempel NHI, så slipper man unna skrekkhistorier som bare gjør vondt verre.Men det beste er å uten tvil å spørre jordmor, når man har kommet så langt at man skal ha sin første time på helsestasjonen. 

    Jeg håper dagen når eller hvis noen av venninne mine eller søsteren min skal gifte seg eller venter en liten en selv at jeg kan være til hjelp. Ikke bare svare på de koselige spørsmålene ang det å gå gravid, men også de tingene man ikke snakker så høyt om og kanskje synes er litt ekle. For det er ikke bare å gå med en baby i magen i ni måneder, det er MYE mer som skjer med kroppen og som man kanskje må forholde seg til for første gang eller mye mer av. Skal ikke gå innpå det nå, poenget var at jeg ønsker å være hun de rundt meg kan komme til uten å være redd for at noe er for rart eller ekkelt å snakke om. Jeg har jo planlagt et bryllup, så har noen tips der også tenker jeg om noen av dem skulle trenge det i fremtiden:) Jeg vet i hvertfall at hjelp på kjøkenet og rydding under et bryllup er noe som brudeparet tar hjertelig i mot^^ Det er notert med store bokstaver! 

    Legger ved noen bilder av noe jeg virkelig savner her jeg sitter å venter på William. En skikkelig skogstur med lek og moro:) Håper at vi får til mange sånne turer når William blir litt eldre, så vi han kan være med på det morsomme. Rart å tenke på at bare noen måneder etter disse bildene ble tatt, så fant vi ut at vi ventet en liten en <3

  • 27.07.2016 kl.21:35
  • Hverdag
  • 0 kommentarer
  • Cravings på reker

    • 25.07.2016 kl.17:42

    Cravingsene gjennom svangerskapet må jeg si har variert veldig. Alt fra frukt, bære og spesielt jordbær, til junkfood og ja alt som står på listen egentlig. Nå må jeg si at lysten på junkfood holder på å dabbe av og godt er det. Mc Donalds mat er jo ikke akkurat det med mest næring og så må man jo passe på at den lille i magen får i seg det den skal ha. Det er ikke alt man får lyst på under graviditeten heller, jeg mistet helt sansen for fisk og sjømat. Fisk ble plutselig veldig kjedelig og skalldyr orket jeg ikke tenke på en gang. Nå derimot har jeg så cravings på reker at jeg i skrivende stund venter på at mannen skal komme hjem fra jobb med ferske reker til meg. Ingenting er som loff, majones, sitron, avocado, dill og ja rekene selvfølgelig, mmmm!

    Dagen har jeg egentlig bare tilbragt på sofaen sammen med en kosete hund. Hun har sine dager hvor fokuset på alle lekene hennes legges til side og det å ligge  på magen til mamma og bli klødd bak ørene er viktigere. Spesielt når tørkestativet på verandaen blåser over ende, for det er skummelt det^^ Jeg klager i hvertfall ikke, litt kos fra den lille jenta mi er mye bedre enn en oppspist ball i fanget hun vil at jeg skal kaste. Men vi kan nok lære noe av våre firbente og det er at selv om man blir voksen er det aldri feil å leke. 

    Ønsker dere en fin dag videre hva en dere måtte drive med eller ha på planene. Her er det hvertfall en som skal ringe mannen og hører hvor rekene blir av, for nå begynner det å bli krise her hihi!


    Nå man kommer på at mannen skulle en tur til frognerparken med noen kompiser før han skulle hjem fra jobb og rekene må vente enda litt til.

     

  • 25.07.2016 kl.17:42
  • Hverdag
  • 1 kommentar
  • ventetid

    • 25.07.2016 kl.08:34

    Ny uke, nye muligheter pleier man vel å si, for meg er det nye uke enda mer ventetid. Sa til meg selv før bryllupet at jeg skulle slappe av og nyte dagene etter den store dagen, men med min tålmodighet er ikke det like lett. Jeg nyter dagene og sparkene fra lille William, men kjenner nå at kroppen er tung og at jeg mentalt er veldig klar for fødsel. Går rundt å leter etter tegn på at noe er i ferd med å skje, men som førstegangsfødene så er jeg jo litt usikker. Jeg har prøvd å lese meg opp, men selv om det er mange ting som går igjen, opplever stort sett alle helt forskjellige ting like før de føder. Det eneste jeg kanskje har lagt merke til er den ekstra energien som plutselig kan dukke opp og jeg føler for å rydde hele leiligheten, eller gjøre klart "rede" som noen kaller det. Denne energien varer dessverre ikke lenge, men jeg får da unnagjort litt klesvask og diverse. En annen ting er murringer i ryggen som like før den tiden av måneden dukker opp, men bekkensmerter og murring er faretruende lik, så jeg vet rett og slett ikke. Det er fortsatt tre uker til termin så må vel bare vente tenker jeg. Jeg har også forstått at selv om det ikke er noen garanti, så kan fødsler være arvelig og min mor fødte meg og lillesøster før termin, men utifra ultralyden vi var på i juni, så var det en baby som koste seg veldig der inne, så kan nok tenkes at han blir der litt til. Jeg tror jeg bare må ta vare på meg selv og gjøre ting som er godt for meg nå og legge den dårlige utålmodigheten til side. Lille William kommer når han er klar!

     


     

    Mimrer litt tilbake til den dagen jeg ble født. Jeg husker selvfølgelig ikke noe av det, men er morsomt å se på babybilder av selv, når man selv venter en liten en. Mon tro om han kommer til å ligne på meg^

     

    Planene for dagen er ikke store, men siden jeg har vært våken siden seks i dag morges, lurer jeg på om jeg ikke skal prøve å sove litt til. Luna har i hvertfall ingen planer om å stå opp riktig enda, sånn som hun har lagt seg til. Jeg er glad jeg ikke har en hund som våkner grytidlig og forventer at resten av gjengen skal gjøre det samme. Hos oss er det nemlig sånn at jeg tid tider må vekke henne fordi det begynner å bli på tide med en tur ut. En syvsover er hva jeg vil kalle henne, en forferdelig søt en da, vel og merke:) utover det får vi se hva resten av dagen vil bringe. Håper på et rush av energi i noen timer i hvertfall, så jeg får unnagjort gulvvasken. Jeg krysser fingrene:)

  • 25.07.2016 kl.08:34
  • Hverdag
  • 2 kommentarer
  • Ikke lenge igjen!

    • 24.07.2016 kl.21:03

    Så var det meg og denne bloggen da! Det virke som jeg har en tendens til å falle ut hele tiden og det er vel det jeg har gjort. Det sa stopp for meg før bryllupet og  den lille energien jeg hadde måtte jeg bruke på å få orden på det siste før den store dagen. Etter den stor dagen har vel heller ikke energien strukket helt til og som høygravid med bekken smerter, har jeg rett og slett ikke hatt ork til å forholde meg til blogg, eller noe annet enn meg selv. Jeg liker jo å skrive, men når det man skriver bare blir surr og uten innhold fordi hodet ikke er med opp i alt som skal ordnes i forhold til bryllup og snart ankomst av verden beste gutt, så velger jeg heller å komme sterkere tilbake og med noe litt mer fornuftig. Men nå skal jeg da prøve meg igjen, og så får vi se hvor lenge jeg holder på denne gangen.  Legger ved noen bilder fra den store dagen som min kjære venninne, fotograf og forlover tok (hadde en del oppgaver den dagen for å si det sånn^^). Jeg er såååå fornøyd!




     



    Foto: Mia Tåsåsen

    for å oppdatere litt på gravidfronten, kan jeg trygt si at jeg begynner å bli temmelig sliten og lei av å være gravid, men sånn som jeg har forstått så kan det skje i morgen eller om tre uker, så må bare smøre meg med tålmodighet. Det å smøre seg med denne såkalte tålmodigheten er jo i mitt tilfelle og sikkert andres ikke like lett. Det at det er tungt er en ting, men man begynner jo å bli veldig nyskjerrig på den lille som bor inni magen og så er det jo dette med at man skal gjennom en fødsel. For meg som er førstegangsfødene, så vet jeg jo egentlig ikke helt hva jeg går til, så i tillegg til å være lei, er jeg jo forferdelig spent. Hvordan kommer jeg til å reagere, kommer jeg til å synes det er grisevondt, eller kanskje jeg ikke synes det er så ille. Det eneste jeg vet er at dette får jeg ikke vite før det hele begynner, noe jeg håper ikke er om så altfor lenge. Gleder meg til å møte lille William:)

     

  • 24.07.2016 kl.21:03
  • Hverdag
  • 0 kommentarer
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no