hits

Brutalt rlig!

  • 11.11.2017 kl.09:31

Herregud som jeg gruet meg til poste innlegget i gr. Det handlet ikke bare om vre rlige med dere, men mest av alt om vre rlig med meg selv. Det skrive det ned svart p hvitt, var min mte akseptere og erkjenne at jeg sliter. Men ogs en mte jobbe meg igjennom det jeg sliter med. Moren min har alltid sagt til meg at det nytter ikke g rundt grten. Ting man er redd for, gruer seg til eller flelser man helst ikke vil fle p m man jobbe seg igjennom og man kan ikke ta snarveien forbi. Tar du snarveien, tror du at du kommer deg videre, men egentlig str du bare p stedet hvil. Dette er en lrdom jeg tar med meg inn i mye og som har gjort meg mer modig og hjulpet meg i situasjoner jeg helst vil unng, men som jeg bare m st i. Det er en god lrdom tenke p og som jeg sttter meg litt p akkurat n. Jeg vet hvordan jeg skal hndtere og ta tak i dette. 

Dette har jo pvirket bloggingen min ogs. Jeg elsker skrive og for meg er det nesten terapi og f skrevet ned noen tanker, eller meninger jeg har. Jeg synes det er befriende f satt ord p ting og s synes jeg det er godt kunne dele det med andre. Bli kjent med og snakke med andre som kanskje mener det samme, eller er i samme situasjon. Gjennom mange blogginnlegg har jeg ftt motivasjon og selvtillit gjennom hyggelige kommentarer og sttte. Men n i det siste har jeg ikke turt dele hvordan jeg virkelig har det og da fler jeg at det jeg skriver nesten blir lyve. Jeg har skrevet positive innlegg en etter en, men det er jo ikke sant. Jeg sitter jo med klumpen i magen, mens trene triller. Den fantastiske morgenen jeg skrev om er jo ikke fantastisk i det hele tatt. Jeg satt jo alene p kjkkenet med trer og snr over alt. Da datt jeg helt ut, jeg blogget ikke for meg selv lenger og motivasjonen forsvant totalt. 

N skal jeg vre rlig fremover. Jeg skal skrive det akkurat slik det er, s fr de som kanskje ikke orker lese et tungt innlegg eller nsker lese om min hverdag snn som den er, bare la vre. Jeg m skrive for meg selv og ikke det andre nsker lese. Jeg m vre brutalt rlig ellers funker det ikke for meg.

  • 11.11.2017 kl.09:31
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • Akkurat n!

    • 11.11.2017 kl.09:25

    Fler jeg for vre rlig! Jeg sliter med ryggplager og smerter. Jeg sliter s mye at jeg n er delvis sykemeldt fra jobben min i fiskedisken. I tillegg til fysiske smerter fler jeg meg helt tom og utmattet. Jeg fler ikke det er noe hente noe sted og det gjr meg egentlig ganske redd. Depresjon er et ord som dukker opp, men jeg kjenner at jeg ikke helt har lyst til tro p det. Det er liksom noe ved det ordet som fles s fjernt, samtidig som jeg kjenner at jeg ikke har det helt bra og fler jeg ikke er der jeg vil vre. Jeg mangler overskudd og energi til det meste og jeg fler meg demotivert, urolig og bekymret. 

    Jeg vet man kan ha drlige perioder, men nr jeg kjenner etter s har jeg hatt det snn som dette veldig lenge. Jeg tror bare at jeg ikke har orket ta stilling til det og n blir jeg p en mte tvunget til det. Jeg klarer ikke lenger late som at alt er positiv og flott. Fasaden jeg har satt opp for meg selv faller sammen og jeg blir mer og mer klar over at jeg faktisk sliter. Opp i det hele er det godt at jeg slipper ta p meg et falskt smil, men samtidig s m jeg gjennom ting jeg synes er vanskelig. Det er n snn at det nytter ikke g rundt grten nr det kommer til flelser, de er der til man har bearbeidet og akseptert dem. 

    Det er heldigvis ikke snn at jeg ikke har noe glede i livet, for det har jeg masse av. vknet til lille William som alltid er blid og f tilbringe tid sammen med han kan f meg til glemme litt der og da. Det bobler over av kjrlighet og jeg klarer rette fokuset mitt p bare vre mamma. Det er noe med mammarollen som gjr meg sterk og som fr meg til se positiv p ting. Hvordan kan jeg la vre nr jeg fr vre mamma til verdens beste gutt. 

    Jeg fr heldigvis hjelp og fler jeg har ftt satt i gang gode tiltak bde fysiske og psykisk. Selv hvor nede jeg enn er eller fler meg s forsvinner aldri hpet og troen p at det til slutt skal bli bra. Og uansett hvor lite det hpet er, s fler jeg at det kan ta meg langt p vei. Jeg er stolt av den jeg er til tross for skavanker og psykiske utfordringer. Jeg er stolt av at jeg tr innrmme at ikke alt er bra, at jeg tr la fasaden falle. Jeg er stolt av den mammaen jeg er og stolt av lille William som gir s mye bare ved vre seg selv. Jeg ser lyst p livet, selv om jeg m st i litt tunge tider akkurat n. 

  • 11.11.2017 kl.09:25
  • Tanker
  • 3 kommentarer
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no