hits

Brutalt rlig!

  • 11.11.2017 kl.09:31

Herregud som jeg gruet meg til poste innlegget i gr. Det handlet ikke bare om vre rlige med dere, men mest av alt om vre rlig med meg selv. Det skrive det ned svart p hvitt, var min mte akseptere og erkjenne at jeg sliter. Men ogs en mte jobbe meg igjennom det jeg sliter med. Moren min har alltid sagt til meg at det nytter ikke g rundt grten. Ting man er redd for, gruer seg til eller flelser man helst ikke vil fle p m man jobbe seg igjennom og man kan ikke ta snarveien forbi. Tar du snarveien, tror du at du kommer deg videre, men egentlig str du bare p stedet hvil. Dette er en lrdom jeg tar med meg inn i mye og som har gjort meg mer modig og hjulpet meg i situasjoner jeg helst vil unng, men som jeg bare m st i. Det er en god lrdom tenke p og som jeg sttter meg litt p akkurat n. Jeg vet hvordan jeg skal hndtere og ta tak i dette. 

Dette har jo pvirket bloggingen min ogs. Jeg elsker skrive og for meg er det nesten terapi og f skrevet ned noen tanker, eller meninger jeg har. Jeg synes det er befriende f satt ord p ting og s synes jeg det er godt kunne dele det med andre. Bli kjent med og snakke med andre som kanskje mener det samme, eller er i samme situasjon. Gjennom mange blogginnlegg har jeg ftt motivasjon og selvtillit gjennom hyggelige kommentarer og sttte. Men n i det siste har jeg ikke turt dele hvordan jeg virkelig har det og da fler jeg at det jeg skriver nesten blir lyve. Jeg har skrevet positive innlegg en etter en, men det er jo ikke sant. Jeg sitter jo med klumpen i magen, mens trene triller. Den fantastiske morgenen jeg skrev om er jo ikke fantastisk i det hele tatt. Jeg satt jo alene p kjkkenet med trer og snr over alt. Da datt jeg helt ut, jeg blogget ikke for meg selv lenger og motivasjonen forsvant totalt. 

N skal jeg vre rlig fremover. Jeg skal skrive det akkurat slik det er, s fr de som kanskje ikke orker lese et tungt innlegg eller nsker lese om min hverdag snn som den er, bare la vre. Jeg m skrive for meg selv og ikke det andre nsker lese. Jeg m vre brutalt rlig ellers funker det ikke for meg.

  • 11.11.2017 kl.09:31
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • Akkurat n!

    • 11.11.2017 kl.09:25

    Fler jeg for vre rlig! Jeg sliter med ryggplager og smerter. Jeg sliter s mye at jeg n er delvis sykemeldt fra jobben min i fiskedisken. I tillegg til fysiske smerter fler jeg meg helt tom og utmattet. Jeg fler ikke det er noe hente noe sted og det gjr meg egentlig ganske redd. Depresjon er et ord som dukker opp, men jeg kjenner at jeg ikke helt har lyst til tro p det. Det er liksom noe ved det ordet som fles s fjernt, samtidig som jeg kjenner at jeg ikke har det helt bra og fler jeg ikke er der jeg vil vre. Jeg mangler overskudd og energi til det meste og jeg fler meg demotivert, urolig og bekymret. 

    Jeg vet man kan ha drlige perioder, men nr jeg kjenner etter s har jeg hatt det snn som dette veldig lenge. Jeg tror bare at jeg ikke har orket ta stilling til det og n blir jeg p en mte tvunget til det. Jeg klarer ikke lenger late som at alt er positiv og flott. Fasaden jeg har satt opp for meg selv faller sammen og jeg blir mer og mer klar over at jeg faktisk sliter. Opp i det hele er det godt at jeg slipper ta p meg et falskt smil, men samtidig s m jeg gjennom ting jeg synes er vanskelig. Det er n snn at det nytter ikke g rundt grten nr det kommer til flelser, de er der til man har bearbeidet og akseptert dem. 

    Det er heldigvis ikke snn at jeg ikke har noe glede i livet, for det har jeg masse av. vknet til lille William som alltid er blid og f tilbringe tid sammen med han kan f meg til glemme litt der og da. Det bobler over av kjrlighet og jeg klarer rette fokuset mitt p bare vre mamma. Det er noe med mammarollen som gjr meg sterk og som fr meg til se positiv p ting. Hvordan kan jeg la vre nr jeg fr vre mamma til verdens beste gutt. 

    Jeg fr heldigvis hjelp og fler jeg har ftt satt i gang gode tiltak bde fysiske og psykisk. Selv hvor nede jeg enn er eller fler meg s forsvinner aldri hpet og troen p at det til slutt skal bli bra. Og uansett hvor lite det hpet er, s fler jeg at det kan ta meg langt p vei. Jeg er stolt av den jeg er til tross for skavanker og psykiske utfordringer. Jeg er stolt av at jeg tr innrmme at ikke alt er bra, at jeg tr la fasaden falle. Jeg er stolt av den mammaen jeg er og stolt av lille William som gir s mye bare ved vre seg selv. Jeg ser lyst p livet, selv om jeg m st i litt tunge tider akkurat n. 

  • 11.11.2017 kl.09:25
  • Tanker
  • 3 kommentarer
  • sove alene

    • 27.09.2017 kl.19:00

    Morgenstund har gull i munn...sies det.

    Etter ha vrt sammen i fem og gift i ett r er det ganske deilig f sove alene. Alts jeg er veldig glad i Martin og det er veldig hyggelig sovne sammen ( Les: ligge tett inntil hverandre), men det sovne sammen og sove i samme seng er to forskjellige ting. Vi er begge glad i ta plass og det er ikke sjeldent jeg vkner av at han er faretruende nre min side av sengen (han vil nok pst det motsatte^^). Jeg vet at noen par liker sove tett inntil hverandre natten lang, men jeg er dessverre ikke noe fan av det. Om det er fordi jeg er sikkert p at Martin er to grader varmere enn normalt ( i tillegg liker han ikke ha vinduet opp), eller fordi jeg rett og slett sover best for meg selv p min side er jeg ikke sikker p. Uansett s er jeg glad i min personal space og mener at nr vi skal sove, s skal vi sove og da trenger vi ikke ligge klistret til hverandre. 

    Selv om jeg ser p det f sove alene en natt som en god ting, s trenger det i vre noe mer enn en natt. Det har nemlig blitt snn at jeg sover drligere hvis han ikke sover i samme seng. Dette har jeg merker, da han har sovnet p sofaen noen ganger og jeg har vknet forvirret med en sterk flelse av at noe mangler.  Selv om vi liker ligge p hver vr side, er det veldig betryggende at den andre er der. Veldig greit om jeg har hatt en mindre koselig drm og bare trenger vite at jeg ikke er alene. Dessuten s er det de f gangene hvor behov for vre nre overmanner altfor hy kroppstemperatur og nsket om ligge p hver vr side.  

    Jeg vet det kan hres ut som om det ikke er s mye romantikk eller nrhet mellom oss, men vi holder ofte hender nr vi skal sove. Jeg synes nesten det er mer romantisk og nre enn ligge tett inntil hverandre. Det er noe med holde hender som er s fint, koselig og kjrlig. 

    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living: HER // Facebookside blogg: HER

  • 27.09.2017 kl.19:00
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Nr jeg er alene

    • 25.09.2017 kl.11:24

    Nr jeg er alene liker jeg sitte p kjkkenet med en god kopp kaffe og bare stirre ut. Det er ikke s mye som skjer utenfor kjkkenvinduet vrt og det er helt greit. Jeg liker nemlig sitte der tenke og kjenne p at jeg er helt for meg selv og fri til gjre som jeg vil og nyte det stille yeblikket. Jeg er veldig glad i familien min og trives best sammen med dem, men f litt tid for seg selv er jeg avhengig av. Da lader jeg opp og fr hentet frem litt overskudd til William skal hentes i barnehagen, Martin kommer hjem fra jobb og gjremlene for ettermiddag og kvelden skal gjres. 

    Jeg fr ofte hre at jeg burde sove nr jeg frst fr litt tid for meg selv, men m innrmme at det sitter langt inne. Det er noe med at jeg m kose meg med tiden alene mens jeg kan. Det sies i en sang at man ikke skal sove bort sommernatten, vel man skal ikke sove bort tiden alene heller^^ Neida det er nok sant at jeg burde ta meg en time p yet og det har jeg tenkt til bli flinkere til. Jeg har jo s mye igjen med litt svn, selv om jeg helst vil sitte med kaffekoppen og utsikten til verden utenfor. 

    Nr jeg er alene benytter jeg ogs sjansen rydde. Hres skikkelig kjipt ut, men nr jeg ikke har noe annet fokusere p er jeg mye mer effektiv og fr gjort s mye mer. Jeg hater nemlig en rotete leilighet til tross for at jeg ikke er s flink til rydde. Jeg har nok litt lett for dra "jeg tar det i morgen". Det resulterer jo bare i at jeg str opp til rot og motivasjonen faller til bunn. Nei, der m jeg gjre en endring kjenner jeg^^

    Uansett hvordan jeg velger bruke tiden alene, s er det utrolig viktig for meg. Jeg tror jeg hadde blitt spr hvis jeg ikke hadde ftt noe som helst tid til sortere tanker og bare surre rundt i mitt eget tempo.

    Jeg er evig takknemlig for familien min, men litt tid til bare meg er ogs noe jeg setter pris p. 

    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living: HER // Facebookside blogg: HER

  • 25.09.2017 kl.11:24
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • Stay positive!

    • 23.09.2017 kl.12:00

    Ja, n hres det ut som jeg skal dele mine tanker om vre positiv, det ikke gi opp og finne motivasjon. Det skal jeg alts ikke, jeg skal dele mine tanker om det stikk motsatte. De gangene man er potte sur og det stygge "trollet" vi alle innehaver dypt inne et sted og som overvinner alle positive tanker til tider. For det er ikke til komme unna at det titter innom n og da, og for noen litt oftere enn andre^^

    Frste vil jeg begynne med si at det vre positiv er noe av det deiligste som fins. Jeg har vrt gjennom mine ting og har fortsatt mye jobbe med, men det finne en mte vre positiv p i vanskelige situasjoner gjr jo alt s mye bedre. Det vre positiv er absolutt den beste lsningen, men det m da vre lov vre litt sur ogs? For det vre irritert, sinna, lei seg og negativ er jo flelser vi brer p, like mye som vre glad, lykkelig og da positiv. Er det ikke lov la "trollet" vrt ta litt plass noen ganger? Ha litt kontakt med de flelsen som ikke alltid er like gode  kjenne p?

    Jeg har ofte hrt at det hjelper ikke vre negativ og det kan jeg til dels vre enig i. Hvis jeg har en drlig dag, er det p ingen mte greit at det gr utover noen andre, men jeg personlig fler at jeg blir fortere ferdig med det som plager meg, eller irriterer meg hvis jeg kjenner litt p de mindre koselige flelsene. Jeg jobber meg igjennom dem og finner mye fortere tilbake til en positiv vei enn om jeg skal ta p meg et smil jeg ikke fler er der. Jeg tror ogs p dette vre rlig og ikke minst med meg selv. Er jeg ikke happy, s trenger jeg ikke overbevise meg selv om at jeg m vre det heller. Velger heller jobb med flelsene mine og nr jeg da er glad og blid, s er det helt ekteflt.

    Det m selvflgelig settes en begrensning p "trollet" vrt, det kan ikke f regjere som det vil. Men det m ikke pakkes vekk og glemmes heller. Litt luft m det jo f, og det m vre lov vise den siden av seg selv. Det er jo like naturlig vre litt negativ som positiv, uten den ene, eksisterer ikke den andre. 

    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living:HER // Facebookside blogg:HER

  • 23.09.2017 kl.12:00
  • Tanker
  • 6 kommentarer
  • Jeg savner deg s inderlig!

    • 20.08.2017 kl.19:38

    Det begynner bli en stund siden mormoren min gikk bort, og det gr sjeldent en dag uten at hun stikker innom tankene mine. Jeg savner henne stort sett hele tiden, men noen dager og perioder er verre en andre. Spesielt nr jeg ser p William og vet at hun s gjerne nsket vre her nr jeg fikk barn. Slik ble det ikke, og det gjr egentlig ganske vondt. Jeg hadde alltid sett for meg at hun skulle sitte p fremste rad da jeg giftet meg, og at hun skulle strikke sm ste sokker til William. At jeg skulle f se henne smile fra re til re, nr William kom p besk og at hun skulle synge de samme natta sagene til han, som hun sang til meg. Jeg hadde sette for meg en hel del, og det er derfor veldig tungt at det ikke ble noe av.

    Jeg husker at det komme til mormor var rene terapien. Hvis jeg trengte komme meg litt bort, kunne jeg alltid reise dit og f en god klem, en god latter og ikke minst en god prat. Vi kunne sitte i TV stua kveld etter kveld og strikke, lese ukeblad og se p TV. Ting som egentlig kan vre ganske kjedelig, men akkurat da var det jeg trengte. Det var ogs noe med at hos mormor fantes det ikke stress. Vi gjorde alt i vrt eget tempo og tok ting litt p sparket. Jeg kan ikke minnes at vi planla s altfor mye og det kan jeg huske som veldig befriende. Jeg har ogs minner fra da jeg var liten at det ikke fantes noe problem uten en lsning. Som da den frste snen kom da jeg var p besk hos mormor og jeg ikke hadde med vintersko. Da var det p med flere lag med ullsokker og plastposer utenp. Selvflgelig skulle jeg f lov til g ute leke, selv om jeg ikke hadde det rett skotyet. 

    Da bestemor ble syk gikk alt s fort. Jeg rakk ikke tenke fr hun l p sykehus og da hun kom inn p pleiehjem visste jeg at hun aldri kom til returnere hjem. Jeg hadde gjennom hele livet tenkt hvordan det kom til bli og ikke minst hvordan jeg skulle takle det den dagen mormor ikke var skulle vr her lenger. Jeg forberedte meg s mye at nr tiden faktisk var inne, s kom det ikke en tre. Det var svidt det kom noe i begravelsen. Jeg var bare s glad for at jeg hadde ftt sett henne to uker fr, da hun enda var tilstede. Noen mneder senere kom sorgen og det gikk p en mte opp for meg at hun var borte. Det var vondt, men ndvendig. I dag er det snart en uke siden William begynte i barnehagen og jeg kjenner at jeg savner henne litt ekstra n. Hun skulle jo vrt her og sett oldebarnet sitt og den gode, vakre, smarte, nydelig og faktiske gutten som William er. Hun skulle jo vrt her kommet med lsninger p problemer, man ikke trodde det fantes en lsning p. Hun skulle rett og slett vrt her!

    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living:HER // Facebookside blogg:HER

     

  • 20.08.2017 kl.19:38
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Trr jeg utfordre meg selv?

    • 02.08.2017 kl.23:26

    Hadde du spurt meg om dette for noen r siden hadde jeg svart nei. Jeg hadde p alle mulige mter unngtt situasjoner hvor jeg hadde mttet utfordre meg p noen som helst mte. Da var jeg fornyd med hvordan det var, n de siste rene har det begrenset meg. Den delen av meg som er usikker p det meste og spesielt meg selv, har de siste rene gjort seg mer bemerket. Eller rettere sagt, jeg har begynt irritere meg over denne delen av meg selv. Jeg kommer jo ingen vei av vente p at utfordringen skal komme til meg, jeg m oppske den selv. N mener jeg ikke at man skal oppske situasjoner man ikke liker, men situasjoner som er ndvendige for n mlene man har satt seg. For meg er det snakke med fremmede og tro p at jeg har noe komme med. At det jeg har fortelle er viktig og er verdt noe. 

    Etter at jeg startet med Forever Living har jeg innsett at hvis jeg skal lykkes, s m jeg tre ut av komfortsonen. Jeg m trre snakke med mennesker jeg vanligvis ikke prater med, og jeg m trre snakke foran en liten gruppe. Jeg m trre vre meg selv, og stole p at det er godt nok. Jeg er dessverre ikke helt der enda, men jeg er godt p vei. Jeg deler ut utlnsbager, jeg kontakter mennesker, jeg planlegger temakvelder og gjr ting langt utenfor komfort sonen min. Jeg bygger opp en selvtillit og jeg merker at det blir bedre og bedre for hver dag. Det er deilig kjenne at jeg sakte, men sikkert kvitter meg med begrensningene mine. Det er deilig legge seg p kvelden klappe meg selv p skulderen. 

    Som mamma er det ogs godt kjenne p en selvtillit,og jeg hper og tror at det jeg gr gjennom n, kan vre med forme William . At jeg kan vise at de sidene ved en selv man ikke er s fornyd med er mulig endre p, og at selvtillit ikke er noe man er fdt med, men kan bygges opp. For g tilbake til spsmlet! Trr jeg utfordre meg selv? Ja, det gjr jeg og det har jeg bevist for meg selv de siste ukene!

    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living:HER // Facebookside blogg:HER

    Foto // miatasasen.com

  • 02.08.2017 kl.23:26
  • Tanker
  • 6 kommentarer
  • Jeg fler meg aldri utenfor!

    • 31.07.2017 kl.21:07

    Det f barn i seg selv har endret hverdagen betraktelig. N som William snart er et r, er denne hverdagen s innarbeidet at jeg nesten ikke husker hvordan det var fr William kom. Alts jeg husker det jo, men det er ganske fjernt fra hvordan livet mitt er i dag. Det var jo en del mer fester og jeg var kanskje litt mer spontan. N m jo barnepass skaffes og jeg m planlegge litt lenger frem i tid. Det er ogs en del jeg bare m innse at jeg ikke kan vre med p, selv om jeg kanskje har veldig lyst. Men igjen er det n snn at man ikke kan f alt man nsker seg og William er viktigere og mer verdt enn en fuktig kveld p byen. 

    Det bli mamma er ikke bare en forandring for meg, men en forandring for de rundt meg. Som sagt er jeg ikke like tilgjengelig som fr og noen ganger m jeg faktisk takke nei til ting, kun fordi jeg m sove. Jeg skjnner godt at det er uvant for resten av gjengen, og det p en mte er en ny hverdag de m forholde seg til ogs. Spesielt de man kanskje var litt ekstra sammen med, m n bli vandt til at det ikke lar seg gjre lenger og at det blir litt mindre tid til hverandre. Men jeg vil benytte anledningen til rose min egen venninnegjeng som bde er engasjerte og interesserte.

    Jeg har dessverre hrt om historier der det nye livet som mamma ikke har blitt slik man hadde sett for seg. Venninnegjengen har ikke forstelse for at man kanskje ikke alltid kan lenger og et nei fra mammaen i gjengen oppfattes som at man ikke vil, og faktisk ikke at man faktisk ikke kan. Det finnes vel de som klarer irritere seg over at den lille m vre med p det som skjer ogs, selv om jeg tror det er f venninnegjenger som oppfrer seg snn. Men verden er et merkelig sted s det er klart det skjer og ikke minst veldig synd. Det bli mamma er en flelsesmessig berg og dalbane og man trenger all den sttten og oppmuntringen man kan f. Jeg er heldigvis ikke i en slik gjeng, jeg fler meg aldri utenfor. 

    Jeg blir alltid spurt, selv om de vet at jeg ikke kan. Jeg fr ingen sure miner nr jeg sier nei, de har full forstelse hvorfor. Jeg er s takknemlig for at jeg har de venninnene jeg har og at de har vrt til stor sttte gjennom svangerskap og i den nye hverdagen er det ingen tvil om. 

    Hva sette du pris p ved din venninnegjeng?

    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living:HER // Facebookside blogg:HER

    #mammalivet #personlig #tanker #mamma 

  • 31.07.2017 kl.21:07
  • Tanker
  • 6 kommentarer
  • Lets do this!

    • 11.07.2017 kl.21:55



    Jeg er s stolt atte hjlp! Tenk at jeg har startet p egenhnd, at jeg har turt kaste meg ut i noen jeg egentlig syntes var skummelt.  N synes jeg ikke det er skummelt i det hele tatt og kjenner p en motivasjon jeg ikke har kjent p lenge. Jeg er sikker p, og har bestemt meg for lykkes. Jeg har troen p meg selv, og selvtilliten har vel aldri vrt bedre. Med egen nettbutikk oppe og gr, en Facebook-side som endelig er klar til deles, fler jeg meg mlrettet og klar for gi alt jeg har! Gi alt for snu det negative om til det positive.

    Begrensningene jeg har flt p den siste tiden er i ferd med pvirke meg i mindre grad. I stede for se en usikker fremtid, ser jeg n p en fremtid hvor plagene og smertene i ryggen og bekkenet mitt ikke skal f styre hverdagen min. Jeg ser en fremtid der jeg kan ta valg basert p helsen min og ikke konomi. Jeg er s glad for at jeg kan kalle meg en stolt Forever Business Owner, s glad for at jeg har ftt mulighetene. 

    Jeg vet jo enda ikke hva som kommer til skje i rene fremover, men det ha Forever i ryggen gir meg en trygghet p at det uansett kommer til g bra. S lenge jeg jobber jevnt og strukturert, s ser jeg ikke annet en lys i tunnelen. Selvsagt kan det komme tilbakeslag og nederlag, men s lenge jeg er klar over at dette kan skje, tror jeg at jeg skal klare meg bra!

    Jeg er stolt, klar og motivert som aldri fr! Lets do this! 

    Nettbutikk: HER // Facebookside Forever Living:HER // Facebookside blogg:HER

    Foto // miatasasen.com

  • 11.07.2017 kl.21:55
  • Tanker
  • 8 kommentarer
  • Dette vil jeg gjre i sommer!

    • 08.07.2017 kl.12:01



    Nyte lange dager p verandaen // N som vi endelig har ftt ordnet oss utembler og plantet litt blomster p verandaen, gleder jeg meg til tilbringe lange dager og romantiske kvelder der ute. I fjor orket vi ikke gjre noe som helst med verandaen og det endte med at vi brukte den veldig sjeldent. I r vil jeg at vi skal utnytte den litt mer enn hva vi har gjort tidligere. Spise middagen der og skaffe oss et plaskebasseng som William kan badet i! Hper vi kan lage noen gode sommerminner p vr egen veranda. 

    Reise mye p stranden // Etter ha sett hvor oppslukt William var i btte og spade, er det ingen tvil om at vi skal tilbake til en sandstrand. Det er jo ikke noe som er bedre for meg og Martin enn se at gutten vr har det fint og virkelig koser seg. Det gjr jo ikke noe at vi voksne trives p stranden heller.

    G masse p tur // P grunn av et trblete bekken og beskjed fra fysioterapeut om ta det rolig, m nok min store treningsplan legges litt p hylla. Turer s langt jeg orker og velser hver dag er derfor alternativet. Ikke at det gjr noe, det g tur er jo bare koselig og nr jeg har verdens steste turvenninne (Luna) s gjr det ikke s mye at ikke alt ble som jeg hadde sett for meg.

    Vre mye med gode venner // Jaaaa! Det er noe med sommeren som inspirere meg til sosialisere litt mer, kose meg litt ekstra med vennegjengen. Jeg koser meg med vennegjengen ellers i ret alts, men p sommeren er det liksom litt mer finne p. Man kan dra bade, sitte p brygga spise is, henge p hverandres verandaer til sent p kveld og dra p hyttetur. Man kan jo gjre dette resten av ret ogs, men etter min mening er det best p sommeren med sol og varme^^



    Senke skuldrene // DET skal jeg gjre masse av! N har jeg faktisk blitt flink til roe ned og har klart innse at jeg fortjener en pust i bakken...selv om kjkkenet kunne trenge seg en grundig rydderunde^^ Eller akkurat n s er vi ganske flinke til holde det ryddig! Klapp p skulderen til oss! 

    Jobbe med Forever Living // Endelig har jeg kommet ordentlig i gang og er i full fart med planlegge temakvelder og utlnsbager. Nettbutikken min og Facebook siden min er ogs veldig snart oppe gr, s det er bare flge med! 

    Spise mye god mat // N som vi kan grille og jeg etter min mening synes alt smaker bedre p grillen s skal jeg kose meg med masse god mat. Sommerkroppen er ikke aktuell for meg som dere sikkert forstod, her kommer kosen frst. Men det er fult mulig lage sunn og frisk mat p grillen ogs. Masse salat med mye godt og litt mindre saus og kjtt.

    Planlegge bursdag // Dette gleder jeg meg helt sinnsykt til. Jeg kommer til bli hun gale bursdagsdama som baker 40 kaker og selvflgelig har et tema. Jeg snakker selvflgelig ikke om min egen, men William sin bursdag. Jeg vet ikke helt om det blir et tema i r, da det er morsomere nr William kan velge selv og faktisk forst det, men kaker, ballonger og god stemning blir det i hvertfall:D

    Jeg skal nok gjre mye mer i sommer, men det var dette som poppet opp akkurat n. nsker dere en strlende helg og kos dere masse der dere er.

    Vi snakkes!

  • 08.07.2017 kl.12:01
  • Tanker
  • 4 kommentarer
  • "sommerkroppen 2017"

    • 07.07.2017 kl.12:28



    "Sommerkroppen 2017" kan jeg bare glemme. Det er ikke sjans i havet at jeg skal klare trene p meg sixpack og sprettrumpe frem til bikinien skal p, og for vre helt rlig s har ikke det vrt mlet heller. Jeg nekter spise minimalt og tilbringe timesvis p et treningsstudio bare for "vise meg frem" de f dagene i ret jeg er p stranda. Alts jeg er helt for et sunt kosthold og et sunt forhold til treningen, men dette fokuset p oppn sommerkroppen er jeg ikke s altfor glad i. Det handler ikke om gjre noe sunt for kroppen sin, det handler om at andre skal synes en er fin og flott, det handler om at man m endre p kroppen sin for fle seg bra nok.

    Jeg skal virkelig ikke ta alle under en kam her. Jeg vet det finnes de som har trening og kosthold som en livsstil. Jeg vet det er de som trives og har funnet sin greie i livet gjennom aktivitet og sunn mat. De jeg snakker om, er de som tar i et basketak fr sommeren, men sitter i sofaen og stapper munnen fult av ostepop resten av ret. Og ikke misforst! Det sitte i sofaen spise snop er helt greit det, det gjr jeg jo selv. Jeg skulle bare nske at vi forsto at nr sommeren kommer, s er kroppen vi allerede har mer en god nok. For hvem er det egentlig som bestemmer at sommerkroppen skal vre en supertrent og solkysset kropp? Kunne ikke min kropp med cellulitter p stumpen og post gravidmage vre definisjonen p en sommerkropp? S lenge jeg ligger p stranda med badety og is s er vel kroppen min en sommerkropp? S lenge jeg har tatt p meg sommerklr, s er vel min kropp like mye en sommerkropp som noen andres?  

    Jeg er altfor glad i mat til noen gang kunne oppn det som betegnes som en supertrent kropp og det er helt greit. S lenge jeg holder meg frisk, aktiv og sunn s er jeg mer en nok fornyd. Selvflgelig vil jeg ta av litt p vekta, men det er ikke noe jeg stresser med og som regel s kommer det naturlig med en sunn livsstil. Jeg vil vre en god rollemodell for William, der et sunt syn p utseende skal st i fokus. At selv om man ikke ser ut som coveret p en treningsmagasin, s er man fortsatt fresh og good looking!

    Men igjen! Jeg forstr godt at mange higer etter den perfekte kroppen nr man blir litt mer lettkledd en vanlig. Jeg selv fler jo p presset, det er jo en grunn til at jeg skriver om det, men jeg har sakte men sikkert, og s smtt begynt forst, at sommerkroppen kan vre s mye annet enn en veltrent kropp. Det kan vre den kroppen man allerede har og burde vre stolt av og glad i. Vil man trene og gjre om p en usunn drlig livsstil, s for all del gjr det, men gjr det for deg selv og ikke fordi andre skal synes du er "perfekt"! Da taper du fr det i det hele tatt har begynt! 

  • 07.07.2017 kl.12:28
  • Tanker
  • 6 kommentarer
  • Hvorfor blogger jeg?

    • 03.07.2017 kl.16:13



    Det f lov til trekke meg tilbake og skrive er rene terapien noen ganger. Det er p en mte min alene tid hvor jeg kan sitte i mine egne tanker og bare slappe litt av. Jeg fr ogs muligheten til vre kreativ, ta bilder og redigere bilder. I tillegg, og det som kanskje er det beste, er at jeg fr s mange hyggelige kommentarer fra hyggelig lesere. P en drlig dag, eller hvilken som helt dag egentlig er det s hyggelig klikke seg inn lese seg til litt bedre humr. Dere alts!

    Jeg har prvd blogge tidligere! Mange ganger tidligere faktisk, men jeg klarte ikke helt finne min greie. Jeg var s fokusert p hvilken kategori jeg hrte hjemme i, at jeg glemte hva bloggen egentlig handlet om, nemlig meg selv! Jeg har i den senere tid funnet ut at jeg er litt av alt. Litt mammablogger den ene dagen, litt hverdagsblogger den andre og s litt moteblogger nr jeg fler for det. Jeg er meg selv og skriver om det som faller meg inn og det jeg kanskje brenner for eller som engasjerer meg akkurat da. Selv om kanskje noe kan vre kjedelig s er det i hvertfall ekte og rlig! 

    Jeg nsker jo selvflge n ut til andre ogs. Kanskje det finnes fler som fler det slik som meg, eller str i samme situasjon. For lets face it! Det er godt vite at man ikke er alene her i verden, selv om man ikke unner andre g gjennom det man selv gr i gjennom noen ganger. At det kanskje er andre som sto opp med feil ben den dagen, eller noen andre som ogs kan vre usikker p seg selv til tider. At man er mye bekymret og orker lite. Ja, det er mange ting man kan ha til felles, og mange man kan f sttt av nr man blogger.

    Det blogge gir meg ogs muligheten til bli bedre kjent med meg selv. For skrive et godt og rlig innlegg, m man noen ganger g dypere inn i ting en hva man vanligvis gjr, og da kan det dukke opp ting man kanskje ikke trodde om seg selv. Jeg har for eksempel lrt at jeg egentlig er ganske sterk og at jeg er mer sikker p meg selv etter at jeg ble mamma. Det blogg har ogs pnet muligheter for meg, som kanskje aldri hadde presentert seg om jeg ikke blogget. Jeg kommer nok til blogg lenge, da det er noe jeg finner mye glede i og s hper jeg selvflgelig at dere vil fortsette flge med.

    Hvorfor blogger du?

  • 03.07.2017 kl.16:13
  • Tanker
  • 4 kommentarer
  • Feil og urettferdig!

    • 20.06.2017 kl.14:00

             

    Jeg klikket meg inn p bloggen til Helene Ragnhild i gr og kom over et innlegg hvor hun skriver at hun kjenner blodet koker. Det tok ikke lang tid fr jeg forstod hvorfor og jeg ble rett og slett sittende mlls og forbanna igjen. Fredag den 16 juni la omsorgsministeren ut stortingsmeldingen Evaluering av bioteknologiloven , og det er den delen som omhandler assistert befruktning som fikk meg til sl hnda i borde og rive meg i hret. N nsker nemlig regjeringen at par som nsker hjelp gjennom assistert befruktning skal legge frem en omsorgsattest. Alts hallo! Nr jeg ble gravid p naturlig mte, mtte ikke jeg legge frem noen som helst, bare mte opp blid og fornyd til svangerskaps kontroll.

    Jeg har aldri vrt en prver og har heller ikke problemer med f barn, s jeg kan ikke sette meg inn hvor srt og vondt det er ha vansker med unnfange. Men jeg har da hatt min bekymring rundt det, fr jeg fikk bekreftet at det bli gravid ikke var noen problem. Bare den tanken var vond og kunne holde meg vken om natten, s par som faktisk fr bekreftet at noe ikke er helt som det skal, m jo fle det som et slag i tryne.  Jeg har i hvertfall full forstelse for at det er forferdelig tungt bde psykisk og fysisk. Det som da gjr meg forbanna, er det at det skal legges enda mer p de som allerede sliter. Der kanskje mned p mned med mislykkede forsk, svnlse netter, trer og den evige klumpen i magen skal toppes med et idiotisk forslag. 

    N nevnes det i artikkelen at det er et lite ftall som ikke blir funnet skikket til vre foreldre, men det forandrer ikke den belastningen en slik "sknad" har p par som prver f barn ved hjelp av assistert befruktning. En belastning som kanskje kan pvirke veie til mle om bre frem et barn. Flere studier viser at kvinner utsatt for fysisk og psykisk stress har strre sjanse for spontanaborter, og det mtte g gjennom en vurdering om hvorvidt man er egnet som foreldre, vil jeg si er en stressfaktor. Det er ogs snakk om en lang ventetid for noen og en god pengesum, s at barna av prvere er nsket og elsket, tviler jeg ikke p. Derfor skjnner jeg ikke helt at en slik attest m frembringes.

    Jeg forstr at det er barna som er fokuset bak forslaget, men for meg blir det bare for dumt med en omsorgsattest som kun skal gjelder par som prver, eller faktisk en omsorgsattest i det hele tatt! Det at man er skikket som foreldre p pairet, betyr jo ikke at man er det i praksis. N vet jeg ikke hva vurderingskriteriene er for en slik omsorgsattest, men at man kan vre gode foreldre til tross for litt mindre penger enn andre, sykdom og psykiske plager har blitt bevist tusenvis av ganger. S lenge barnet har det, det trenger, har det bra og fr masse kjrlighet, s spiller det ingen rolle.

    Dere lurer kanskje p hvorfor dette engasjere meg nr jeg allerede sitter her som mamma og har blitt det p den naturlig mten. Grunnen er akkurat det, at jeg har ftt lov til bli mamma og vet hvor fantastisk det er. Jeg unner virkelig de som prver lykkes i sitt strste nske. Jeg kjenner ogs at om jeg mtte frembringe en form for bevis p at jeg er en god mor, hadde jeg funnet dette veldig ubehagelig. At noen andre skulle vurdere hvorvidt jeg er egnet som foreldre er en form for mistenkeliggjring i mine yne. Noe mennesker som nsker seg barn og ikke vekker noen grunn til bekymring burde slippe.

             

    N er heldigvis ikke dette vedtatt som jeg har skjnt og det hper jeg virkelig ikke det blir heller. Nei, det f barn er ingen menneskerett, men legge en ekstra br p prvere som kanskje nsker seg det aller mest og er godt egnet som fremtidige foreldre, synes jeg blir feil og urettferdig!

  • 20.06.2017 kl.14:00
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Ablegyer i dusjen

    • 11.06.2017 kl.10:48



    God sndagsmorgen! William tar sin frste lur og det betyr litt alenetid p meg. Den brukes som regel til en veldig sjapp dusj og frokost her i hus. N som Martin har permisjon s har det blitt en del turer i dusjen alene og det er virkelig noe jeg aldri kommer til ta forgitt igjen. Da jeg gikk gravid kunne jeg ikke forst hvorfor det ha med barnet p badet nr man skulle dusje var s slitsomt. Jeg leste om mdre som var overlykkelig fordi de hadde ftt en time alene p badet, men kunne ikke forst hva det egentlig var juble for. N vet jeg bedre, veldig mye bedre^^ 

    En litt smtrtt baby som har sett seg lei av  tilbringe tiden I stolen sin, er en ganske forstyrrende faktor nr man prver slappe av og nyte en god og varm dusj. Man har jo mest lyst til bare st der og halvduppe mens vannet renner nedover ryggen og alt av smvondter og tanker skylles vekk. I stede str man i dusjen og prver underholde en liten krabat som egentlig ikke synes du er s altfor morsom. For ikke snakke om nr man skal vaske hret. Da skal helst alt vre unnagjort fr man har begynt, hvis ikke begynner minsten kjede seg.

    Det at William finner ablegyene mine for svrt lite interessant noen ganger, sammen med et lite baderom, resulterer som regel i at han finner noe rive ned. Om det er det nye hndkle som kastes ned p det vte gulvet, eller noe jeg har glemt legge p et trygt sted som mter sin sikre undergang mot de harde flisene, spiller ingen rolle. S lenge noe detter ned, er det forferdelig artig. Rive ned og se p mamma plukker opp er ypperlig underholdning skjnner dere^^



    Jeg vet jo at det er en del av det vre mamma, og jeg har akseptert at det er snn det m vre. Jeg fr bare st leke klovn for harde livet i dusjen, mens jeg prver kure hret samtidig, det er ikke noe annet gjre med. Og jeg skal nok overleve selskap p bade i mange r til, s lenge jeg fr vre mamma til verdens beste William. Alt jeg "ofrer" som mor minner han meg p at er s ubeskrivelig verdt det! Til tross for sjampo i ya og manglende respons p ablegyene mine i dusjen til tider^^

    Ha en super sndag!

     

  • 11.06.2017 kl.10:48
  • Tanker
  • 8 kommentarer
  • Nesten litt skuffet

    • 06.06.2017 kl.21:20



    Rart med tanke p at jeg har forsikret meg om at neste gang vi venter en liten en s skal det vre planlagt. Men jeg kan ikke la vre nesten bli litt skuffet hver gang "den tiden av mneden" melder sin ankomst. N har jeg satt inn en spiral, s det skulle bli gravid, er ganske lite sannsynlig fr jeg selv velger fjerne den. Allikevel blir jeg neste skuffet alts. Jeg har en teori om at det har noe med alle de gravide og ste babyene jeg ser hver dag. Det virker som om det er en skikkelig babyboom i byen og livmoren min roper ganske klart tydelig at vi nsker oss nr 2. Selvflgelig blir ikke denne drmmen realisert hel enda. Jeg er smart nok til vite at kroppen min trenger hvile litt fr neste svangerskap. Spesielt fordi jeg har ftt hre at med tidlig bekkenlsning en gang, blir det ikke noe bedre neste runde.

    Jeg gleder meg veldig til nr 2! Jeg fler jeg har funnet min greie. Det vre mamma gir meg s mye og jeg fler meg s mye sterkere etter at jeg fikk William. Jeg elsker den flelsen han gir meg nr han strekker armene sine etter meg og tydelig vil til meg. Jeg fler meg viktig og for lille William s er jeg nok en av de viktigste personene han har. Det er deilig kunne fle s mye kjrlighet for noen og s er det deilig at vi har det s morsomt sammen. Det er ikke bare altfor tidlig morgener, bsjebleier, grtsl og gulp. Det er latter nr vi leker, det er smil fra re til ret, det er viktige uforstelige samtaler og det kos, masse kos. Her om dagen nusset jeg han p skinnet og da lente han seg mot meg og koste. Det var s godt kjenne at det ikke bare er vi som gir han kjrlighet, men at han gir tilbake. Jeg kan love dere det varmet mammahjertet og jeg synes ikke det er s rart at jeg er verpesjuk nr han viser meg hvor fantastisk det er ha barn. 



    Uansett hvor mye livmoren min griner etter bre frem et barn, s skal vi vente som sagt. Det er ikke bare ting jeg vil gjre ferdig frst, men for oss er det viktig at William blir litt eldre. Vi vil at han skal forst fr det eventuelt dukker opp en ny baby. Men den dagen det skjer er jeg sikker p at William blir verdens beste storebror og det er en dag jeg ser veldig frem til.

  • 06.06.2017 kl.21:20
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Den beste og den verste dagen i mitt liv!

    • 05.06.2017 kl.20:30

    24 Desember 2015!

    Processed with VSCO with b6 preset


    Blod, masse blod! Det rant og jeg kjente hjerte mitt synke s langt ned som det aldri hadde gjort fr. Jeg fikk vondt ut i fingerspissene og kjente redselen ise gjennom kroppen. Jeg var s kvalm, s intenst kvalm. Jeg hadde mest lyst til reise hjem og grte, samtidig orker jeg ikke innse det jeg trodde var i ferd med skje. Jeg taklet det ikke. Skulle jeg miste den lille spiren jeg allerede var s glad i? Skulle jeg miste spiren jeg hadde vrt s flink passe p i s mange uker?

    Jeg mannet meg opp, gikk tilbake til avdelingen min p jobb, sendte en melding til mamma og fortsatt som om ingenting skulle ha skjedd. Det var som om kroppen min sknet meg og fjernet meg fra situasjonen. Jeg flte ingenting! Det var som om jeg var totalt tmt for flelser. Litt godt med tanke p hvor redd og knust jeg hadde flt meg ti minutter tidligere, men veldig ulikt meg. Kall det sjokk, eller hva dere vil, men noe skjedde og akkurat der og da reddet det meg fra bryte helt sammen.

    Svare fra mamma var klart! "Vi skal p legevakten, jeg kommer med en gang". Jeg kan ikke huske at jeg kledde p meg, men jeg husker at jeg ringte til Martin. Den sterke og trygge stemmen han alltid har, var plutselig skjelven og utrygg, allikevel prvde han fortelle meg at alt kom til ordne seg og at vi skulle komme igjennom dette.

    Det var som vkne fra en lang svn, nr jeg s at bldningen hadde stoppet helt opp. Jeg skulle en kjapp tur p toalettet fr avreise til legevakten og da hadde det til min store overraskelse sluttet bl. Jeg trket meg flere ganger, men det var null blod se. Jeg kjente hp og begynte s smtt tro at dette kanskje skulle g bra. Kanskje det var normalt bl s mye i starten?

    Vel nede p legevakten fikk jeg beskjed om at hvis det var en spontanabort, s var det ingenting gjre med. Dette var jeg smertelig klar over da jeg hadde lest meg grundig opp. Jeg var jo s redd for miste den lille og da fant jeg trst i vite mest mulig merkelig nok. Jeg ble bedt om en urinprve og fikk beskjed om vente. Jeg flte jeg satt der i en evighet og trstet meg selv med tenke p at jeg i hvertfall kunne bli gravid. Det trstet s mye det kunne, men klumpen i magen ble jeg ikke kvitt. Den sloss med det lille hpet jeg hadde og..."Herregud s lenge jeg m vente da!" Jeg begynte bli utlmodig og i det klumpen i magen holdt p g av med seieren kom en dame og hentet meg.

    Inne ble jeg mtt av en hyggelig lege og jeg fikk med en gang bekreftet at han var like usikker som meg. Jeg mtte derfor sjekkes med ultralyd. Frst utvendig uten sjans til se noe som helst og deretter innvendig. Frst s jeg ingenting og husker jeg ble helt kald og kvalm, men s! En liten"bnne" med en blinkende prikk i midten. Legen kunne med en gang bekrefte at spiren hadde det helt bra og at bldningen ikke var noe bry seg om. 

    For en flelse. Jeg var s lettet og glad at jeg har problemer med beskrive det. Jeg fikk med meg et papir med informasjon hjem og det viktigst av alt var det det som stod nederst p arket " ultralyd bekrefter vitalt foster"!  Verdens beste julegave!

     

  • 05.06.2017 kl.20:30
  • Tanker
  • 5 kommentarer
  • Grnn av misunnelse!

    • 25.05.2017 kl.21:32



    Drmmen om hus, barn, hund og stakittgjerde passer ikke alle, men det passer meg noe veldig! Jeg har s lyst p hus, noe strre en den leiligheten vi bor i n. Flere annonserer p Facebook at husdrmmen er i boks og jeg kjenner jeg blir grnn av misunnelse. Ja, jeg er kanskje litt materialistisk, men det for n bare vre. Passe stort hus med en hage barna kan leke i, hvor vi voksne endelig kan realisere planen om en grnnsakshage og Luna kan springe s mye hun bare vil? Ja takk! Veldig gjerne.



    P vr lille utflukt her om dagen fikk jeg se nromrdet p en helt annen mte. Det slo meg at jeg egentlig aldri har sett s mye av omrdet rundt fr og hvertfall ikke i en sommerlig versjon. Tidligere har det vrt sn og altfor mrkt til f et klart bilde av hvordan det faktisk ser ut. Men vi kan si det snn, at husdrmmen ikke ble mindre akkurat. S mange fine hus og s mange flotte hager. Bare synd det skal vre s dyrt her i Oslo. S husdrmmen her har jeg egentlig lagt p hylla. Egentlig s er tanken om hus noe vi barer snuser p, for akkurat n er det ikke aktuelt. Jeg orker faktisk ikke flytte nr William er s liten og ikke har jeg ork til sette meg inn i kjp og salg av bolig for yeblikket! Men det drmme er jo kostnadsfritt, heller ikke energikrevende, s det blir det masse av^^



    Drmmen er jo egentlig ha et hus ved vannet og nr naturen. Der, som nevnt, bde tobeinte og firebeinte kan kose seg og virkelig slappe av. Selv om det er mange fine steder her i byen, s kunne jeg egentlig tenke meg flytte litt ut av den. Jeg har vokst opp i Oslo, men allikevel fler jeg at jeg hrer til ute p landet. Jaja, en dag s kan vel vi ogs annonsere p Facebook at husdrmmen har blitt til virkelighet, frem til da fr jeg sikle rundt p Finn.no^^

  • 25.05.2017 kl.21:32
  • Tanker
  • 4 kommentarer
  • Jeg skal bare...

    • 23.05.2017 kl.19:01



    Oh! det er en setning jeg sliter ut med jevne mellomrom! Jeg er enormt flink til det faktisk! Jeg skal bare sette p en klesvask frst, jeg skal bare ligge to minutter p sofaen, jeg skal bare rydde kjkkenet frst, ja lista er lang for si det snn! N er det jo ikke noe krise rydde kjkkenet eller ligge p sofaen i 2 minutter, men det er bare det at det sjeldent blir med kun kjkkenet, eller 2 min p latsiden. Plutselig har tiden lpt i fra meg og det jeg egentlig nsket bruke tiden min p, er det til slutt ikke tid til. Der forsvant sola ja! Ja da blir det ikke noen tur i marka i dag da. Nei, men der var klokka blitt tolv p kvelden gitt, ingen hjemmespa p meg i dag heller. Skjnner dere eller!?







    Jeg er jo inne i en fase i livet hvor jeg nsker at ting skal skje. Jeg vil ikke st se p at livet fyker forbi og det jeg str igjen med p slutten av dagen er en shina leilighet jeg er for sliten til nyte. Jeg har ikke lyst til sitte i sofaen huffe meg over vondt i kroppen og altfor lite energi fordi jeg brukte det opp p noe jeg absolutt ikke hadde lyst til. Jeg vil oppleve, nyte og kose meg i livet mitt. Jeg har s lyst til droppe "jeg skal bare, jeg skal bare"! Det gir meg ingenting og frer meg ingen steder. Jeg vil trene slik at jeg kan komme ut i arbeid for fult, jeg vil tjene penger s jeg og familien min kan reise og oppleve noe annet en Oslo og alt vi har sett s altfor mange ganger. Jeg vil kunne legge meg p kvelden og hvertfall vite at jeg gjorde en ting jeg virkelig hadde lyst til. Men s er det denne" Jeg skal bare" da, setningen som sniker seg frem og hersker over min egen vilje.



    Jeg har ikke snring p hvordan jeg skal klare gi slipp p en drlig vane, s rd taes gladelig i mot. Jeg m jo rett og slett endre en tankegang  her og det er jo ikke det aller enkleste. Allikevel skal jeg ikke ta sorgene p forskudd, jeg skal da i det minste prve fr jeg eventuelt m innse nederlaget. Jeg har derfor latt vaskekluten og sprayflasken st i dag, og gtt tur med min lille familie. Virkelig brukt tiden p det jeg vil og med de jeg vil. Jeg har kost meg og fler at jeg sitter igjen med energi, til tross for en to timer lang tur. Energien skal jeg bruke p p rydde litt (man kan ikke si fra seg ansvaret helt) og bake boller. Husker ikke sist jeg hadde ork til bake , men det er deilig fle at jeg har energi til bde det jeg vil og det som m gjres!

    Har dere vrt ute i det fine vret?

     

  • 23.05.2017 kl.19:01
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Det kommer til ordne seg!

    • 08.05.2017 kl.20:50



    Det er ikke lett vre arbeidsmor. Det f jobb og livet hjemme til g hnd i hnd er ikke alltid en like lett oppgave. Jeg har enda ikke knukket koden, s hvis det er noen med godt innarbeidede rutiner, s tas tips gladelig i mot. Her sitter det nemlig en ganske utslitt og desperat mor^^

    Men snn fra "spk" til alvor! Det er vondt fle at man ikke har energi til vre den man nsker vre nr man kommer hjem. Akkurat n er det akkurat snn jeg fler det dessverre. Jeg har lagt en plan som jeg hper kan hjelpe, og det er ikke s altfor lenge til jeg skal ut i permisjon igjen. Men allikevel forandrer ikke det, det faktum at jeg synes dette er tungt. Jeg hper vel og merke at jeg med litt mer fri, kan klarer komme tilbake til en hverdag der jeg fler jeg mestrer alt, eller i hvertfall det jeg m mestre. For det verste oppi det hele er lille William. Jeg synes han fortjener f hjem en blid og energifull mor, som blir med leke og ha det gy. Akkurat n s orker jeg kun det jeg m orke. Kos, klemmer og kveldstell. 

    Det at jeg fler mye av hverdagen er en evig kamp mot min egen kropp, gjr at jeg pvirkes bde fysisk og psykisk. Jeg sover godt og lenge, allikevel s fles det som om jeg allerede har vrt p jobb i tte timer nr jeg str opp. En vond og irriterende klump i magen har jeg ogs "Hvordan skal jeg orke enda en dag som denne? Er det snn livet skal vre?". Snn som situasjonene er n, s bruker jeg opp det jeg har av energi p jobb. Jeg kan nemlig jobb bde effektivt og bra,men til hvilken pris? Jeg har jo nesten ikke noe gi til de her hjemme, eller i hvertfall ikke s mye som jeg nsker gi, nr jeg kommer hjem. Jeg jobber for tjene penger, men er det verdt jobbe seg til en tilstand, der jeg nesten ikke er til stedet?

    Heldigvis s betviler jeg ikke min evne som mor opp i alt dette. Jeg vet at jeg setter William frst, og uansett hvor sliten jeg er, srger jeg for at han har det han trenger og at han har det bra. Jeg fortsetter selv om kroppen setter p bremsene og hodet nesten ikke makter mer. Jeg er ogs fast bestemt p finne en lsning som fungerer. Jeg m bare klare komme meg ovenp, f hodet over vann, s kommer dette til ordnet seg, det er jeg sikker p!

  • 08.05.2017 kl.20:50
  • Tanker
  • 7 kommentarer
  • Det er verden det er noe galt med, IKKE meg!

    • 21.04.2017 kl.21:17


    Foto // Mia Tssen

    Noen misunner meg, noen synes sikkert jeg er ekkel, andre bryr seg ikke og noen liker kroppen min. Uansett hva andre mener eller synes, s er det denne kroppen jeg m lre meg elske. Med litt junk in the trunk, strekkmerker og alt vi skal ha det til at ikke er fint. Vi har blitt s oppslukt i hvordan vi IKKE ser ut og hva vi IKKE har, og jeg er en ivrig representant p dette omrde dessverre. Nr sist fortalte jeg meg selv hvor fint hr jeg har? Nr satte jeg pris p smilet mitt, som jeg vet at kanskje ikke er perfekt, men de rundt meg liker? Nr klapset jeg meg selv p stumpen og tenkte at den egentlig er ganske fin? Husker ikke! Husker ikke fordi jeg er s fordmt flink til snakke meg selv ned.

    Jeg m bare riste p hodet av meg selv, for det er virkelig ikke slik jeg har lyst til fremst. Jeg er kjempe flink til finne kvaliteter hos andre, bde kropp og sjel. Jeg har til gode mte noen jeg synes er stygg, for det er virkelig noe vakkert med alle, bare man slutter sammenligne verden og menneskene som bor i den med et motemagasin. Meg selv er det sjeldent noe juble over med mine post ammepupper og poser under yne. Men igjen hvorfor er ikke dette noe juble over? Nei, jeg er kanskje ikke modell, men jeg er da sexy p min mte om jeg vil.  Det verste er at til og med de som er avbildet p en strand i Thailand med den "perfekte" kroppen, smelt opp p en stor plakat i sentrum, ogs sliter med et forvridd kroppsbilde. Hva skal jeg med strekkmerker og bolledeigmage tenke da? Jo, det er verden det er noe galt med, IKKE meg! 



    Foto // Mia Tssen

    Vi er s flinke til snakke oss selv ned og som tidligere nevnt er jeg en av de. Jeg er hele tiden p sken etter noe som kan gjre huden min bedre, kroppen min finere og hret mitt sterkere. Jeg er hele tiden p sken etter noe som ikke finnes og som aldri kommer til eksisterer. For s fort jeg tror jeg har funnet mirakelkuren, s er plutselig ikke det bra nok. Men andre ord! Jeg kommer jo aldri til bli fornyd. Det er jo HELE tiden noe jeg kan forandre p og gud s sliten man blir av det. Jeg har virkelig ikke lyst til bli gammel og se tilbake p et liv hvor jeg var misfornyd med det jeg ikke hadde. Jeg vil se tilbake p et liv hvor jeg viste tolt frem den jeg var, strekkmerker eller ei. Jeg vil slutte snakke med selv ned og heller prve snakke med selv opp. Jeg vil g p trening fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg fler at jeg m. Jeg vil vre meg selv og stolt av det.

    S kan ikke du som meg? Neste gang du titter i speilet. Finne 10 ting du er stolt av og aldri vil forandre. 10 ting som gjr deg til den de menneskene rundt deg er s glad i. De 10 tingene som gjr at du elsker deg selv! 

    Foto // miatasasen.com

  • 21.04.2017 kl.21:17
  • Tanker
  • 18 kommentarer
  • God kveld!

    • 16.04.2017 kl.20:48

    God kveld! Hper dere hadde en kjempe fin pskeaften.

    Her ble kvelden i gr tilbragt i bursdagen til min god venninne Bettina. Det var veldig hyggelig se alle igjen og ikke minst mennesker jeg ikke har sett p lenge. Dessverre ble det tidlig kvelden p oss. Jeg prvde virkelig komme meg ovenp, men til ingen nytte. Arbeidsdagen i gr tok litt mer p en jeg hadde trodd, jeg var virkelig helt utslitt! Men det betyr ikke at kvelden i gr ikke var vellykket. Det er virkelig deilig komme seg litt ut alts! Og det er alltid hyggelig hos Bettina 

    Jeg merker veldig p vennegjengen at vi begynner bli voksne og jeg trives veldig med det. Jeg trives med bli eldre og at vi koser oss p en litt annen mte hvis det gr an si. Vi drikker alkohol og alt som hrer en feiring til, men vi gjr det p en litt mer moden mte, en nr vi var 18 og halvveis gale^^ Neida, joda! Men igjen s er det viktig ha det moro selv om man nrmer seg 30 r og man liksom skal vre s voksen. 

             

    Jeg hper ogs at vi som vennegjengen kommer til holde p snn som dette til vi blir gamle. Nr fler kanskje fr barn og arbeidslivet krever sitt, s er det lett at man ikke har tid eller ork til "feste" slik vi gjre n. Det er selvflgelig helt forstelig, men ogs litt kjipt. For vi har det jo s gy atte fy! Jeg skal i hvertfall prve gjre mitt for at vi ikke skal glemme ha det gy i fremtiden ogs. Passe p at ungdomen i meg ikke forsvinner helt^^

  • 16.04.2017 kl.20:48
  • Tanker
  • 6 kommentarer
  • Starte litt p nytt

    • 12.04.2017 kl.21:40

    Hei og beklager for mitt fravr de to siste dagene og generelt for av og p blogging den siste tiden. Men jeg har rett og slett ikke hatt energi til stort annet en meg selv og familien. Nr man er s sliten etter jobb, at maten kommer opp igjen og man sovner p sofaen uten riktig huske hvordan det gikk til, s m man sette noen ting til side. Men n er det pskefri og forhpentligvis fr jeg hvilt og kommet meg litt ovenp igjen! For jeg er s glad i bloggen min, det skrive og de gode tilbakemeldingene fra dere. 



    Jeg ser frem til tilbringe tid med familien min og faktisk nyte morgenkaffen hjemme i fred og ro. Jeg gleder meg til f morgentimene mine med William og kose med han s mye jeg vil. Jeg gleder meg ogs til skrive ned alle innleggene som har samlet seg opp i hodet mitt. For selv om jeg er sliten, s betyr ikke det at jeg slutter vre kreativ. Jeg har bare ikke visst hvordan jeg skal f skrevet dem ned. 

    Jeg hper ogs dissen dagene med fri, kan hente frem litt mer positivitet hos meg selv og her inne p bloggen. Selv om jeg velger vre rlig og dele deler av livet mitt slik som det er, s blir det slitsomt om det ikke kommer et lite lyspunkt i ny og ne. For jeg er faktisk bare sliten og det gr det an gjre noe med. Og jeg har det faktisk ganske bra, jeg m bare forst det selv. 



    nsker dere en god pske fra en som skal nyte tanken p fri og godteri. Forhpentligvis vkner jeg i morgen og er klar til starte litt p nytt! nsk meg lykke til!

  • 12.04.2017 kl.21:40
  • Tanker
  • 5 kommentarer
  • Jeg er sliten!

    • 08.04.2017 kl.22:24

    God lrdag vakre mennesker! Her kommer det en hilsen fra en meget fornyd, men sliten frue. Jeg er uendelig glad for at det er helg og at jeg ikke skal p jobb i morgen. Jeg er ogs uendelig glad for at det kun er tre dager jobb neste uke, fr det endelig er litt pskefri. Det trengs for si det snn!

             

    Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, men jeg er sliten. S sliten at jeg synes det er et ork g ut av dren p morgenen. Jeg er s sliten at jeg hvertfall har tatt til trene tre ganger de siste dagene. En slik grting man ikke helt har en forklaring p. Jeg er i en periode hvor jeg har det ganske bra, samtidig ikke. Jeg trives p jobben og har det helt strlende sammen med kollegene mine. Miljet p jobb er det ingenting klage p. Virkelig! Jeg fler vi passer p hverandre og vi kan prate sammen, og da om andre ting en jobb. Det som tar knekken p meg m jo derfor vre det fysiske og praktiske. Tunge lft, jobbe under stress og hele tiden ligge et steg foran. Det er nemlig ikke en lek jobbe i en av Norges beste og strste fiskedisker. Det krever bde hode og kropp.

    P jobb klarer jeg hente frem energi fordi jeg fler jeg m. Men nr jeg kommer hjem er det ikke mye hente. Jeg klarer ta meg av William, for det er bare en glede, det ligger mitt hjerte nrmest. Men husarbeidet fles ut som bestige Mount Everest. Har du noen gang begynt grine fordi du m ta ut av oppvaskmaskinen? Det har jeg og snn vil jeg ikke ha det. Ikke bare gr jeg rundt kjenner p klumpen i magen, men Martin m holde ut med humrsvingninger og lite hjelp til hjemmets gjreml. Jeg fler meg som en belastning og et ork nr jeg har det snn. 

    Jeg har satt i gang tiltak for gjre det bedre og jeg har vrt sliten fr, s jeg gr ikke i kjelleren riktig enda. Jeg har en sterk tro om at jeg kommer meg gjennom dette ogs, som alt annet. Jeg er jo sterkere en jeg tror og jeg har mange gode og flotte mennesker rundt meg. Det ordner seg for snille jenter som det sies.

    Ha en fin lrdagskveld!

    Foto // miatasasen.com

  • 08.04.2017 kl.22:24
  • Tanker
  • 10 kommentarer
  • Dere motiverer meg!

    • 05.04.2017 kl.21:27

    I dag vil jeg benytte anledningen til takke dere. Takke dere for at dere gir s gode tilbakemeldinger og kommer med gode rd, nr jeg trenger det. Selv om jeg ikke kjenner dere, s kjenner jeg dere litt allikevel og det er ganske fint! 



    Jeg synes det av og til kan vre mye blogge hver dag, men samtidig s elsker jeg skrive, dele og vre kreativ. Allikevel s kommer det dager da jeg mangler motivasjon. Jeg jobber fulle dager og bruker s og si opp all energien min p jobb. Noen dager s skjnner jeg ikke helt hvordan jeg skal f tid og ork til alt, og da spesielt bloggingen. Det skal jo vre gy og ikke noe man fler man m gjre. Heldigvis for meg er blogging en ting jeg gleder meg til, til tross for lange dager. Jeg for tid til sitte for meg selv skrive. Skrive ned tanker, flelser eller hva som mtte dette ned i hodet p meg. Jeg fr bearbeide det p en mte. Men det som gjr at jeg gleder meg mest, er f kommentarer fra dere. Kommentarer som kan gjre en tung dag litt lettere eller kommentarer som fr meg til le. Kommentarer som fr meg til tenke og kommentarer som fr meg til kjenne p dette med at jeg ikke er alene.

    Dere motiverer meg mer enn dere tror og jeg gleder meg alltid til stikke innom og se hva dere har lagt ut eller kommentert. Jeg vet ogs at jeg ikke har vrt like flink til kommenterer tilbake og til tider har falt litt ut. Det er ikke lett klare alt og uansett hva, s kommer familien frst. Men det betyr ikke at jeg ikke flger med, for det gjr jeg!



    Jeg vil avslutte med at jeg setter pris p hver og en av dere som klikker dere inn for lese akkurat det jeg skriver. Det betyr mye for meg og jeg hper dere vil forsette gjre det!

    Ha en fantastisk onsdagskveld flotte dere! 

     

  • 05.04.2017 kl.21:27
  • Tanker
  • 16 kommentarer
  • "overlever barnet mitt?"

    • 31.03.2017 kl.22:17

    //anonnse//

    Hva om dette var et sprsml du mtte stille deg hver dag? Hva om dette var et sprsml som l gnagde i tankene hele tiden? Hva om dette var et sprsml du ikke hadde et svar p? Tenk om du som forelder ikke visste om barnet ditt ville overleve dagen? Det er vondt innse det, men dette er realiteten for mange og dette skjer akkurat n!


    bilde: plan-norge.no
    Som mamma blir jeg kvalm av tanken p skulle miste barnet mitt. Som mamma kan jeg ikke forestille meg redselen, frustrasjonen og fortvilelsen som m oppst nr det p grunn av flere faktorer ikke er nok mat.

    Hva gjr du nr den lille du har ansvar for og som er avhengig av deg for overleve, skriker etter mat, men du har ingenting gi? Jeg kjenner jeg blir s lei meg, lei meg fordi det er s mange der ute som har dette som sin hverdag. Som m st opp hver dag og gjre det beste ut av ingenting. Som ikke har de samme forutsetningene som vi har og som kanskje aldri fr det.

    Langvarig trke og konflikt har bidratt til at mer enn 20 millioner mennesker risikerer sult, mange er barn. FN har allerede erklrt hungersnd i deler av Sr-Sudan, mens matkrisen fortsetter ke i omfang i flere naboland. Plan arbeider i Sr-Sudan, Etiopia, Kenya og flere av de berrte landene for at barn og deres familier skal overleve.
    Barna er spesielt srbare. I Sr-Sudan er over en million barn  kritisk underernrt, kolera-utbrudd sprer seg og behovet for hjelp er akutt. I tillegg til tilgang til mat og ndhjelp, m barn beskyttes mot vold og overgrep.

    Faktatekst: plan-norge.no



    bilde: plan-norge.no

    Heldigvis finnes det hjelp! Plan Norge har allerede startet matvareprosjekter og humanitr hjelp i flere av de rammede omerdene. Men vi kan ogs hjelpe! Ved sende sms HJELP til 2055, gir du 250 kr til det viktig arbeidet plan gjr. Ikke bare har vi rd til legge av 250 kr, men det er ogs godt vite at for s lite penger,kan vi hjelpe s mye. At en lite del av lnnen vr, kan redde liv. Det er en deilig tanke og en motivasjon til engasjere seg. Jeg har gitt 250 kr, har du?

    Du kan ogs sttte min egen innsamlig for barn i kriser og konflik HER

  • 31.03.2017 kl.22:17
  • Tanker
  • 4 kommentarer
  • Kjre du som var s forbanna flink!

    • 29.03.2017 kl.21:34

    Du som var s flink spratt rundt som gravid. Du som var s flink jobbet til vannet gikk. Du som var s flink trente og gikk lange turer under svangerskapet. Du som var s flink og flte det helt ndvendig ppeke hvor late vi som sykemeldte oss var. Du som mente at vi bare hadde ta oss sammen og kjre p. Du som fikk oss til fle oss helt forferderlig i en situasjon det ikke var s mye gjre med. Har du noen ganger tenkt p at ikke alle er som deg? Og har du noen gang opplevd plager under svangerskapet i det hele tatt? 



    Jeg husker da jeg var gravid og jeg akkurat hadde innsett at det jobbe ikke var mulig. Med tidlig bekkenlsning klarte jeg ikke jobbe mer enn en time fr kraftige smerter meldte seg. Det endte med at jeg l rett ut i fire dager og da jeg endelig klarte komme meg ut en tur, var det p jobb igjen. Martin snakket ogs om at jeg forandret personlighet, at jeg ikke var meg selv lenger. Jeg valgte derfor til slutt sykemelde meg 100%. For min egen helse, men ogs for William som l i magen. Jeg ville ikke presse meg lenger en jeg flte var komfortabelt. 

    Jeg flte meg litt alene og dum som jeg var, skte jeg p nettet etter andre som kanskje var i samme situasjon. Der kom jeg over et forum med andre gravide som hadde sykemeldt seg av forskjellige grunner. Forumet i seg selv var veldig opplftende, hvor jeg kunne lese om flere som opplevde det samme og som stttet andre som hadde tatt valget om sykemelde seg. Men s kom jeg over hun som mente hun selv var s flink og at vi som var s late bare hadde ta oss sammen. Graviditeten er ingen sykdom, s her var det bare komme seg p jobb. 

    Det er helt teit at jeg lot meg pvirke, men p det tidspunktet var hormonene i sving og jeg slet litt med akseptere at jeg var der jeg var. Ikke at jeg var gravid, men at jeg hadde s vondt. Det i tillegg lese at dette menneske og flere til mente at det valget jeg hadde tatt bunnet i latskap, var heller ikke noe jeg tok lett p. Jeg ble sint, lei meg og usikker. For valget jeg tok var det jo egentlig ikke jeg som tok, men kroppen min. 



    I dag kjenner jeg at jeg bare blir sint. Sint fordi andre mennesker tror de har rett til lire av seg en haug med dritt uten i det hele tatt vite noe om situasjonen til de, de negative kommentarene er rettet mot. At noen virkelig kan bruke energien sin p f andre til fle seg drlig, der de egentlig burde fortelle oss som ikke hadde det s lett under svangerskapet, hvor flotte og sterke vi var. At vi til tross for smerter eller andre plager stod i det og gjorde det beste ut av det. At vi var omsorgsfulle som tok vare p egen helse, slik at vi kunne bli de beste mdrene vi kunne vre den dagen barnet kom. At vi i dag kan klappe oss p skulderen for valget vi tok. For n kan vi vre med p sykkeltur, vi kan vre med st p ski, vi kan vre med leke med barna vre, vi kan vre der for dem slik vi nsker. 

    Jeg er forberedt p at neste gang jeg blir gravid, s blir det enda verre. Men jeg vet ogs hva det vil si bre frem et barn og hvor mye det krever. Jeg vet ogs bedre enn la negative mennesker g innp meg, og selv om jeg ikke klarer g p jobb, trene, eller lpe rund som gravidt, s er jeg like forbanna flink! 

  • 29.03.2017 kl.21:34
  • Tanker
  • 10 kommentarer
  • Imponert!

    • 26.03.2017 kl.14:19

    Heisann og god sndag! Hper dere er, eller skal ut nyte det fine vre vi har i dag. Her skal det gjres regnskap og s er det rett ut etterp. Kan ikke sitte inne p en dag som denne!:D

    Beklager for drlig oppdatering i gr, men etter en lang og seig dag p jobb, mtte jeg bare koble ut verden og kun fokusere p meg selv og de her hjemme. Jeg kan g s langt som og si at jeg ikke var helt i form. Null energi og null mulighet til skrive noe form for innlegg! Jeg prvde flere ganger, men det ble rett og slett ikke bra. Jeg hadde ikke hodet med meg og fant ut at det heller var best la vre. Jeg vil jo at innleggene jeg legger ut skal ha en viss kvalitet. 



    Kvelden i gr endte med at jeg sovnet i godstolen i stua, og vknet til at alt var stille og mrkt. Jeg hadde blitt pakken inn i et pledd og Martin hvisket "bare sov jenta mi". Da var William lagt for kvelden, middagen var ryddet av bordet og leiligheten var plettfri. Da m jeg si at jeg var imponert! For en flink mann! 

    Jeg har generelt vrt imponert over Martin etter at han gikk ut i permisjon. Han er ikke bare en fantastisk pappa, men han tar "husmor" rollen ganske s serist ogs. Jeg har aldri sett han vaske klr, brette klr, lage middag og holde orden som han gjr n. Veldig deilig for en sliten mamma som jobber i tillegg. Veldig deilig ha en mann som virkelig bryr seg og vil meg vel. 



    Selv om Martin er en fantastisk mann, skal jeg ikke legge skjul p at han ogs kan irritere vettet av meg. Noen ganger har jeg lyst til kaste han ut av leiligheten og bare vre borte fra han i noen timer, men det blir jo selvflgelig aldri noe av^^ Uansett! Hvem blir ikke irritert p partneren sin en gang i blant? Noe annet mener jeg ville vrt unaturlig og faktisk ikke helt bra, uten at jeg skal g nrmer inn p det n.



    Jeg vet i hvertfall at uavhenging av hvor irritert jeg kan bli p han, setter jeg utrolig stor pris p at han engasjerer seg. At han tar vare p meg p dager som i gr og hjelper til her hjemme. Han er ogs veldig familiekjr og er veldig nye p at vi ikke skal mangle noe. Han kan lett finne p komme hjem med en ny sekk til meg fordi jeg har klagd p vondt i ryggen, nye joggesko til meg fordi han har ftt med seg at de gamle begynner bli slitte, nye klr og ullunderty til William og noe morsomt, eller godt til Luna. En ting er i hvertfall sikkert og det er at det er deilig fle at man ikke bare er en, men to. Det er deilig fle at det ikke bare er oss, men vi! Det er deilig fle at jeg kan sttte meg p han og prate med han. Det er generelt veldig deilig ha Martin.

  • 26.03.2017 kl.14:19
  • Tanker
  • 8 kommentarer
  • Verdens fineste overraskelse!

    • 23.03.2017 kl.21:59

    Jeg husker den morgenen i desember 2015. Da underbevisstheten min ga meg den frste beskjeden. En veldig varm, positiv og deilig flelse. Jeg har aldri flt noe lignende tidligere og ikke siden. Det var som om kroppen allerede visste noe jeg selv ikke hadde sett for meg.





    Jeg husker jeg vknet og det frste jeg tenke var "Jeg m kjpe en graviditetstest" Mensen hadde enda ikke dukket opp og s langt over tiden hadde jeg aldri gtt fr. Jeg ville ikke helt innse det, for vi brukte jo prevensjon. Og selv om den kanskje ikke hadde fungert som den skulle, s skal det jo klaffe ganske greit for bli gravid. Allikevel fant jeg meg selv kjpe en graviditetstest, litt smnervs og ute av meg selv. Det kunne jo ikke stemme! Eller? 

    Vel hjemme satt en spent Martin og ventet. Jeg hadde jo luftet tankene mine og fortalt han at jeg hadde tenkt til ta en test. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle avslre graviditeten for han p en morsom og kreativ mte, men jeg orket ikke ta testen alene. Dette mtte vi begge ta del i. Med testen i hus, var det ingen grunn til vente. Testen ble tatt og nedtellingen ble satt p 3 minutt, 3 veldig laaaange minutter. 



    Da tiden var ute, s vi p testen og der lyste det opp en strek. Testen ble kastet og jeg falt ganske raskt til ro med tanken p at jeg ikke var gravid. Vi hadde jo ikke tenkt til prve fr etter bryllupet uansett. Men Martin som den luringen han er, eller den smarte luringen i dette tilfelle, mtte se p testen en gang til" Odaaaa, det er en svak strek til her og p pakken str det at en sterk og en svak strek betyr at du er gravid" Nei for noe tull tenkte jeg, men ganske raskt etterp stod jeg der og sammenlignet bildet p pakken med resultatet mitt. Joda i flge den var jeg gravid. 

    Frst blir jeg sjokkert og tror absolutt ikke p testen! Jeg m ute kjpe ny og nrmest lper av grde til butikken. Den nye testen viser det samme! En sterk og en svak strek. Men selv ikke da er jeg overbevist. Jeg m f tak i en clearblue hvor det str "gravid" eller ikke "ikke gravid" og ikke noen uklar strek. Jeg setter snuten mot apoteket. Det kan ikke ha vrt noen tvil hva som gikk gjennom hodet mitt der jeg stod, svett, stresset og med 4 graviditetstester. 




    Hjemme igjen ble testen tatt og vi ble enig om at det var Martin som skulle se, etter de velkjente tre minuttene. Ordene "du er gravid Oda ,og du er 2-3 uker p vei" er fortsatt noe jeg husker som om det var i gr. Hvor glad, sjokkert og redd jeg ble p en og samme tid. Martin var i taket av lykke, mens jeg begynte tenke praktisk. Skal vi utsette bryllupet? Hvordan blir det med jobb? hvor tungt kan jeg lfte?, hvordan sker jeg permisjon? Masse sprsml og masse flelser. Jeg skulle bli mamma, vi skulle bli foreldre. Tanken var veldig fjern, men ogs veldig kjrkommen. Det tok vel og merke litt tid fr jeg landet, men det var aldri noen tvil om at det var verdens fineste overraskelse. 

  • 23.03.2017 kl.21:59
  • Tanker
  • 12 kommentarer
  • Hvem tror du at du er?

    • 21.03.2017 kl.19:30

    Jeg tror jeg er hun litt sjenerte som er det stikk motsatte bare du blir kjent med henne. Jeg tror jeg er hun som en gang var redd for ta plass, men n biter fra seg der det trengs. Jeg tror jeg er hun som elsker familien sin helt ut i fingertuppene og gjr alt for dem. Jeg tror jeg er hun som ikke alltid er fornyd med seg selv, men allikevel gr med hevet hode ut dren. Jeg tror jeg er hun som noen ganger kan sette litt for hye krav til seg selv og derfor faller litt ekstra hardt om det ikke gr som planlagt. 


    Jeg tror jeg er hun som fort kan bli sint, men aldri langsint. Jeg tror jeg er hun som har evnen til forst andre og faktisk lytte. Jeg tror jeg er hun som har flere muligheter rundt seg enn hun tror. Jeg tror jeg er hun som kan n drmmene sine, bare hun jobber strukturert og mlrettet. Jeg tror jeg er hun som kan n langt om hun bare vill. Jeg tror jeg er hun som kan f det til.

    Jeg vet ikke hva det kommer av, men jeg har ftt et sterkt behov for at noe skal skje. At jeg ikke bare skal tenke p det jeg har lyst til gjre, men faktiske gjre det. Realisere noe av det som surrer rundt i hodet p meg. Jeg fler jeg har mye gi, og begynner faktisk tro p at jeg kan klare n mlene jeg har satt meg. Jeg fler at jeg har ftt et lite spark bak p en mte. Ikke vet jeg hvor denne drivkraften kommer fra, men den er hjertelig velkommen for si det snn. Den er med p holde meg opp p s mange ting. Om jeg har vondt p jobben, en drlig morgen, eller gr rundt meg selv fordi jeg er s trtt og sliten. 




    Jeg har litt lyst til gi ren for den litt mer positive tankegangen min og drivkraften, til rollen som mamma. Fordi det bli mamma har gjort meg sterkere og lrt meg hva som er verdt  legge energi i og ikke. Hvilke kamper som er viktige og riktige  ta, og hvilke kamper jeg ikke fr noe ut av. Samtidig har jeg litt lyst til rose meg selv ogs. Rose den jeg var fr jeg ble gravid, for at jeg har jobbet meg meg selv og n tillater meg  tro p at jeg kan. At jeg n er i ferd meg komme meg ut av mine egne begrensninger. Jeg er rett og slett litt stolt av meg selv. Hva fremtiden vil bringe vet jeg ikke helt, men jeg gleder meg og det kan jeg komme langt med.

    Jeg tror jeg er hun som skal ta imot det som kommer med et pent sinn. Hvem tror du at du er?

  • 21.03.2017 kl.19:30
  • Tanker
  • 16 kommentarer
  • Akkurat den samme!

    • 20.03.2017 kl.17:24

    Jeg trodde kanskje at jeg skulle fle meg mer voksen etter at jeg fikk barn, men det kan jeg si med en gang at jeg ikke gjr. Jeg har kanskje mer ansvarsflelse, men utover det er jeg akkurat den samme. Like barnslig, like smart, like morsom og like rar. Jeg er meg selv, men med et morsinstinkt i tillegg.



    Jeg har de samme interessene, er like glad i drikke kaffe med venninner, shoppe, reise og dra p fest n og da. Selv om kanskje forholdet mitt til alkohol og tlmodigheten min har endret seg til det bedre, fler jeg egentlig at jeg ikke har forandret meg noe srlig.

    Jeg skal rlig innrmme at fr jeg selv ble mor, s hadde jeg forventninger til hvordan en mamma skulle vre og ikke vre. At nr man ble mor, s kunne man ikke g i visse klr lenger for eksempel. Fordi man mtte fremst som voksen og ansvarlig. Korte kjoler og utringninger skulle ut og en "voksen" stil skulle inn. N skjnner jeg ikke hvor disse tankene kom fra, eller hvorfor  jeg flte at jeg mtte forandre meg fordi jeg ble mamma. Hvorfor skal jeg plutselig slutte g kledd slik jeg nsker fordi jeg har ftt et barn? gjr det meg til en drligere mor g i korte kjoler?




    Jeg er fortsatt ung og hvis jeg vil dra p fest, William er plassert p et trygt sted og det er greit for alle parter, ser jeg ikke problemet med gjre det. Allikevel s kan jeg kjenne p den flelsen av at som mamma s skal jeg jo ikke p fest. Det forventes jo at jeg skal vre sammen med William hele tiden. Jeg hadde jo de forventningene selv. Men en ting er sikkert og det er at behovene man hadde fr man fikk barn, er s og si akkurat de samme etterp. Jeg vil fortsatt ha min dose fest og moro, shopping og champagne. 


    Selv om man fr barn og kanskje noen i samfunnet mener at man burde bli kjedelig og "pliktoppfyllende" s forandrer man ikke personlighet og da heller ikke behovene sine. Man lrer seg selvflgelig prioritere annerledes, for man kan ikke leve akkurat som fr. Og den ubeskrivelig kjrligheten man fler for barnet sitt, srger for at behovene til barnet alltid kommer frst. Hvis William noen gang i fremtiden skulle uttrykke at han er misfornyd med at mamma og pappa drar p fest, s kommer det absolutt ikke til vre noe vi tar lett p. Men hvis det er greit, s m det da vre lov. Til syvende og sist s er man akkurat den samme!

  • 20.03.2017 kl.17:24
  • Tanker
  • 9 kommentarer
  • Godt komme hjem!

    • 13.03.2017 kl.13:59

    God dag fine dere! Hper dere har en strlende dag og koser dere s langt.



    Hvis det er noe jeg la merke til forrige uke, s var det hvor fantastisk det var komme hjem etter endt arbeidsdag. Hjem til William, Martin og ste overlykkelig Luna. Hun er den frste jeg mter i dren og hun hopper p meg av glede. Hun gir seg ikke fr jeg lfter henne opp og hun fr gitt meg et klissete velkomstkyss, da roer hun seg kanskje litt. De som har hund skjnner nok hva jeg prater om^^ Deretter er det inn til en smilende William og Martin. Det er deilig komme hjem alts!

    Enda bedre er det nr Martin har middagen klar. Jeg skal rlig innrmme at jeg ikke var s flink p den fronten nr jeg var ute i permisjon, men jeg var flink i andre ting, s jeg vil si at jeg er unnskyldt. Det synes i hvertfall jeg^^ Uansett s fr "hjemme" en helt annen betydning n som jeg er tilbake i jobb. Det er ikke lenger bare et sted jeg oppholder meg store deler av dagen, men et sted jeg slapper av og lader opp til neste arbeidsdag og da sammen med familien min. Den lille tiden jeg er hjemme i forhold til da jeg var ute i permisjon settes s stor pris p og nytes til det full. 



    Jeg merker ogs at helgene blir enda mer hellige om det er mulig. I hvertfall sndager hvor vi har som plan gjre minst mulig. Det smaker litt ekstra godt sove lenger, spise en lang frokost, dasse rundt i joggebukse og en av Martin sine T skjorter, nr jeg har hatt en lang arbeidsuke. Det er ogs utrolig deilig f litt mer en bare kvelden sammen med familien min. Lykke!

    Det f en ordentlig helgeflelsen er ogs noe jeg har savnet og n som jeg hadde fri i gr kjente jeg virkelig p hvorfor jeg har savnet det. Det ble litt som f noe man har gledet seg til lenge. Det var rett og slett s deilig etter en slitsom lrdag. Jeg vet at jeg bare har vrt i jobb i en uke og at jeg kanskje burde vrt fokusert p hvor fint det er vre tilbake i jobb, men helg er og forblir helg uansett. Digg!



    Det er i hvertfall ingen tvil om at jeg er hjemmekjr og om mulig, enda mer n som jeg m oppholde meg tte timer p arbeidsplassen. Men det er n snn, at det rett og slett er god komme hjem. 

    Kontakt // oda_davidsen@hotmail.com

  • 13.03.2017 kl.13:59
  • Tanker
  • 14 kommentarer
  • Tffere enn jeg trodde!

    • 11.03.2017 kl.20:59

    Jeg vil begynne med  takke dere for alle de gode kommentarene p forrige innlegg. Det er virkelig motiverende vite at dere tror p meg og jeg setter utrolig stor pris p det. Dere er s gode 

    Jeg vil ogs beklage for at grsdagens blogginnlegg uteble, men noen ganger blir det rett slett for lite tid og jeg m nesten prioritere det vre mamma fremfor alt annet. Men i dag er jeg tilbake:)



    Det har vrt mye tffere reise fra William p morgenen enn jeg hadde trodd. vite at jeg skal vre p jobb og borte fra han i tte timer vet jeg ikke helt om jeg liker. Jeg fler jeg forlater han p en mte. S det er en del glede og en del vemod, nr jeg trasker ut dren p vei til en ny arbeidsdag. Glede fordi jeg kjenner at jeg har godt av komme meg ut og vemod fordi jeg m la lille William vre igjen hjemme. 

    Det er ikke lett, nr hverdagen man har blitt s vandt til forandres. Jeg ser han mindre og det er ikke helt enkelt akseptere, men samtidig er det litt godt savne han ogs. Det er godt glede seg til komme hjem og mosekose gutten min. Glede meg til se smilet hans, nr jeg kommer inn dren og glede meg til alle de morsomme ablegyene han kan finne p . Jeg klarer vel egentlig ikke helt bestemme meg for hva jeg synes. 





    Det er ingen tvil om at hodet mitt har godt av ikke vre p alerten hele tiden og f litt "voksen" tid p jobben. Men den lille klumpen med savn i magen skriker etter oppmerksomhet flere ganger om dagen. Den blir mindre og mindre for hver dag som gr heldigvis, men jeg m si at dette har vrt en tyngre start enn antatt, nr det kommer til dette.

    Jeg hadde sett for meg at det skulle bli litt deilig, og litt deilig er det jo, men bare de frste timene. Etter en stund kjenner jeg at jeg godt kunne tenke meg reise  hjem til han. Jeg vet jeg sikkert ikke er alene, og dette er bare noe jeg m igjennom, men det er fortsatt en tilvenningssak. Jeg m venne meg til at jeg ikke fr se han like mye  i lpet av en dag som jeg har gjort og nsker. Men jeg fr fokusere p bruke den lille tiden jeg har med han godt, s gr det nok bra. Det er bare litt tungt n i starten.

    Kontakt // oda_davidsen@hotmail.com

  • 11.03.2017 kl.20:59
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • Skal jeg trre flge drmmen min?

    • 09.03.2017 kl.22:58



    Skal jeg trre flge drmmen mine, eller skal jeg forbli i det trygge og stabile? Jeg har jo mine drmmer og det verste er jo at det ikke er helt uoppnelig heller. Jeg m bare vre villig til bruke penger, for tjene penger og jeg m vre villig til legge inn mye jobb. Jeg m vre forberedt p mtte snu p krona i startfasen og ikke ha den stabile konomien jeg har i dag. Jeg m ogs vre forberedt p at det ikke gr som jeg hadde tenkt og at jeg m legge drmmen p hylla. 

    Jeg har nemlig en liten grunder spire i meg som egentlig har lyst til blomstre. Men p grunn av frykt for det ustabile, s forblir denne spiren bare vrende akkurat det, en spire. Jeg har lyst til starte for meg selv og bli min egen sjef. Jeg vil styre min egen hverdag hvor jeg har mulighet til jobbe hjemme, samtidig ute i butikk. Jeg har nemlig lyst til sette min lille cupcakes bedrift ute i livet. Jeg elsker bake og mener selv at jeg har potensiale til bli en ganske god cupcakesbaker og jeg har masse kreative ideer p lager. Jeg tror ogs at jeg har potensiale til drive en bedrift med litt hjelp vel og merke. Jeg tror ogs at jeg kan bli en god leder for mine ansatte fordi jeg bryr meg og vet at hvis man gir s fr man. 

    Det er bare det hoppe ut i det da. Trre ta en sjanse og gjre det man faktisk vil. I tillegg m jeg finne noen som er villig til satse sammen med meg og som er innforsttt med at en bedrift i startfasen ikke er den mest forutsigbare. Jeg m finne noe som er like engasjert som meg, hvor pengene ikke str i fokus, men gi kundene vre det de vil ha til en rimelig pris. Jeg har s lyst til f det til, men akkurat n virker det s fjernt og skummelt. 





    Jeg har ingen planer om slutte i den jobben jeg har, for jeg trives veldig godt. Men jeg har s smtt begynt innse at i det lange lp, er kanskje ikke jobb i en fiskedisk det rette for meg og kroppen min. Derfor har jeg begynt smake p tanken om realisere det jeg virkelig har lyst til, og som jeg i lpet av dette ret borte fra jobb,har blitt mer og mer nysgjerrig p. Jeg har til og med lagt meg en plan, jeg m bare finne mot til begynne. Noen som har noen gode rd? Noe som selv har startet for seg selv og har erfaring ang det? 

    Jeg er spent p om jeg kommer til trre ta steget. Jeg tror kanskje jeg skal klare det til slutt, men akkurat n m jeg fokusere p jobben jeg er i. Jeg m fokusere p komme 100% tilbake og f kroppen til samarbeide. Men jeg gleder meg til se hva fremtiden bringer, om det dukker opp en ny cupcakesbutikk i Oslo eller ikke. Hva tror du?:)

    Kontakt // oda_davidsen@hotmail.com

  • 09.03.2017 kl.22:58
  • Tanker
  • 16 kommentarer
  • Happy!

    • 07.03.2017 kl.20:57


     

    God kveld flotte dere!

    Det returnere til jobb, gikk over all forventning, s man kan si at jeg har det ganske bra akkurat n. Alt jeg gruet meg til er satt til side og jeg er virkelig glad for at det gikk bra. Det var s deilig kjenne at alt jeg kunne fr jeg ble gravid fortsatt var der. Og ikke minst ble jeg s godt tatt i mot og alle virket oppriktig glad for se meg igjen. Da kan man jo ikke annet enn vre happy!

    Men det er rart hvordan det er. Jeg har vrt borte n i et r, allikevel fltes det ut som om jeg aldri hadde vrt borte. Jeg var ganske stresset i dag morges, men med en gang jeg stod i uniformen min kjente jeg den selvsikker delen av meg bruse frem og jeg visste at det kom til g bra. Den flelsen har jeg savnet og det var litt godt f kontakt med den delen av meg selv igjen. Jeg sier ikke at jeg er s sinnsykt flink, men jeg kan jobben min og det gjr meg veldig trygg p meg selv. 



    Jeg er klar og motivert til fortsette, selv om det betyr smerter n i starten. Jeg er forberedt p at jeg m legge igjen en innsats for at den positive opplevelsen jeg hadde i dag skal fortsette. Selv om kanskje ikke yrket jeg har valgt er helt ideelt for kroppen min, s er det, det som er jobben min n. Da fr jeg gjre det beste ut av det, frem til jeg mener det er rette tidspunkt prve meg p noe annet. 

    Selv om dagen i dag var vellykket s vet jeg at det kan komme dager, eller uker som er mindre positive. Men jeg tenker at jeg ikke skal fokusere s mye p dem, men at jeg akkurat n, er s lykkelig over at frste dag p jobb ble bedre enn jeg hadde trodde. S fr jeg heller ta den tffe tiden nr, eller hvis den kommer.



    Denne dagen har vrt en av de bedre p lenge. Ikke misforst! Det ha f vrt hjemme med William har vrt noe av det beste som har skjedd meg, men det endelig kunne gi slipp p den klumpen som har pumpet ut masse sprsml og usikkerhet angende rygg og jobb, er ogs veldig deilig. Jeg fler jeg har ftt masse energi og denne energien skal jeg ikke bare bruke p jobb, men i rollen som mor ogs. Jeg ser lyst p fremtiden!:D

    N skal jeg hoppe i dusjen, brette noen klr og s er det leggetid her i huset. Ha en fantastisk tirsdagskveld videre!:)

    PS: Siden jeg har begynt jobbe, har jeg bare tid til et innlegg om dagen. Jeg har skrevet to fr, men fant ut at jeg vil heller fokusere p et godt innlegg av kvalitet i stede for to halvveis gjennomfrte poster. Jeg kommer heller ikke til kunne svare p kommentarer s raskt som jeg har gjort, med de vil bli svart p og da i lpet av kvelden. Jeg er s takknemlig for at dere klikker dere inn her, finner det jeg skriver interessant og deler erfaringer. Dere er fine ! <3

    Kontakt: oda_davidsen@hotmail.com

  • 07.03.2017 kl.20:57
  • Tanker
  • 8 kommentarer
  • blandede flelser

    • 06.03.2017 kl.17:35



    God ettermiddag kjre dere!

    Jeg har veldig blandede flelser for morgendagen. En del av meg gleder seg litt til komme i gang igjen og ha noe fast forholde seg til, mens en annen del vil helst forbli trygg innenfor husets fire vegger. En del av meg fler at jeg trenger komme meg inn i en form for rutine igjen. En annen del orker ikke ta stilling til sprsmlet jeg har stilt meg selv en stund n. Gr dette bra?

    For de av dere som ikke vet det, skal jeg tilbake i jobb etter mammaperm i morgen. P grunn av min skjeve rygg, s vet jeg ikke helt hva jeg tenker om det. Jeg jobber i fiskedisk og det innbrer mye lft og fysisk arbeid. Jeg er motivert til prve og gir meg ikke s lett,men jeg kjenner meg selv. Gr det ikke slik som jeg nsker med en gang, blir jeg fort frustrert og lei meg. Jeg orker nemlig ikke ha en arbeidsdag, hvor jeg er avhengig av ta smertestillende for i det hele tatt holde ut. Jeg nsker komme hjem til familien min med energi, ikke som et sur og grinete tomt skall fordi jeg har vondt. 

    Jeg er fult klar over at jeg m tle smerte de frste ukene og det fr s vre. Det er mer hvis smertene blir vedvarende som bekymrer meg. Hva gjr jeg da? Jeg aner faktisk ikke, og det skremmer meg. Heldigvis har jeg gode kollegaer som vil mitt beste og hjelper meg s godt de kan, men desto mer fr jeg drlig samvittighet ogs. Jeg nsker jo gi 100% ,nr jeg frst er p jobb, og nr jeg ikke klarer det s gr det utover disse menneskene. 



    Jeg vet jeg hres pessimistisk ut, men sannheten er at jeg bare er redd. Redd for bli skuffet over meg selv, eller at jeg blir satt i en situasjon som jeg fler jeg verken orker eller har tid til forholde meg til. Jeg vil egentlig at det skal vre slik det var fr jeg ble gravid og jeg krysser virkelig fingrene for det. Jeg har ogs lyst til sette opp et treningsprogram hvor fokuset er p rygg, og som passer inn i hverdagen som mamma. Dette har jeg skjnt at jeg skal f hjelp til, da min kunnskap om trening er lik null. Jeg satser p at det gr bra, samtidig forbereder meg p det motsatte. Da faller jeg kanskje ikke s hardt om jeg skulle falle. 

    Facebook: HER // Instagram: HER // Kontakt: oda_davidsen@hotmail.com

  • 06.03.2017 kl.17:35
  • Tanker
  • 14 kommentarer
  • Klar for fest!

    • 04.03.2017 kl.11:09



    Eller det m seris rydding til fr vi er helt klare, men vi nrmer oss:D Fr jeg gr videre vil jeg takke for fine og motiverende kommentarer p forrige innlegg. Ikke minst for gode rd, noe som tas i mot med pne armer. Vi har som sagt ikke hatt et sukkerfritt kosthold fr, s litt veiledning er ikke forakte. Jeg tror vi skal f det til med motivasjon i hverandre og litt kunnskap etterhvert. Det blir bra!

    I dag skal jeg jo feire bursdagen min, selv om det ikke er fr p tirsdag. Da blir jeg 27 r og det slo meg her om dagen at jeg alltid har sett p 27 som veldig voksent, men at nr jeg str her s kjenner meg ikke igjen i mine egne forventninger. Alts, jeg anser meg som voksen, men jeg s for meg at jeg skulle fle meg  annerledes p en mte n som jeg er nrmere 30 enn 20. Enda mer voksen p en mte. Er det flere som tenker snn, eller er det bare meg?

    Jeg skal absolutt ikke klage, for det fle seg ung er jo ikke feil og jeg vet jo at man fortsatt er ung som 27 ring. Men jeg husker jo at jeg synes  de som gikk p ungdomsskolen var skrekkelig store, da jeg selv gikk p barneskolen. Det er vel litt snn jeg har flt det i forhold til de tre siste rene fr 30. Men det skal vre sagt at jeg aldri har gruet meg til bli eldere, heller tvert i mot. 



    Gjennom 20 rene har jeg satt pris p det bli et r mer, fr mer erfaring, og ikke minst fle meg tryggere p meg selv. Jeg str vel igjen med en flelse av at jeg har funnet meg selv de siste rene og derfor s ser jeg veldig positiv p de neste. Jeg gleder meg til se hva rene fremover vil bringe og jeg tror det er enda mer erfaring og kanskje en enda sterkere utgave av meg selv. Jeg har nemlig ikke alltid vrt like selvsikker og det slippe noe av det, er grunnen til at jeg heller tar fremtiden i mot i stede for tenke p fortiden. Jeg har jo selvflgelig kjempe gode minner fra mine yngre r, men jeg vil heller investere i tiden fremover, enn nske meg tilbake til et godt minne. 

    Jeg er kanskje ekstra positiv til tiden i mte fordi jeg har en helt ny hverdag. Det bli mamma gir jo mye av det dagligdagse livet en helt nye mening og mye av det jeg gjr, gjr jeg jo for at William skal ha det han trenger og ha det bra. Det g p jobb handler ikke lenger om ha penger til fest, moro og shopping, men til bleier, grt,leker og det man behver til et lite barn. Jeg sier ikke at livet fr jeg fikk barn ikke hadde noen mening, jeg sier bare at det livet jeg har n har en ny en ,og jeg elsker det.



    Jeg tror ret som 27 ring blir supert og jeg gleder meg til se hva det vil bringe. Kanskje jeg finner mot til flge drmmene min, hva n det er. Jeg er ikke helt sikker, men det finner jeg ut av.

    Ha en strlende lrdag alle sammen og kos dere!

    #bursdag #lrdag #weekend #blogg #tanker #mamma

    Facebook: HER // Instagram: HER // Kontakt: oda_davidsen@hotmail.com

  • 04.03.2017 kl.11:09
  • Tanker
  • 27 kommentarer
  • Jeg savner det egentlig ikke!

    • 02.03.2017 kl.16:52


    God ettermiddag flotte dere! 

    Da var det torsdag igjen og ikke lenge til helg! Jeg gleder meg veldig til helgen for da skal jeg feire bursdagen min! Wohoo! Feirer den vel og merke noen dager fr min virkelig bursdag (7mars), men snn m det nesten vre nr man skal ut i arbeidslivet igjen, og man ikke kan feste nr man vil^^ Kan jo egentlig ikke det uansett, men dere skjnner hva jeg mener. Jeg ser uansett frem til helgens festligheter, da det faktisk er to r siden vi hadde fest her hjemme. 

    Jeg savner egentlig ikke muligheten til dra p fest nr det passer meg. Jeg er fornyd med hvordan livet mitt er n og fler egentlig at jeg har festet fra meg. Ikke misforst, jeg synes fortsatt det er morsomt sl ut hret en gang i blant. Men jeg sitter ikke hjemme og er misunnelig nr jeg fr tonnevis med partysnaps. Jeg synes heller det bare er morsomt f en oppdatering p hva vennene mine driver med. P den mten er jeg med, selv om jeg egentlig ikke er det. 



    Jeg har alltid vrt hjemmekjr og selv om en tur p byen i mine yngre r var foretrekke, i stedet for  sitte hjemme en lrdagskveld, s synes jeg at det kunne vre deilig det ogs. Eller, nr man faktisk begynte bli skikkelig fyllesjuk dagen derp^^ for det var en tid det virket som om man kunne drikke s mye man ville og s var formen like fin dagen etter. Noen som kjenner seg igjen?

    N i dag s er alkohol forbeholdt fest eller sammenkomster for min del. Det er sjeldent jeg nyter alkohol, nr det bare er meg og Martin. Noen tenker kanskje at det er kjedelig og ikke unne seg noe som helst, men for meg er det den mest naturlige ting. Det er heller ikke det at jeg fler at jeg ikke kan, men det frister ikke rett og slett. 

    Hva er ditt forhold til alkohol?

    #hverdag #tanker #blogg #mamma #torsdag

    Facebook: HER // Instagram: HER // Fleg meg: HER // Kontakt: oda_davidsen@hotmail.com

  • 02.03.2017 kl.16:52
  • Tanker
  • 6 kommentarer
  • Det er klart jeg blir frustrert!

    • 01.03.2017 kl.20:22

    Jeg skriver som regel om hvor fantastisk mammalivet er, for det er det. Det ha barn er virkelig en gave i seg selv og gir meg s mye. Jeg stortrives i rollen som mamma. Men selv om jeg elsker jobben min som mor, s er det klart at jeg blir frustrert noen ganger.



    Nr William er grinete og verken, mat, svn, lek eller nrhet ser ut til hjelpe, s kjenner jeg jo litt p det. Jeg kan plutselig fle meg utilstrekkelig og nesten bli litt lei meg. Det er jo min oppgave srge for at han har det bra og s fr jeg det ikke helt til. Det er ingen god flelse!

    Jeg vet jo at jeg ikke er alene om ha det snn noen ganger. Jeg vet at det er noe alle gr igjennom og at noen ganger s er det bare snn. Noen ganger er jeg sikker p at William ikke vet hva han selv vil heller, og da fr jeg bare gjre det beste ut av det. Jeg m bare stole p at jeg er bra nok i "jobben" min, men med lite svn og et speilbildet som ser ut som et takras noen ganger, er ikke det alltid like lett. 


    Snn generelt fler jeg meg som en god mor, det er bare dager og situasjoner som setter det litt p prve noen ganger. Men det er vel lov til ikke alltid vre p topp? Jeg er i hvertfall ikke den beste utgaven av meg selv til enhver tid. Jeg prver vre flink og tror at jeg stort sett er det, men noen ganger kaster jeg inn hndkle driter i flge boka. Da er jeg s frustrert at det eneste som teller er at William blir fornyd. " greit s kan du f leke med mobiltelefonen" "greit s trenger du ikke legge deg, selv om det egentlig er natta for lenge siden" 

    Heldigvis s er det ikke snn hver dag. Stort sett er han blid som en sol, s noe m jo jeg og Martin gjre riktig. Det er faktisk veldig sjelden at han er grinete, s det kan jo vre at det er den uvante situasjonen som gjr at jeg ikke fler meg tilstrekkelig i situasjonen. Men en ting er sikkert og det er at jeg er uendelig, ubeskrivelig glad i han uansett hvor frustrert jeg mtte bli

    #tanker #mamma #barn #familie #onsdag #blogg

    Facebook: HER // Instagram: HER // Flg meg: HER // Kontakt: oda_davidsen@hotmail.com
     

     

  • 01.03.2017 kl.20:22
  • Tanker
  • 6 kommentarer
  • Det er lov vre litt negativ

    • 28.02.2017 kl.18:16



    Noe av det verste jeg vet,  er hre "det hjelper ikke tenke negativt" som om det tenke positivt er lsningen p alt. Som om det tenke positivt kan ta bort en dyp sorg, en depresjon eller klumpen i magen. Jeg vet jeg hres forferdelig negativ ut, og foretrekker egentlig selv tenke lyse tanker. Men det er visse ting, eller situasjoner i livet man bare m st i. Da hjelper det ikke lete frem det lille gode, men man m trre kjenne p det som ikke er s godt, og jobbe seg igjennom det. 

    Ikke misforst! Har du ingen grunn til gjemme deg under en mrk sky, s mener jeg at man kan ta seg sammen og kanskje prvd finne lyset i tunnelen. Men er det noe i livet som er vanskelig, vondt eller gr dypere enn en drlig dag, s er det da lov vre litt negativ. Hvis vi skal g rundt og vre s hinsides positiv hele tiden, s fortrenger vi kanskje flelser som trenger bearbeides. Flelser som senere kommer frem p overflaten i form av en eksplosjon. Mennesker vi er glad i m tle urimelig oppfrsel fordi vi skal g rundt "smile" hele tiden. 





    Er du et menneske som ser lyst p livet uansett hva, s er du heldig. Har du ingen mrke tanker, s vre s positiv som du bare vil. Ingenting er bedre en positivitet og jeg selv opplever f masse energi rundt mennesker som ser det gode i alt. Men er det noe under overflaten som gnager, eller som stikker dypere enn den kjipe flelsen man har p mandagsmorgen, s la deg kjenne p det. Ikke sett p et smil, eller en uekte fasade. Ikke vre positiv fordi andre vil eller mener at du skal vre det. Nr du velger vre positiv, s skal det vre fordi du vil det. For ingenting er vakrere en et ekte smil fordi innsiden ogs smiler. 

    #meninger #tanker #mamma #blogg

    Facebook: HER // Instagram: HER // Kontakt: oda_davidsen@hotmail.com

     

  • 28.02.2017 kl.18:16
  • Tanker
  • 4 kommentarer
  • Jeg nsker meg en stor familie!

    • 27.02.2017 kl.19:54

    Jeg har alltid sett for meg en familie bestende av meg, Martin, vre to barn og Luna. Det siste barnet kommer vel og merke ikke fr om noen r, men det er slik jeg har sett for meg familielivet. To barn og that's it! Men n som jeg har hatt William i et halvt r, har tanken om en enda strre familie vokst p meg. 



    Jeg elsker nemlig vre mamma! Jeg vet jeg ikke er alene om det, men jeg fler at det er det jeg har lyst til gjre i livet. Vre mamma og kone, ikke s veldig mye mer. Jeg har ikke behov for vre p toppen p en arbeidsplass, eller reise verden rundt. Jeg har ikke behov for finne meg selv, eller gjre noe annerledes en snn det er akkurat n. Jeg fler jeg har funnet min greie! Jeg vil ha en stor familie!

    Bare fordi jeg fler familielivet er min ting her i livet, s mener jeg ikke at jeg kommer til sitte hjemme med 4 barn, en hund, flere tonn med klesvask og arbeidsoppgaver. Jeg vil ta med meg familien p tur og oppleve verden sammen med dem. Jeg vil gjre det alle andre gjr, bare med en stor familie i tillegg og jeg hper virkelig nsket mitt blir til en realitet en dag. 



    N vet jeg jo ikke hva Martin tenker om dette og s m det jo passe. Vi kan ikke f barn, bare fordi vi, eller jeg nsker oss det, vi skal jo ta vare p dem ogs. Det er viktig at vi har tid til en stor familie og at alle fler seg sett og hrt. Jeg nsker meg en stor familie, men ikke til enhver pris. Men hvis jeg str i den posisjonen at det ha fire barn passer en dag, s hvorfor ikke? 

    #mandag #familie #storfamilie #mamma #nske #tanker #blogg

    Facebook: HER // Instagram: HER // Kontakt: oda_davidsen@hotmail.com

     

  • 27.02.2017 kl.19:54
  • Tanker
  • 6 kommentarer
  • Det er ikke lett, men jeg skal prve

    • 21.02.2017 kl.17:18



    Jeg skal ikke lyve. Det akseptere kroppen min etter fdselen har ikke vrt lett og jeg har enda et stykke g. Selv om de rundt meg sier at jeg  ser sunn ut, s klarer jeg ikke helt tro p det. Jeg vet ikke om det er fordi det er uvant og ikke vre den jeg var fr graviditeten, eller om det er den litt lav selvtillit til tider. Men en ting er sikkert, og det er at jeg ikke er 100% fornyd. Jeg har vel og merke dager jeg kan se meg i speilet og fle meg fresh og bra. Mens andre dager har jeg bare lyst til returnere til soverommet og gjemme meg under dyna. Det lar seg jo ikke gjre, for verden gr videre og jeg m nesten vre med. Jeg m ogs ta meg av William, s noen dager m jeg ta p meg smilet og dytte de negative tankene vekk. 

    William er jo fantastisk nydelig, s han skal ha mye av ren for at de dagene som starter drlig ganske raskt blir gode. Jeg er s heldig som har han og det er det jeg prver fokusere p, nr tankene om min egen kropp dukker opp. Kroppen min har bret fram verdens fineste gutt, s kanskje ikke kroppen min er s verst. Kanskje den egentlig bare er et bevis p hvor sterke jeg kan vre og hvor heldig jeg er som kan bre frem et barn. Jeg burde kanskje ikke vre s redd for de kroppslige forandringene, men lre meg bli glad i den jeg er n, og ikke tenke s mye p hvordan jeg s ut fr. Det er ikke lett, men jeg skal prve. 



    Jeg tenker ogs at som mor m jeg uttrykke for William at man skal vre glad i den man er. Vre stolt av seg selv og takknemlig for det man har. Ikke tenke s mye p utsiden, men heller fokusere p innsiden. Men samtidig vil jeg at han skal vite at verken mamma, eller generelt verden er perfekt. Derfor vil jeg heller ikke late som at jeg fler noen jeg ikke fler, uansett om det handler om kroppen min, eller andre ting jeg synes er vanskelig i livet. Jeg vil heller vre rlig, men samtidig g frem som et godt eksempel p hvordan man kan vre sterk og takle ting som er ikke er like enkelt. Jeg aner ikke om jeg fr det til, men det skal ikke st p innsatsen. Jeg skal gjre s godt jeg kan, for William og eventuelt fremtidige ssken!  

    #mamma #kropp #tanker #blogg

    Foto: www.miatasasen.com

    Facebook: odadavidsen.blogg.no

    Instagram: odadnygaard

  • 21.02.2017 kl.17:18
  • Tanker
  • 18 kommentarer
  • som jeg kommer til savne dette!

    • 13.02.2017 kl.18:45


    Hvis det er noe jeg komme til savne, nr jeg begynner jobbe, s er det tiden tidlig p morgenen sammen med William. Nr jeg sitter med en god kopp kaffe i morgenkpa, og observere William leke og skravle for seg selv p babygymen. Det er noe med akkurat den tiden p dgnet. Det er som at alt str stille, og jeg klarer finne roen i en ellers hektisk hverdag. Jeg klarer nyte tiden uten tenke p alt jeg skal gjre. Jeg vet ikke om det er fordi William er i sitt beste humr, eller om jeg liker se det bli lyst ute, eller om det er begge deler. Men det er ingen tvil om at jeg setter pris p snne morgener.


    KAFFE OM MORGENEN 


    Jeg vurderer nesten sette av en halvtime ekstra p morgenen, nr jeg begynner jobbe igjen. Bare for holde p den fine stunden. Det er n ikke sikker William str opp s tidlig som jeg m opp,nr jeg er tilbake i arbeidslivet, men det gr greit med bare meg, kaffekoppen og lyset ogs. selv om William akkurat n har en stor del i at jeg koser meg snn. 

    Jeg kommer til savne ha masse tid med han, men jeg blir vel vandt til et liv kombinert med tte timer jobb og Williamkos p kvelden etterhvert ogs. Men jeg skal ikke lyve si at det blir enkelt. 

  • 13.02.2017 kl.18:45
  • Tanker
  • 6 kommentarer
  • Det var jo ingenting vre redd for!

    • 08.02.2017 kl.17:55



    P mandag var jeg hos gynekologen for frste gang. Og tenk at jeg gruet meg mer til g til gynekologen, enn jeg gruet meg til fde. Det henger ikke sammen, men det var jo snn. Jeg sier var, for det viste seg jo ikke vre skummelt i det hele tatt. Skjnner ikke hva jeg stresset med, for det var verken vondt eller ubehagelig. Jeg fikk satt inn en kobberspiral og tatt en celleprve. 

    Jeg vet jo at jeg ikke skal Google alt mulig, men jeg gjorde jo selvflgelig det fr jeg skulle dit. Da leste jeg om kvinner som snakket om smerter en uke etter innsett av spiral og et voldsomt ubehag under celleprven. Jeg ble ikke akkurat motivert, men visste jo at dette mtte jeg bare igjennom. Jeg fullfrte og kan med tanke p min egen opplevelse si, at de kvinnene jeg leste om m ha vrt veldig uheldige. 

    Jeg vet at det er mange som vegrer seg for ta en celleprve, eller for g til gynekologen generelt. Jeg har vrt en av dem, og det er grunnen til at jeg ikke har gjort det fr n. N er jeg snart 27 og man skal begynne teste seg fra 25 rs alder. Det er forferdelig drlig fra min side vente s lenge. S jeg oppfordrer virkelig alle til sjekke seg. Tenkt s mange som kommer unna med kun en liten operasjon fordi de sjekket seg i tide.



    S er det noe med ta vare p seg selv ogs. Vi jenter er flinke til ordne vipper, hret, negler og alt som er p utsiden, men det er enda viktigere ta vare p det som er p innsiden. Lange negler og vippe extensions, har veldig liten verdi om du gr rundt med alvorlige celleforandringer. Jeg sier ikke at man skal slutte gjre det som fr en til fle seg bra, men ikke glem det som virkelig teller, eller skyv det fremover fordi man vegrer seg. Ta det fra en som gruet seg veldig, men fant ut at det ikke var noe grue seg til i det hele tatt. 

  • 08.02.2017 kl.17:55
  • Tanker
  • 10 kommentarer
  • Gravid igjen?

    • 06.02.2017 kl.18:30

    Ja, men ikke helt enda. Jeg har noen ting jeg vil gjennomfre frst og s m kroppen hvile. Etter et tungt svangerskap, s er det ikke bare noe jeg hopper ut i snn uten videre. At vi vil ha nr 2, er det ikke noen tvil om, og at det ikke blir om s altfor lenge, har vi bestemt oss for. Det blir ikke om et, men kanskje to r. Da har jeg nok ftt tid til f alt p plass av utdannelse og hodet er mest sannsynlig innstilt og forberedt p enda en liten en. 

    Det er rart hvordan man kan g igjennom ni mneder med bekkenlsning og smerte. Allikevel s er det, det positive som str sterkest i minne. Til tross for at jeg p slutten, mtte sitte i rullestol til tider, s er det de sm sparkene til William jeg husker best. Nr jeg stod i det trodde jeg aldri at jeg skulle savne det vre gravid, men n har jeg ftt et litt annet syn p det. N ser jeg gravide kvinner over alt ,og eggstokkene roper egentlig at de er klare nr jeg er. Denne gangen skal jeg vel og merke gjr tiltak som gjr at nestemann blir litt mer planlagt^^ 


    DA LILLE WILLIAM BARE VAR EN KUL P MAGEN 

    Det er kanskje ikke s rart at mye av det vonde fra fdselen og under graviditeten blir halvveis glemt. Hvis ikke, hadde det ikke vrt mange av oss her p jorden. Selv om jeg hadde en fdsel med serierier, og egentlig ingen hvilepauser fr jeg fikk epidural, s gjr jeg det gladelig igjen. Jeg savner egentlig fdselen min p en merkelig mte. Jeg ble s godt ivaretatt av verdens nydeligste jordmor p Ullevl sykehus, og bde mamma og Martin var fantastiske stttespillere.  Det jeg savner mest er spenningen like fr William kom til verden og gleden da han kom. Det var som julaften ganger tusen. 

    Jeg kunne egentlig tenke meg flere barn enn to, for jeg trives virkelig i rollen som mamma. Jeg har mestret mye i livet, men det bli mamma er virkelig noe jeg er stolt av fra topp til t og enda lenger. Jeg har heller ikke verdens strste familie og nsker meg en stor og god gjeng som kan samles og ha det hyggelig sammen. Det blir ikke mer moro en man lager selv, eller hva man sier^^ Dette er vel og merke en stund inn fremtiden, men det er da alltid lov drmme.

    Ha en fantastisk mandagskveld alle sammen! 

    #gravid #barn #familie #tanker 

    Foto: www.miatasasen.com

    Instagram: odadnygaard

  • 06.02.2017 kl.18:30
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • bryllupet del 2

    • 05.02.2017 kl.14:00



    Bedre sent enn aldri! Her kommer del to av den store dagen. For de av dere som ikke har lest del 1, kan dere gjre det HER.

    Det sies at regn i brudeslret betyr lykke og regn i brudeslret fikk jeg. I det vi hadde gtt ut av kirka pnet himmelen seg og det kunne virke som om noen der opp mente vi trengte et fossefall med lykke. Det var et faktum, jeg og Martin var gjennomvte. Mamma kom som en reddende engel med bilen, s jeg kunne sitte der til brudebildene var p plass. Nr det hele hadde roet seg var vi p vei til rvoll grd hvor festen skulle fortsette. 





    P grden ble gjestene mtt med en velkomstdrink og en goodiebag. Jeg og svigermor hadde holdt p til langt utp natt, for f de ferdig noen dager tidligere. S at de ble tatt godt i mot kjentes godt. I dem kunne gjestene finne en liten eplemost fra Ringi om man var trst, et engangskamera, godteri og et hyggelig kompliment. Siden vi skulle ta bryllupsbilder fr maten, var det greit at gjestene hadde noe underholde seg med. 

    Bryllupsbildene ble tatt av mine kjre bestevenninne Mia. Jeg vet at hun er flink, men hver gang vi har hatt en photoshoot, eller da hun sendte resultatet fra bryllupsdagen, s slr det meg virkelig hvor dyktig hun er. Hun fr fem stjerner hos meg. 



    Da vi satte oss til bords og talene skulle holdes, ble jeg overveldet. Tenk s fin denne dagene hadde blitt, tenkt at vi hadde giftet oss, og tenk at alle disse menneskene kom for feire oss. Ikke snakk om alle som hadde jobbet dagene fr for at denne dagen skulle bli perfekt. Jeg husker talene som ufattelig gode, morsomme og flsomme. Jeg hadde s mye flelser i kroppen, at jeg slet med sortere dem. Jeg var glad, takknemlig, super fornyd ,og overrasket over hvor stort dette egentlig var. S jeg gikk nok litt inn i meg selv, og jeg husker at reaksjonen kom flere dager senere.

    Selv om jeg etterhvert hadde en del smerter s kan jeg ikke huske at det pvirket med p noen annen mte enn at jeg kanskje ikke kunne danse s mye. Men det ble en slags "brudevals", bare ikke av den tradisjonelle typen. Med krykker og Martin ved min side danset vi rolig og nre, og drmmen om danse i bryllupet ble innfridd allikevel . Jeg husker dette var litt godt, da jeg allerede hadde gitt slipp p mye annet. 



    Dagen hadde blitt mer en jeg forventet og det se alle som hjalp til, fikk meg til tenke p hvor mange gode mennesker vi har rundt oss. Jeg husker spesielt nr venninnene mine skulle rydde av bordene, hvordan de danset inn og ut av kjkkenet. Jeg som p det tidspunktet satt i en sofa og slappet av, synes dette showet var ufattelig morsomt. Det er s deilig vite at jeg har snne venninner. 

    Jeg er overrasket over hvor lenge jeg holdt ut og hadde egentlig trodd at jeg skulle kaste inn hndkle mye tidligere. Jeg er utrolig glad for at jeg klarte vre med p festen s lenge som jeg gjorde, for det var virkelig en fin dag, og det hadde vrt synd om jeg gikk glipp av noe. Selv om jeg mtte holde meg unna alkohol og til tider festen, s flte jeg ikke at jeg manglet noe. For meg var alt perfekt. 



    klokken halv to, var det slutt for min del og vi vendte snuten mot hotellet. Der kunne jeg legge meg i badekaret, og klappe meg selv p skulderen for god innsats. Jeg satt igjen med en flelse av at dette hadde vi virkelig ftt til. Jeg var s stolt, men samtidig utslitt, s jeg sovnet nesten i det gigantiske skumbadet Martin hadde lagt i stand til meg. Det ble et par glass med noe godt  i ( min var uten alkohol vel og merke) fr vi rett og slett la oss. Jeg sov som en stein, og kunne vkne til solskinn og en enorm mestringsflelse.

    Jeg kommer til ha denne dagen i minne for resten av mitt liv. Jeg ville ikke ha forandret p noe og det er egentlig en ganske deilig tanke ha. Vi jobbet hardt med hjelp fra nre og kjre ,og resultatet er jeg forferdelig stolt av. Om vi noen gang har lyst til fornye ekteskapslfte, s gjr jeg det gladelig igjen!

    Ha en fin sndag:)

    #bryllup #sommer #kjrlighet #bryllupsbilder #gravid #fest #familie

    Foto: www.miatasasen.com

    Instagram: odadnygaard

     

  • 05.02.2017 kl.14:00
  • Tanker
  • 6 kommentarer
  • Ingen dans p roser

    • 01.02.2017 kl.10:05



    Hvis det er en ting jeg har lrt, s er det at livet ikke alltid er en dans p roser. Det er konstant oppturer og nedturer i bde store og sm format. Det er tunge tider, lettere tider, og perioder hvor ting bare er. Det er r med mye innhold, og r hvor alt gr i dass, eller ingenting skjer. Det er ikke noe som blir gitt gratis og det meste m jobbes for. Men nr man har jobbet hardt for noe, om det er en masteroppgave, eller lykke i livet, s er mlstreken og premien ekstra deilig n.

    Som med alt annet, er parforholdet noe man m jobbe for og med. Det er ikke snn at den dagen jeg og Martin giftet oss, s forventet jeg at alt skulle vre fint og at vi skulle sveve p en rosa sky for evig og alltid. Nei, det er virkelig ikke snn at alle perioder er like lette. Jeg velger sammenligne mitt eget ekteskap med en potteplante, om det gr an. Hres rart ut, men det beskriver egentlig jobben man m legge i den man skal dele resten av livet med, og generelt alle relasjoner i livet som man nsker opprettholde. 

    En potteplante overlever ikke uten pleie, uten det s dr den. Den har perioder hvor den blomstrer og perioder hvor den ligger i dvale. Noen deler av tiden liker den seg i sollys, andre ganger vil den hvile i skyggen. Og de dde blomstene p knipes vekk, slik at nye friske knopper kan titte frem. Det vre i et parforhold kan ikke sammenlignes helt, men det er jo perioder som er gode og noen som ikke er fult s gode. Det er tider man er fornyd med rutinelivet, og noen ganger m man gjre noe helt annet. Man m heller ikke dvele for mye p ting man har kranglet om, eller diskutert tidligere. Man m gi slipp, slik at man kan fokusere p det nye og spennende man skal gjre sammen. Man m rett og slett jobb litt for f det godt og gevinsten til slutt er et bra og stabilt liv sammen.



    Jeg er absolutt ingen ekspert og jeg er ganske sikker p at alle forhold er like forskjellige som vi er mennesker p jorden. Det er sikkert masse som fungerer for meg og Martin, som ikke ville ha fungert for noen andre, og omvendt. Men jeg mener at det er noen ting som er felles for alle, og det er det at forholdet trenger pleie og masse, masse kjrlighet. Uten det s visner "potteplanten" og nr "potteplanten" frst har visnet, s er det vanskelig redde den. 

  • 01.02.2017 kl.10:05
  • Tanker
  • 4 kommentarer
  • Jeg er ikke redd!

    • 30.01.2017 kl.18:42



    Den romantiske kvelden p lrdag ble vellykket. 10 retter med fantastisk mat og god service var noe jeg og Martin virkelig satte pris p. Vi er jo veldig glad i, og interessert i mat, s Statholdergaarden var midt i blinken for oss. Hver rett s ut som et kunstverk og jeg lot meg fascinere av hva man faktisk kan gjre med mat. Det som var enda mer spennende var hvordan noe s enkelt, kan smake s godt. Vi var s fornyd med kvelden at Martin bestilte bord til bursdagen min med en gang. Gleder meg allerede!

     

    Snart blir jeg 27 og jeg kjenner at jeg nrmer meg 30 med faretruende fart. Ikke at jeg gruer meg til bli 30, men tiden gr jo s fort. Fles ikke s lenge siden jeg var 20 og hadde mine glansdager ut p byen. Neida, jeg fler vel egentlig ikke det, men tanken p at jeg allerede er mye nrmere 30 enn 20, er en litt rar tanke. Det er en god tanke ogs, for jeg er ikke redd for bli eldre, jeg synes bare det er spennende. Hva venter rundt neste sving? hva bringer dette ret og neste med seg? Hva skal jeg f oppleve? Ja det er mange sprsml, og for f svar p dem m jeg leve livet. Vet mange er fokusert p beholde et ungt utseende, og holde seg ung generelt. Men kan ikke si at jeg ser for meg at jeg kommer til g gjennom ill og vann for det. Jeg skal selvflgelig aldri si aldri. Jeg vet jo faktisk ikke hva jeg kommer til fle, nr jeg str der med mine frste kroppslige forandringer forrsaket av alder, men enn s lenge tar jeg i mot hver nye bursdag med et smil. Jeg er enda ung, men er like greit prve legge inn en god tankegang allerede. 



    Nr det gjelder bursdagen min, s har jeg store planer. Ikke snn veldig store planer, men i hvert fall en ide om at jeg skal feire dagen. I fjor l jeg p sofaen, gravid med bekkenlsning, s da orket jeg ingen fest. Men i r har jeg litt lyst til gjre stas p meg selv. Blir ikke noe annet enn en tradisjonell hjemmefest, men fest er gy, s det ser jeg frem til. Dessuten er det en fin anledning til samle kjente og kjre.

    Hva tenker dere om bli eldre?

  • 30.01.2017 kl.18:42
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Jeg angrer!

    • 29.01.2017 kl.14:00

    Jeg angrer p noe jeg skrev i et innlegg for litt siden. Hvor jeg skriver at jeg har bestilt meg kjretime og at jeg hper jeg ikke blir en av de som m ta 100 kjretimer fr jeg bestr. Dere kan lese innlegget HER om dere nsker lese det. Det er ikke en big deal, men etter at jeg har kommet godt i gang med kjretimene, s har jeg ftt en litt annen tankegang. En tanke gang jeg tror det er viktig ha ovenfor veldig mye. En tankegang som kan spare en for mye stress og flelsen av vre mislykket. Man m ikke vre frst, eller best!


    Foto: Martin Nygaard

    Denne tanken slo meg i her om dagen under en av kjretimene mine, da kjrelreren min spurte om jeg flte meg klar for kjre ut i trafikken. Til n har vi trent og varmet opp p en parkeringsplass. Jeg kjente frst at hele kroppen spente seg og dette egentlig ikke var noe jeg hadde s veldig lyst til. Jeg var redd, men flte samtidig at jeg mtte ta meg sammen og hoppe ut i det for ikke fle meg drlig og dum. Da sier kjrelreren noe som fr meg til tenke p det helt annerledes. "Det er lov si nei Oda, vi har ingen hastverk. Dessuten er det viktig at dette blir en positiv opplevelse og at vi ikke stuper i det for tidlig" Jeg klarte legge fra meg flelsen av at jeg mtte og begynte kjenne p at jeg hadde lyst. Jeg var motivert, og det var fordi jeg s smtt hadde begynt gi slipp p flelsen av at jeg mtte kjre perfekt frste gangen. Jeg skulle jo i utganspunktet fremst som best og ikke vre feig for slippe fle at jeg var en som fikk ut fingeren sist. Tankene om at alle de andre eleven han har, sikkert hadde klarte og turte dette lenge fr meg, ble lagt til siden og jeg klarte det! Helt uten problemer!


    Foto: Martin Nygaard

    Jeg angrer p det jeg skrev, for det har ingenting si om man tar 8 eller 100 kjretimer. Om man er best eller sist. Det handler om veien dit og at man lrer mest mulig og ikke minst blir trygg p seg selv. Dette gjelder ikke bare det kjre bil, men p andre omrder ogs. Jeg tror jeg skal ta med meg noe av det jeg lrte videre, og da blir kanskje ikke fremtidige ml, s skumle se i mot. 

    Fler dere  noen ganger at dere m vre frst, eller best?

  • 29.01.2017 kl.14:00
  • Tanker
  • 3 kommentarer
  • Jeg gruer meg noe enormt!

    • 26.01.2017 kl.18:00

    Hei til dere!  

    Torsdag allerede! Dagene gr unna nr man har permisjon og hendene fulle. Det er deilig ha noe gjre selvflgelig, men noen ganger fler jeg at uka er over fr den i det hele tatt har begynt. Jeg har som regel lagt sm planer om hva jeg skal f gjort fr ukas ende, men snn som dagene flyr unna er det mer en halvparten som str igjen, nr mandagen kommer. Men, men! Snn er det bare^^




    Tiden gr utrolig fort, og det er ikke lenge igjen til jeg str i uniformen min, tilbake p jobb. Jeg kjenner at det skal bli litt deilig, men ogs rart. Etter ha vrt borte over et r, s fles det litt som om jeg begynner p nytt. Det fles nesten som om jeg skal starte i ny jobb, bortsett fra at det ikke er like skummelt. Jeg jobber i fiskedisk, s det er en del kunnskap og praktiske ting jeg m kunne. Kunnskapen sitter greit heldigvis , men jeg er spent p hvordan filetering og andre praktiske oppgaver vil g. Det tar nok ikke altfor lang tid fr alt er inne i det, men jeg kjenner det litt i magen allikevel. 


    Fagprven og forberedelsene til den er jo noe som ogs nrmer seg med stormskritt. Jeg gruer meg noe enormt! Samtidig er jeg motivert og tror nok at det skal g bra. Jeg har flotte og flinke kollegaer som hjelper meg, s jeg skal klare n mlet mitt. Innen ret er om, skal jeg ha fiskehandler pskrevet p uniformen min. Det blir mye jobb, men verdt det til slutt. 

  • 26.01.2017 kl.18:00
  • Tanker
  • 8 kommentarer
  • Du skal ikke f delegge dagen min!

    • 24.01.2017 kl.17:30

    Du skal ikke f delegge dagen min! Ikke du som snakker fr du vet, du som ikke kan behandle folk med respekt, du som sier din mening, men nekter hre p andre, du som oppfrer deg alt annet enn en voksen, du som gjr meg s oppgitt, skuffa og forbannet.



    Det er utrolig hvordan noen mennesker tillater seg snakke til andre. Det er utrolig hvordan disse menneskene setter seg fast i tankene og livnrer seg p alt det positive. Jeg kjenner at jeg blir sint, sint fordi jeg lar dem delegge dagen min og sint fordi jeg ikke tr si ifra. Hvorfor skal noens drlig dag eller holdning pvirke meg og hvordan jeg har det? Og ikke minst  de rundt meg? 

    Jeg lar sjeldent sure, ukjente mennesker bry meg og som regel klarer jeg riste av meg negativiteten deres ganske fort. Men i gr var det noe som klamret seg fast og jeg satt igjen med en flelse jeg ikke kjenner p s ofte. Misnye!

    Jeg nsker ikke g for dypt inn p saken av hensyn til de involverte, men jeg kan si s mye som at min familie og meg ble snakket til p en mte ingen skal finne seg i. Behandlet drlig og med null respekt av en som kaller seg leder p en arbeidsplass. Jeg er lei meg fordi min familie har lagt igjen mye tid og innsats p dette stede, men belnnes med umoden oppfrsel. Snn skal det ikke vre.



    Snne mennesker trenger hre det, spesielt nr de jobber p et sted hvor det kommer menneske med alle slags etniske bakgrunner, erfaringer og liv. Det er ikke alle der som takler en slik mte bli pratet til og hper virkelig ikke at andre har mttet oppleve denne lederen snn. 

    Jeg kjenner det er godt f det ut, godt f satt ord p det. For meg kan kanskje dette sette en strek og jeg kan fokusere p noe annet en handlingen til et enkelt menneske. Men jeg hper denne lederen tenker seg om i ettertid og behandler mennesker fremover p en litt mer voksen og hyggelig mte. 

    Ha en fantastisk tirsdagskveld og kose dere masse! Og ikke la noen trkke p dere eller behandle dere p en drlig mte. Dere er verdt s mye mer!

  • 24.01.2017 kl.17:30
  • Tanker
  • 11 kommentarer
  • Tar jeg den kanskje for langt?

    • 23.01.2017 kl.19:00



    Jeg er veldig opptatt av at William skal ha det bra, og det er jo ganske naturlig med tanke p at jeg er mammaen hans. Jeg gjr alt jeg kan for gi han det han trenger og nsker, men noen ganger tar jeg den kanskje for langt? 

     

    Jeg fler nemlig at det er min oppgave srge for at han aldri kjeder seg. Jeg skal alltid vre morsom, og ha oppmerksomheten p han. Selvflgelig skal jeg passe p han og ta vare p han. Men skal jeg leke med, snakke med, kose med, dulle og dille med hele tiden? Og har han egentlig behov for bli underholdt til enhver tid? Jeg fler det dessverre snn. Jeg velger si dessverre, da det ha drlig samvittighet fordi jeg velger gjre noe annet enn leke eller kose med han, blir ganske slitsomt over tid. Jeg tror jo heller ikke innerst inne at han har noe vondt av leke p egenhnd, men den drlig samvittighet er vanskelig gi slipp p.





    Han kan sitte i stolen sin eller ligge p teppet og pludre, helt tydelig fornyd. Allikevel fler jeg at jeg m finne p noe for underholde han, noe han ikke uttrykker at han egentlig trenger. Jeg koser og styrer, nr jeg egentlig kunne tenke meg f unna litt husarbeidet og gjort ting som trenger bli gjort. Ikke misforst, jeg elsker kose med William, men nr han ikke uttrykker misnye og faktisk ser ut som han trives i sitt eget selskap, skulle jeg nske jeg kunne gjre andre ting med god samvittighet. Hvorfor det er snn, vet jeg ikke? Men hper det gir seg etterhvert, for drlig samvittighet er ikke noe srlig. 

     


    KOSER SEG MED BABYGYMMEN!

    Ha en strlende mandagskveld!

  • 23.01.2017 kl.19:00
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Jeg hadde aldri klart meg uten!

    • 22.01.2017 kl.14:03

    Min nre familie har alltid vrt viktig for meg og jeg tenker ofte p hva jeg skulle gjort uten dem. N som jeg har blitt mamma s er de litt ekstra viktig. De er ikke bare besteforeldre, tanter og onkler, men ogs en sttte nr jeg trenger hjelp eller avlastning. Det er heller ikke vanskelig be om hjelp, for svaret er stort sett ja og det setter jeg s utrolig stor pris p. 


    William er en veldig rolig gutt og jeg opplever sjeldent grting. Selvflgelig grter han nr det er noe han vil eller trenger, men utover det er det veldig lite lyd som kommer fra han...bortsett fra skravlingen hans da^^ Selv om jeg opplever det vre mamma enklere enn jeg trodde, s trenger jeg fortsatt hjelp fra de rundt meg. Om det er passe William eller bare hjelpe meg med det daglige stellet. Jeg har jo ryggen min og den har som alt annet, gode og drlige dager. Det er derfor veldig deilig da kunne ta en telefon til mamma og f litt assistanse. Der er det som regel to tanter som ogs gjr en innsats for ta vare p meg og William. Det samme opplever jeg med svigerfamilien min, nr vi er der eller de er her. Det er med andre ord mange rundt som nsker vre her for oss.



    Jeg har ikke bare familie som stiller opp, men gode venninner og kollegaer som tilbyr seg hjelpe om det skulle vre noe. Det er sjeldent jeg inviterer til besk uten bli spurt om det er noe jeg trenger. Selv om det som regel ikke er noe spesielt jeg har behov for, er det en deilig melding f. Man fler seg rett og slett ivaretatt og tenkt p.


    Jeg er utrolig takknemlig for de menneskene jeg har i livet mitt, og kjenner at jeg skal gjre en innsats for gi tilbake det jeg selv fr ,nr de trenger det. Det er utrolig deilig ha et sikkerhetsnett som kan ta oss i mot om vi skulle falle og at sikkerhetsnettet fungere s godt. 

  • 22.01.2017 kl.14:03
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Nr amming ikke er like enkelt

    • 20.01.2017 kl.18:00

    Amming er et ord man hrer mye av under graviditeten og etter fdsel. Jeg husker tiden p sykehuset etter fdselen som nesten litt slitsom p grunn av all snakket om amming. Jeg tror jeg fikk sprsmlet "hvordan gr ammingen?" flere ganger om dagen og flere enn jeg nsket svare p. Jeg skal absolutt ikke klage, for jordmdrene p jobb er der for at nybakte mdre og fedre skal f den beste starten de kan f, og det er ikke noe vi skal ta for gitt. Men nr ammingen blir til noe som gjr forferdelig vondt, s er ikke det enorme fokuset p det s lett hndtere.

    Jeg ammer helt fint i dag, men med noen begrensninger her og der dessverre. Jeg synes det er fantastisk at lille meg kan gi William den nringen han trenger ene og alene frem til han er et halv r. Men i starten var jeg ikke s sikker p at det skulle g s bra. 

    Sre brystvorter! Det gjorde s vondt at jeg ikke visste hvordan jeg skulle holde ut, men jeg visste ogs at det var min jobb gi William mat. Forferdelig frustrerende mtte bite tennene sammen for at lillemann skulle bli mett. Det gjorde det ikke lettere at jordmdrene fortsatte fortelle meg at det ville g over og at jeg bare mtte fortsette amme. De kom med forslag om hndmating hvis det ble for ille, men det ville ikke William ha noe av. Talen var klar! Pupp, pupp og pupp!

    Det frste vi gjorde da vi kom hjem fra sykehuset var kjpe en brystpumpe. Vi ble frardet gi flaske fr det var gtt tre uker siden han kunne bli sugeforvirret, men jeg orket ikke tanken p enda et mltid. Jeg kan med hnda p hjerte si at det er et av mine beste kjp her livet, for en uke med pumping ga resultater og jeg kunne fortsette ammingen som normalt, hvert fall delvis. Men selv om det gikk bra med meg, tenker jeg mye p presset rundt det amme og at vi kvinner skal g gjennom trer, svette og blod for gi den lille mat. Selvflgelig skal vi ikke kaste tanken om amme ut av dra fr vi har prvd, men nr det viser seg innebre mye smerte eller at det rett og slett ikke er nok melk, er det slitsomt med et samfunn som nesten ser ned p dem som velger eller ikke kan amme. Med s gode erstatninger som vi har i dag s har det vel ingenting si hva man velger. Det viktigste er at den frste tiden med barnet sitt blir en god opplevelse og at den lille fr mat. Det grue seg til at barnet blir sulten fordi det gjr ufattelig vondt, eller fordi man str igjen fler seg mislykket p grunn av for lite melk, kan virkelig delegge den tiden som skal vre fylt med glede og forventning til det nye livet med den lille. 

    Jeg er fult klar over at morsmelk er det beste og det er ingen tvil om at det er sant. Men nr man er i en situasjon hvor det amme ikke er mulig eller man ikke vil av andre grunner s mener jeg at man m respektere det valget som er tatt. Jeg har skjev rygg og har over fem mneder funnet ut at amme sittende ikke er noe for meg, da jeg rett og slett fr vondt. Selv om jeg ikke bryr meg s altfor mye, kjenner jeg p en slags skam nr jeg tar frem flasken ute blandet folk. En skam fordi jeg ikke kan slenge ut puppen og gi mat p samme mte som mange andre kan. Snn skal det da ikke vre! Jeg er ikke noen bedre, men sannelig ikke noen drligere mor selv om jeg kun ammer liggende hjemme, og flaskemater ute. Jeg elsker snnen min like hyt og gjr alt for ham. Dessuten er det lettere for Martin delta mer aktivt det frste ret, nr han ogs kan vre med bidra med matingen. Jeg kan f tid til meg selv, uten mtte tenke p at jeg snart m amme igjen og Martin fr mulighet til f litt mer tid med William som vanligvis tilfaller til mor. 

     

  • 20.01.2017 kl.18:00
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • "S vakker du er kjre!"

    • 18.01.2017 kl.19:24

    "S vakker du er kjre" er noe jeg fr hre ofte og uavhenging om dotten p hodet er snn halveis eller tightsen er full av grt. Jeg elsker og hre det, men skulle kanskje nske at jeg stod litt mer til beskrivelsen noen ganger.

    Jeg og Martin lever i en hverdag hvor han gr p jobb hver morgen og jeg er hjemme med William. Dagene mine inneholder gulp, bleieskift, grting, bading, amming, grt og ja alt som hrer med i livet som mamma. Som regel str jeg opp og har en plan p hvordan jeg skal gjre ting og hva jeg skal gjre frst. En del av denne planen er sminke meg og ta p meg noe jeg fler meg fin i, slik at jeg er litt pyntet til Martin kommer hjem. Dessverre blir det sjelden snn, da planen stort sett forandres ganske fort. Der var William sulten igjen, der m jeg skifte bleien p nytt, der gulpet han og plutselig har tiden flydd ifra meg og fr jeg har rukket dusje eller spise frokost, s er folk p vei hjem fra jobb. 



    Sminken bortprioriteres, dusjen er unnagjort p to minutter og jeg har funnet det frste jeg fant i klesskapet som, som regel er en sliten tights og en kjedelig genser. Hele ideen om fle meg fresh er satt til side og hele ideen om vre litt fin til Martin kom hjem er lagt p is.

    Vi har den hverdagen vi har og dessverre s har det blitt snn at jeg kun pynter meg nr jeg skal ut, p fest, mte venninner osv. Jeg elsker jo sminke meg og fle meg fin, og jeg har ikke bare lyst til pynte meg for de utenfor husets fire vegger, men ogs for Martin og ikke minst meg selv. Selv om vi lever sammen og er vandt til se hverandre i koseklr, hret til alle kanter og s naturlig som du fr det, s tror jeg det er viktig pynte seg litt for hverandre. Jeg vet jo at jeg liker nr Martin tar p seg en jeans og en litt fin skjorte og jeg vet at han liker meg nr jeg sminker meg og ordner hret. Sier ikke at vi m gjre det hver dag, men kanskje litt mer enn det vi gjr i dag. 

     



     

    Jeg snakker ikke om at man skal pynte seg  for partneren sin som en plikt, men pynte seg fordi man vil se fin ut for den andre og p den mten sette pris p den man er sammen med. Vise at man har satt av tid for se bra ut kun for sin kjre. Selvflgelig skal kosedressen ogs vre en del av forholdet, for man trenger jo ikke imponere noen lenger. Men vise at man bryr seg om hva den andre fortsatt synes selv om man har vrt sammen lenge, tror jeg er viktig! 

  • 18.01.2017 kl.19:24
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Hjelp jeg har bestilt meg kjretime!

    • 10.01.2017 kl.10:00

    Hjelp jeg har bestilt meg kjretime! Hvordan skal dette g? Jeg er jo egentlig livredd for kjre, eller for kjre p noen er vel mer riktig si. Jeg vet jo at det er p tide og n som jeg har ftt barn har behovet for bil og det kunne kjre den begynt ke. 

    Jeg gruer meg skikkelig og er redd for at jeg er en av de som m ha 100 kjretimer fr jeg er i nrheten av frerprven. Jeg tror egentlig ikke det, men siden en av pakkene kjreskolen tilbyr inneholder 6 kjretimer, 2 trinnvurderingstimer, sikkerhetskurs p bane, sikkerhetskurs p vei og s frerprven, kjenner jeg at jeg blir litt stressa. Jeg tror ikke jeg er klar etter kun det. Jeg forstr meg p clutch, gass og brems, men f bilen til gli behagelig over veien, er absolutt ikke p plass. Jeg klarer liksom ikke se for meg selv kjre heller.

    Det jeg m jobbe mest med er frykten for kjre. For hvis det er noe som er til hinder, s er det, det. Hva skal jeg si den dagen William lurer p hvorfor vi m ta bussen, mens alle de andre foreldrene kjrer barna sine dit de skal? "Nei, du mamma turte ikke ta lappen". Hva hvis vi m p legevakten i en hui og en hast og i stede for hive oss inn i bilen, m vi vente p taxi. Nei, lappen m jeg skaffe meg.

    Jeg tar ikke bare lappen fordi jeg har behov for den, men fordi jeg har lyst. Jeg har lyst til kunne dra p bilferie i Norge nr William blir strre og jeg har lyst til dra p harry handel uten at det m passe for enten mamma eller pappa. Jeg har lyst til sette toppen p kransekaka av min egen selvstendighet og fullfre frerprven med besttt. Jeg har lyst til fle at jeg mestrer noe jeg er redd for. Jeg har lyst til ta en sjanse og ikke hele tiden leve i det trygge fordi jeg frykter veien til mlet. Jeg m begynne i det sm og frste m jeg komme meg igjennom min frste time, men s skal jeg nok klare bevise for meg selv at det ikke var s skummelt som jeg frst trodde.

    nske meg lykke til:)

     

     

    Leker i det lille som er av sn hos mamma.


  • 10.01.2017 kl.10:00
  • Tanker
  • 7 kommentarer
  • Det skjer ikke ofte...

    • 09.01.2017 kl.09:08

    ...Men det skjer. Jeg klarer snike meg ut av soverommet uten at noen vkner og jeg fr en liten time for meg selv p morgenen. Det er s deilig bare kunne vre for seg selv og roen, ingen andre lyder en jeg selv som tenker. Jeg vet at om ikke lenge er det en liten en som krever min oppmerksomhet s det f den tiden er jeg s takknemlig for. Jeg kan leve lenge p en kopp kaffe og en time i morgenkpe skjnner dere. 

    De dagene hvor jeg fr en snn start, er det fint lite som vipper meg av pinnen. Jeg er nemlig den typen som kan gjre sm problemer gigantiske om behovene min for svn eller tid alene ikke dekkes. Det er en drlig greie, men jeg velger tro at jeg har s mye annet godt tilby at en drlige egenskap fra eller til for g, vi har jo alle noe vi er mindre stolt av.

    Mange tenker kanskje at som mamma, s er det veldig lite ideelt la seg frustrere av sm bagateller nr man fr for lite svn, eller man ikke fr vre alene. Det skal jeg si meg enig i, det er absolutt ikke det beste utgangspunktet og jeg skal rlig innrmme at jeg var redd for hvordan jeg skulle takle det. At jeg skulle klare ta var p snnen vr tvilte jeg ikke noe p, men om jeg klarte holde de negative tankene mine om meg selv unna, nr disse bagatellene dukket opp, var jeg mindre sikker p. Jeg har ikke alltid lyktes i  holde de p avstand, men sammenlignet med tidligere, s er det mye mindre. 

    Etter at jeg ble mamma har jeg flt meg sterk. Sterk fordi jeg har fullfrt et ni mneder langt og tungt svangerskap. Jeg har bragt snnen vr trygt til verden og blitt den beste mammaen jeg kan vre. Alle sier han er s fornyd og blid og selv om de ikke sier det direkte, tar jeg det som et komplement p at jeg og Martin gjr noe riktig. Jeg er stolt av jobben jeg har gjort og det jeg trodde skulle vre en utfordring har jeg tatt p strak arm. Akkurat n fler meg som en superhelt med bl ringer under ynene, hret til alle kanter, klar til mte enhver hindring. Det trengs ikke noen fancy drakt eller en spesiell styrke, morgenkpe og en kaffekopp holder i massevis.

     

  • 09.01.2017 kl.09:08
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • bryllupet del 1

    • 08.01.2017 kl.20:59

    Det er over et halv r siden jeg og Martin sa ja til hverandre og jeg hadde en av de beste dagene i mitt liv. Forelpig er det ikke noe som slr den dagen William kom til verden, men bryllupet kommer ikke langt bak. Jeg husker det som en dag med mye forventninger, nerver og glede. Jeg var hygravid og hadde bekkenlsning, s jeg var selvflgelig veldig spent p hvordan dagen skulle bli i forhold til det, men jeg husker det som en dag som jeg klarte nyte til det fulle. 

    Det er utrolig at jeg klarte sove noe i det hele tatt natten fr, s nervs jeg var. Jeg sov hos min mor, da sminke og hr skulle ordnes der. Martin og hans familie ordnet seg hos oss. 

    Jeg vknet opp med en blandet flelse av glede og vemod. Dagen vi hadde planlagt i mange mneder var plutselig der og selv om den s vidt hadde begynt, s kjente jeg at det kom til bli rart og litt tomt at dagen etter skulle alt vre over. Denne flelsen ble raskt tatt over av nerver etter som en etter en av oss kom oss opp dagen virkelig satte i gang. Det var en spesiell stemning, en mix av litt drlig tid og sommerfugler i magen. 

    De som skulle ordne sminke og hr dukket opp som avtalt og to timer senere var jeg klar. Da hadde min beste venninne og forlover som skulle vre forlover sammen med min lillesster, dukket opp sammen med et vennepar av meg og Martin. De stilte opp som sjfr og med brudebil. Den hadde de pyntet s fint og jeg husker det var s synd at den falt av p vei til kirken, men regn tlte den dessverre ikke. 

    Da vi ankom kirken, var vi redde for at ikke alle hadde kommet p plass. S vi ble stende vente litt bortenfor, mens den ene venninnen min lp bort for hre om kysten var klar. Det var den og synet av min far som ventet p meg satte i gang pulsen og det slo meg plutselig at nr jeg kom ut igjen fra kirka s var jeg gift, Martin sin kone. Det neste jeg husker er presten som ber meg om puste og kirkedrene gr opp. 

    N m jeg ikke snuble tenkte jeg og heldigvis gikk veien opp til alteret uten problemer. Jeg var sikker p alle kunne se at jeg skalv, men fikk hre i ettertid at ingen kunne se hvor nervs jeg var. Enda godt var det, for jeg selv flte at jeg skalv verre enn et aspelv^^ Vel fremme ventet Martin, hans forlover og mine. Jeg husker det var vanskelig se p de andre, for jeg kjente at da ville trene trille. I ettertid skjnner jeg ikke hvorfor jeg ikke bare kunne la det skje, men jeg var vel s oppslukt i ikke gjre feil, s jeg flte det vel tryggest la vr. Dumt kan du si, for det er ikke noe som er mer naturlig ved et bryllup en flelser og om man skulle gjre feil s gjorde man en feil da. Det viktigste var jo at vi ble gift og det ble vi. 

    Etter en morsom tale fra presten fulgte seremonien som vanlig og etter en dry halvtime kunne jeg og Martin g ut som rette ektefolk. Jeg har aldri hatt s mange sommerfugler i magen og glede i kroppen som da, bortsett fra da lille William meldte sin ankomst. Jeg er ganske sikker p at det var disse sommerfuglene som gjorde at jeg holdt ut det som n skulle skje. 

     

    foto: Mia Tssen

     

  • 08.01.2017 kl.20:59
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • jeg gleder meg til...

    • 07.01.2017 kl.10:00

     sommer 

    Selv om jeg er glad i vinteren og sn, s gleder jeg meg til varmere dager. Jeg gleder meg til sitte p verandaen og nyte sola. I fjor sommer var jeg plaget med bekkenlsning, s selv om det var en av de beste somrene i mitt liv, fikk jeg ikke utnyttet den slik jeg kanskje skulle nske. Det jeg ogs ser frem til, er nyte sommeren sammen med William og min lille familie og jeg tror vi kommer til skape mange gode minner.

     min frste morsdag 

    Jeg skal innrmme at jeg ikke har vrt noe flink til gi min egen mor nok oppmerksomhet p dagen og n som jeg selv har blitt mamma og kjenner hvor mye jeg gleder meg til denne dagen, s skammer jeg meg. Jeg skal bli flinkere til sette pris p min egen mamma denne dagen, for mamma har virkelig vrt der for meg i  tykt og tynt. Jeg nsker meg ikke noe dyr gave, men en liten oppmerksomhet skal jeg ikke takke nei til <3

     17 mai 

    Barn, 17 mai og is hrer p en mte sammen, s det f feire nasjonaldagen med William blir veldig koselig og spesielt. Jeg har jo alltid nsket meg en bunad, s siden jeg ikke har det, vil jeg veldig gjerne at William skal ha det. Blir nok en Cucbus bunad som jeg kaller det, men fin blir han uansett. 

     William sine frste skritt og sitt frste ord 

    hvilke foreldre gleder seg ikke til det? For andre er det kanskje ikke s spennende, men for oss kommer jubelen til st i taket:) 

     William sin frste bursdag 

    som jeg gleder meg til planlegge bursdagsselskap! Jeg har alltid sett for meg ballonger, kaker og ja rett og slett en skikkelig barnebursdag:)

    Det er mye jeg gleder meg til, mer en jeg klarer skrive ned p en liste, men det som er nevnt er vel det jeg ser mest frem til. Er vel ingen overraskelse at mye handler om William, men snn er det vel det frste ret med barn:)

     

     

  • 07.01.2017 kl.10:00
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • alenetid p natten

    • 06.01.2017 kl.15:00

    Jeg vil kalle meg heldig! Det tok ikke lang tid fr William sov gjennom natten og kolikk har vi sluppet ganske greit unna. Jeg har derfor ikke vrt helt ribbet for svn som dessverre veldig mange andre opplever. Det unner jeg virkelig ingen, for uten svn kan de mest lette oppgavene bli forferdelig vanskelig. Selv om jeg har en rolig snn som grter lite og stort sett er blid og fornyd, m jeg ha alene tide. Uansett situasjon s er man mamma 24/7 og m alltid flge med. Det betyr for min del at til tross for at William som regel er blid som en sol, vil han helst vre sammen med meg til enhver tid. Derfor trenger jeg ogs litt tid for meg selv.

    Jeg har som tidligere nevnt at en av min mter f litt tid til min egen tanker p, er g tur med lille Luna. Da fr jeg frisk luft og en gtur samtidig. En annen ting jeg har begynt med, som jeg snart m snu, er sitte oppe om natten. Det hender at William ikke vil falle helt til ro fr tolvtiden og etter det m jeg bare f litt tid til fundere og puste ut. Jeg kan sitte opp til tre om natten og driver med akkurat det jeg har lyst til, om det er en serie jeg er hekta p eller jeg bare surfer rundt p internett. Akkurat n passer det meg ganske fint da jeg er i permisjon og William liker sove lenge. 

    Jeg m jo som tidligere nevnt snu denne vanen snart, da jeg skal tilbake i jobb den 6 mars. En del av meg gleder meg til komme inn i faste rutiner igjen, mens en annen kommer til savne muligheten til sitte opp s lenge jeg vil. Jeg kommer jo til f et lite avbrekk nr jeg begynner jobbe igjen, men jeg er redd for at tiden jeg fr alene blir mindre. Jeg m jo bare akseptere det gjr det beste ut av det. Jeg skal i hvertfall nyte mine nattevaner litt til, fr jeg sette i gang jobben med snu dgnet^^

     

     





     

  • 06.01.2017 kl.15:00
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • Tenk s mye redd jeg skal vre

    • 04.01.2017 kl.20:00

    Tenk s mye redd jeg skal vre for snnen min. Han kastet opp her om dagen og gikk fra vre rosa og frisk i skinnene til gr og fjern p f minutter. Jeg kjente panikken stikke helt ut i fingertuppene, men klarte heldigvis ta meg sammen. Hva slags nytte har han av en mor som str lammet i panikk. Ingen! Etter den siste runden med oppkast kviknet han til, skinnene ble sakte men sikkert rosa igjen og han begynte pludre mens han utforsket fingrene sine. Alt var som fr og jeg kunne pustet lettet ut.

    Litt oppkast er ikke verdens undergang tenker sikkert mange, men for meg som ikke har vrt igjennom det fr som mor, fikk litt hetta. Det var s mye som skjedde p en gang og av instinkt ble jeg forferdelig redd. Nr han i et yeblikk smiler og i det neste blir en helt annen en hva jeg er vandt til. Jeg kan heller ikke la vre tenke p at jeg sikkert kommer til vre redd for han flere ganger i livet hans.

    Jeg skal ikke lyve, jeg likte ta meg en fest da jeg var yngre og det var heller ikke alltid man var moden nok til vite nr en skulle stoppe. I den tiden husker jeg moren min fortalte meg at hun var redd for meg, men jeg kunne ikke forst hvorfor. Jeg hadde jo full kontroll, jeg. N som jeg selv har blitt mamma og til tross for at han bare er fem mneder, vet jeg at det kommer til dukke opp situasjoner og tidsrom hvor jeg kommer til kjenne p den flelsen min mamma hadde. Nr han skal begynne g alene til og fra skolen, nr han begynner henge ute litt lenger eller nr han begynner drikke alkohol. Jeg forstr at det er en del av det vre mamma, men jeg kan ikke si jeg gleder meg. Uansett s er jeg forberedt p at rollen som mor ikke bare er gull og grnne skoger, men ogs en del bekymringer og valg.

    Jeg m ogs en gang i fremtiden gi slipp, for vet at jeg ikke kan bestemme over han for resten av hans liv. Ikke at jeg nsker sjefe over livet hans heller, men det gi han frihet til g sin egen vei og ta sine egne valg betyr jo ogs at han forlater mine trygghet p en mte. Sier ikke at han ikke kan komme til meg hvis han skulle trenge meg eller bare har lyst til vre med mammaen sin, men jeg kan ikke ta valgene i livet han lenger. De m han ta selv og jeg er sikker p at jeg kommer til oppleve usikkerhet i forhold til det, snn som alle foreldre opplever vil jeg tro. Men jeg skal vre der uansett hva og sttte han i den veien han velger flge. Og hvis veien er usikker, skal jeg prve vre den beste veiviser som jeg kan og ta han i mot om han skulle falle. Jeg skal rett og slett vre mammen hans.

     

     

     

  • 04.01.2017 kl.20:00
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • mlene for 2017

    • 02.01.2017 kl.14:49

    Jeg har aldri vrt typen til sette meg noen nyttrsforsett, men tenkte at i r skulle jeg gjre et forsk. Planen var gjre det samme i fjor, men p denne tiden den 1.1.2016 var det en forventningsfull, kvalm og gravid utgave av meg som hadde inntatt liggestilling p sofaen. I tillegg hadde jeg ftt tidlig bekkenlsning, s noen andre ml for 2016 en gifte meg og ta vare p William som l i magen valgte jeg ikke sette. Det var mye jeg skulle gjre i 2016 og mye ble det, det ble bare ikke helt det jeg hadde trodd. Men siden jeg str her i dag som kona til min kjre Martin og mamma til verdens skjnneste gutt, sier jeg meg veldig fornyd. Det gjr ikke s mye at lappen mtte vike eller at fagprven mtte utsettes, for jeg har hatt det beste ret i mitt liv. Jeg har lrt s mye, kommet tettere inn p mennesker rundt meg og har lrt meg stresse ned og ta vare p meg selv. Jeg kan se tilbake p et fantastisk 2016:) 

     Lappen 

    Jeg har bodd i Oslo hele livet og behovet for ta lappen har aldri egentlig vrt s stort. Det har gtt en buss hvert 6 minutt og jeg har vrt vant til komme meg rundt ganske greit uten frerkort og bil. N derimot har behovet begynt melde seg. Vi har blitt en familie og man trenger plutselig et par ekstra handleposer p butikken og da hadde det vrt greit med en bil s man slapp bre alt fra butikken og hjem. Jeg liker g tur i skogen med Luna ogs og selv om marka ikke er s altfor langt unna, har jeg gtt en god tur allerede, nr jeg kommer frem. Nr det er bndtvang og slippeplassen her hvor jeg bor er eneste sted jeg kan la Luna f lpe litt, er det frustrerende ikke kunne kjre opp. S lappen er planen og jeg har tenkt til bruke deler av min siste tid i permisjon til f tatt noe kjretimer.

     Fagprven 

    Den m jeg f tatt. Jeg gruer meg noe veldig, men har lyst til gjennomfre. Jeg m selvflgelig f en liten oppfrisking p jobb frst, fr jeg kan begi meg ut p den. Jeg er ikke s redd for hva andre skal synes om resultatet mitt, men forferdelig redd for hva jeg selv kommer til fle hvis det ikke skulle g veien. Da tror jeg at jeg blir veldig skuffet. 

     Spise mindre kjtt 

    Nr Martin leser dette, tror jeg han rister p hodet^^ Han er veldig glad i kjtt og det er jeg ogs, bare ikke fult s glad i det. Det endret seg nr jeg var gravid og alt mtte gjennomstekes og nesten svis for at jeg turte spise det. En gjennomstekt biff er ikke noe srlig stas, rett og slett vondt. Dessuten synes jeg ikke noe om kjttindustrien som behandler dyr som mat fr de faktisk er slaktet. Jeg liker grdene hvor dyrene fr vokse seg store i et naturlig tempo og faktisk leve et verdig liv. Velge selv om de vil vre ute eller inne hele ret og nr dagen kommer for slakt, s skjer det p grden. Slippe en vondt og skremmende 8 timers tur i en lastebil. Kjenner jeg m slutte skrive om det for blir s sint. Jeg mener ikke at vi skal slutte spise kjtt, men vi spiser altfor mye og s gr det an tenke litt over hvor kjttet man spiser kommer fra. Har biffen din hatt en godt, langt og verdig liv?

     Spise sunnere 

    Denne er jeg vel ikke alene om ha som ml^^ Jeg nsker ikke bli kjerne sunn, men det droppe brus og candy i uke dagene skal jeg n prve p. Dessuten kan jeg ikke ha en tanke om at lille William kun fr brus og godterier i helgene og s heller jeg innp med cola og snaks i ukedagene selv. Nei, her gjelder det g frem som et godt eksempel.

     Ta opp igjen treningen 

    Jeg var veldig godt i gang like fr jeg ble gravid og hadde endelig funnet gleden i trene, men nr jeg fikk bekkenlsning s tidlig som jeg gjorde s sa det stopp. Jeg har ikke tid til trene noe srlig p Sats, s jeg benytter meg av online timene deres og trener her hjemme, det funker!:)

     Komme meg mer ut 

    P grunn av den nevnte bekkenlsningen, fikk jeg ikke gtt noe srlig tur med Luna i fjor. En liten tur rundt blokka endte som regel med at jeg l to tre dager p sofaen med smerter og jeg mtte raskt innse at et liv med lite aktivitet var det beste p det tidspunktet. 2017 er derfor ret hvor jeg har lyst til komme meg mer ut vre aktiv med familien min.

    Jeg vet ikke om jeg klarer fullfre alt til det fulle, men jeg skal prve mitt beste. Jeg kjenner det er greit f satt ord p mlene sine, da fler jeg de blir litt lettere n. Man kan g tilbake se p hva mlet egentlig var om man skulle skli ut og det blir lettere ikke miste fokus. Gleder meg hvertfall til 2017 og hva det kan bringe for bde meg selv og de rundt:)

     

    Nydelig lille William

  • 02.01.2017 kl.14:49
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Hva er innafor?

    • 28.12.2016 kl.13:19

    Vi har vrt foreldre i fire mneder og det er veldig klart at det er mye ansvar det ha barn. Verden forandrer seg totalt og vi m prioritere helt annerledes. Vi kan ikke dra p fest og moro som vi vil og hvis vi skal det, m det planlegges med barnevakt og alt som hrer med. Det er jo ikke alltid like lett dra fra den lille heller, men noen ganger er det litt godt ogs. Ikke fordi jeg m komme meg bort fra ansvaret, men fordi det er godt kjenne p savnet og at jeg alltid kan komme hjem til min kjre lille gutt. Det er deilig glede seg til komme hjem og se smilet til William. Men hvor ofte er det innafor g ut spise middag bare oss foreldre, eller dra p fest? 

    Jeg har lest noen historier om nybakte foreldre som kanskje har vrt ute p byen fire ganger i lpet av et halvt r og s fr de refs s det holder. Kjeft for at de er uansvarlige og ikke er hjemme med barna/ barnet sitt og legger ansvaret over p besteforeldrene. Det virker som om noen mener at nr man blir foreldre m man vinke farvel til alt som en gang var gy, for det g ut ta en flaske vin er uansvarlig. Jeg mener det er viktig ta vare p parforholdet og faktisk gi seg lov til g ut i ny og ne. Tror det gjr oss bedre som foreldre f alt litt p avstand en kveld, tid til puste, vre kjrester og vre intime. Jeg kan forst at det kommer kommentarer p de foreldrene som tror de kan fortsette feste hver helg som om de aldri hadde ftt barn, men ta seg en flaske vin en gang i blant, m da vre lov, s lenge man er klar over at man m vre mamma eller pappa dagen etter. Det er jo ogs veldig ofte snn at besteforeldre veldig gjerne vil ha barnebarnet p besk og gladelig er barnevakter en kveld/natt. 

    Jeg er ikke noe glad i drikke sammen med snnen min og kommer nok ikke til gjre det fordi JEG ikke er komfortabel med det, men jeg har sett de foreldrene som tar seg en l nr barna er til stede og setter et eksempel p hvordan man kan forholde seg til alkohol. At man m ikke drikke seg full, det er lov bare kose seg med en l eller et glass vin ogs. Pappaen min var snn. Jeg har aldri hatt problemer med at han tok seg to, tre l p lrdagskvelden og har alltid flt at han var tryggheten selv. S jeg mener at man m gjre som man fler for hva som er komfortabelt. Er man oppegende foreldre s sier instinktene ganske klart ifra hva som er innafor og ikke. Jeg mener som sagt en flaske vin sammen med venninner, kjreste eller hva det mtte vre en gang i blant er helt innafor, s lenge barnet synes det er greit og det er greit for de som skal vre barnevakt:) 



  • 28.12.2016 kl.13:19
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • Et ekstra savn

    • 22.12.2016 kl.16:55

    Denne julen kjenner jeg p et ekstra savn. Et savn over noe jeg alltid har sett for meg, men som dessverre aldri kommer til skje. Det er over tre r siden bestemor ble borte og selv om jeg har savnet henne masse gjennom disse rene, er denne julen litt spesiell. Jeg har nemlig alltid hatt et bildet i hodet om at hun skulle vre der den frste julen med mitt frste barn. Jeg kjenner ganske godt p at det ikke kommer til bli noe av, at jeg m akseptere at den frste julen til William m bli uten henne. Jeg skulle s inderlig nske at hun fortsatt var her. Jeg grt mine trer over at hun ikke fikk oppleve dagen jeg giftet meg, men n kommer trene rett som det er. En jul uten bestemor nr jeg var liten, var ikke jul. N kan jeg heldigvis glede meg og ha en kjempe fin feiring med familien, men hun er alltid i tankene mine.

     

    Jeg er evig takknemlig for at jeg valgte feire den siste julen hun hadde sammen med henne. Jeg hadde nemlig sm tanker om feire den frste julen med sviger familien min det ret og jeg visste at bestemoren min gledet seg snn over at jeg hadde ftt kjreste at hun synes det var greit. Men en stemme fortalte meg at jeg burde bli Oslo feire som planlagt. Det stemte, for sommeren etter ble hun syk og gikk bort sent i august. Det var som om jeg visste at det var hennes siste julefeiring.

     

    Jeg hper William kan f det samme forholdet til sine bestemdre som jeg hadde til min. Jeg elsket vre hos henne og kunne jeg vre der noe uker s var jeg det. Det kunne dra dit nr ting i livet ikke gikk p skinner og jeg trengte komme meg litt bort, var gull verdt. Jeg savner kunne beske henne og tanken p at noen andre bor i huset jeg har sovet s mange netter i og hvor jeg har hatt s gode dager, er veldig rart. Men n er det n snn det er. Jeg gleder meg veldig til jul i r, men hun kommer nok til vre litt sterke til stede hos meg denne julen.

     

  • 22.12.2016 kl.16:55
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • en god mor

    • 23.10.2016 kl.16:49

    Jeg vil si jeg er en god mor, jeg fler meg hvertfall som en, selv om jeg kan bli usikker p meg selv noen ganger. Moren min sier at jeg er en rolig, fornuftig og flott mamma og det betyr litt nr det kommer fra henne. Jeg fler ikke bare at jeg gjr det jeg skal gjre snn rent praktisk, men at jeg observerer William, lrer han kjenne og hva slags behov han har. Jeg vet hva han liker og ikke liker. Han er for eksempel veldig nysgjerrig og vil helst bli bret slik at han kan se verden. Lille stingen  Uansett! Jeg setter i hvertfall han frst og gjr mitt ytterste for at han skal vre fornyd, noe jeg tror alle mammaer med kjrlighet for barnet sitt gjr. 

    Jeg har enda ikke ftt hre at jeg gjr noe feil eller at jeg er drlig p noen mte og jeg hper virkelig jeg slipper det. Men jeg har lest min share av forum hvor litt usikre frstegangs mdre spr andre litt mer erfarne mdre om rd. De fleste er hyggelig, men noen er rett og slett slemme, nedlatende og frekke.  Jeg er ganske sikker p at de en gang har sttt i samme situasjon og kanskje lurte p hva man skal gjre nr ungen ikke roet seg. Jeg vil heller se p det som gjre noe riktig, sprre om hjelp og rd. De spr jo fordi de er glad i barna sine og nsker dem vel. Tror vel ogs at mammaer, ikke alle, men noen er veldig flinke til kritisere andre mdre og skal mene noe om oppdragelsen av andres barn.

    Det er ingen av oss som er like og det tror jeg ikke oppdragelsen av barn heller er. Barn er jo ogs forskjellige og lrer p forskjellig mte. Jeg vet i hvertfall med meg selv at s lenge William er lykkelig, lrer hva som er galt og riktig, har det bra og blir en snill og god gutt, s har det ikke s mye si hvordan man kom seg dit. S lenge jeg gir masse kjrlighet og tid s tror jeg han fr den oppdragelsen han skal ha. 

    Jeg velger tro p det jeg hrer om at jeg er en flink mamma, men trr ogs innrmme at jeg ber om hjelp. Selv om man har instinkter, s er det ikke alt man vet og man nsker jo ikke feile nr det kommer til barna sine. Jeg kommer nok til komme til situasjoner hvor jeg ikke helt vet hvor jeg skal tr, men jeg er ganske sikker p at det kommer til ordne seg. S lenge jeg har riktig fokus s kommer vel ganske mye i livet til ordne seg og akkurat n er fokuset mitt p vre en god mor! 

     




     

  • 23.10.2016 kl.16:49
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • trygghet

    • 17.10.2016 kl.20:42

    Jeg husker som liten at verden utenfor omrdet jeg var vandt til var stor og skummel. Den er stor og skummel i dag ogs, men n har jeg litt mer erfaring leve etter som gjr at jeg fler meg trygg. Som liten er det foreldrene som gir denne tryggheten , det er de som tar deg under vingen og passer p deg. Jeg husker at jeg flte at i ingenting kunne skje meg s lenge jeg var sammen med foreldrene mine. Det er veldig rart at jeg og Martin n skal vre den tryggheten for William som vi selv har levd under i mange r. Men selv om vi selv har ftt barn, betyr ikke det at vi ikke trenger foreldrene vre lenger. Man forlater vel aldri det gode og trygge hos mamma og pappa snn egentlig. Det er godt komme til foreldrene sine nr det er noe som er vanskelig eller man bare trenger fle seg litt tatt vare som voksen ogs, det synes i hvertfall jeg. 

     



     

    Det er dessverre snn at William kommer til sl seg eller oppleve ting han kanskje ikke synes er like moro og da vil jeg vre den han kan komme til for finne trst, akkurat som jeg gjorde da jeg var mindre og fortsatt gjr, selv om jeg kanskje ikke slr meg s mye lenger. Jeg vil vre den han kan vre trygg p at vil srge for at han har det bra og har det han trenger. Jeg vil vel egentlig vre det som forventes av en mor og jeg vil gjre det godt. 

     



     

    En annen ting jeg kan huske fra da jeg var liten, var troen p at mamma og pappa ikke var redd noe som helst. De var superhelter i forkledning og kunne vinne enhver kamp med monsteret under senga eller andre skumle ting jeg med livlig fantasi kunne forestille meg at bodde i et skap eller snek seg utenfor vinduet. Hjelp! Tenker jeg da, for jeg er redd for en hel del, men for William kommer jeg kanskje til vre supermamma som kan skremme bort enhver fiende og vond flelse. Jeg kommer nok ikke til vre 100% trygg p alt og uredd, men jeg skal vre den tryggheten William trenger og fortjener, s fr jeg bare late som at jeg har en superhelt drakt hengende i skapet. 

     

  • 17.10.2016 kl.20:42
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • Jeg m ta mer plass!

    • 13.10.2016 kl.15:25

    Jeg m lre meg ta mer plass. Jeg har vrt klar over det fr, men n som jeg har ftt barn og m komme meg frem med barnevogn bde i butikker og p buss, kommer det tydeligere frem. Der jeg helt rettferdig kan si ifra velger jeg ikke si noen ting og str igjen og fler meg liten og ubetydelig. 

    For ikke s lenge siden skulle jeg p bussen med barnevogn. Jeg skulle rekke et bursdagsselskap og var allerede litt sent ute, s det var uaktuelt vente p neste. Jeg s nr bussen kom kjrende at den var ganske full, men til min fryd, var det bare en barnevogn p fra fr og siden det er plass til tre s trodde jeg dette skulle g greit. Vel det hadde gtt greit hvis hun som hadde barnevognen sin p langs hadde reist seg fra sete hun satt p, tatt bort varene sine fra fra det andre sete og satt barnevognen sin p tvers. Det er i hvertfall det jeg hadde gjort om jeg s at flere med barnevogn skulle p. Denne damen s meg rett inn i ynene og ga et klart utrykk om at hun ikke kom til flytte seg, s der sto jeg med rompa inn i dra og en stor barnevogn halvveis inn i midtgangen. Vet dere hva jeg gjorde? INGENTING! Jeg fant meg i denne damens drlig oppfrsel som okkuperte en plass hvor det er beregnet at det skal kunne st tre barnevogner, til og med fire om man legger godviljen til. Jeg sa ingenting og ble stende i veien for alle de andre passasjerene. Jeg ble hun irriterende med barnevogna p bussen og flte meg innmari i veien. Heldigvis skulle jeg bare et stopp. 



    Her er vi i bursdagsselskapet og som dere ser var det karneval temaet. William skulle egentlig vre klovn, men siden det var s varmt mtte han vre en liten Tarzan i stedet:)

    Jeg skulle nske jeg sa ifra, for i ettertid gikk jeg jo bare irriterte meg over henne og det gikk ut over MIN dag, ikke hennes. Jeg kan jo trste meg med at det er hun som var problemet, men allikevel s sitter jeg med flelsen av vre taperen i hele situasjonen. Jeg m begynne si ifra og kreve min plass,om det er p bussen eller i andre sammenhenger. Jeg m kreve det jeg har rett p og tro p at jeg ogs er verdt noe, for det er jeg! Jeg skal ikke finne meg i mennesker som kun ser seg selv og sitt behov, den ene plassen p bussen var min! 

  • 13.10.2016 kl.15:25
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • Jeg elsker ordne, men hater rydde!

    • 11.10.2016 kl.21:50

    Jeg elsker orden, men hater rydde! Flere som er som meg? Det er en forferdelig drlig kombinasjon og med en liten en i hus, ikke noe enkel sak. Jeg m ha rutine p hva jeg skal gjre og hvilken dag jeg skal gjre det p for at det skal bli gjort. Det funker det alts, men hadde vrt deilig om det bare l hos meg naturlig, da hadde nok leiligheten sett ut som et magasin til enhver tid. 

    Bestemoren min er jeg sikker p at var et menneske det falt naturlig for. Hun holdt p med husarbeidet hele tiden og jeg husker som liten at jeg lurte p hvordan deg var mulig at det alltid var noe gjre. N, nr jeg har mitt eget hjem ta meg av lurer jeg p hvordan det er mulig at det ikke alltid er noe ta tak i. Man kan jo vaske over skapene p kjkkenet eller finne noe sortere, s hvis man vil s finner man noe sette fingrene i. 

    Hvis det er en ting som er sikkert s er det, det at det alltid gr en vaskemaskin nr man fr barn. Om det ikke er babyklr, s er det sine egne klr og er det ikke kluter og stelleunderlag, s er det hndklr og underty. Takk gud for at vi har vaskemaskin og trketrommel i et ellers vet jeg ikke hva jeg hadde gjort. Det minner meg p at vi m kjpe mer vaskemiddel. 

    original bilde: we heart it. Redigert: Oda D. Nygaard

     

  • 11.10.2016 kl.21:50
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • alenetid

    • 10.10.2016 kl.17:10

    Jeg har alltid hatt behov for litt alenetid, bde n og fr vi fikk William. Det f litt tid til tenkte p det jeg mtte ha behov for tenke p har alltid vrt viktig for meg. Alenetiden nytes som regel utenfor hjemme, borte fra husarbeid og gjreml. 

    N som lille William har ankommet s er det ikke s mye alenetid lenger og det var jeg forberedt p. Men uansett hvor forberedt jeg var eller er, s trenger jeg litt tid for meg selv, bare ikke like mye. Jeg trenger noen timer i uka hvor jeg tar med meg Luna p tur med musikk p rene og bare er litt for meg selv. Jeg trenger ikke mer enn en halvtime tre kvarter av gangen fr jeg har ftt ny energi og den energien kan jeg bruke p vre en god mor og i tillegg takler jeg lite svn mye bedre, bare jeg fr puste litt. De rundt meg og jeg har godt av min lille time alene. S nr Martin jobber tidlig kan ta William litt, gr jeg og Luna en kveldstur. 

    Jeg kjenner at jeg har blitt veldig glad i turne vres og jeg tror hun ogs nyter selskapet til "mamma" uten at fokuset er s mye p William. Luna elsker William, men er tydelig at noen ganger s trenger hun litt kos og oppmerksomhet ogs og med en liten baby er ikke det alltid like lett. Jeg er flink til ta henne med p det meste og holder henne ikke utenfor. Det er absolutt ikke snn at jeg ikke setter av tid til henne, men hun vil veldig gjerne ha oppmerksomhet samtidig som William (lille raringen) og det har jeg rett og slett ikke armer og ben til. Derfor synes jeg turene vres er s koselig! Da fr hun min fulle tilstedevrelse isteden for halvveis kos mens jeg samtidig vipper William i vippestolen. Det synes jeg hun fortjener s snill og god som hun er med William. 

     

    trenger dere alenetid?

     

  • 10.10.2016 kl.17:10
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • parforholdet i den nye hverdagen!

    • 06.10.2016 kl.16:10

    Det er ingen hemmelighet at parforholdet blir satt litt p prve nr man fr barn. Lite svn og litt mindre intimitet en vanlig kan gjre lunta til den mest tlmodige litt kortere. Det er fantastisk koselig f barn, men det er ogs krevende og jeg skal rlig innrmme at lite svn kan pvirke humret mitt til tider og ikke den positive retningen. N er det forelpig jeg som er oppe med William p natten ogs, siden jeg ammer, s det er jeg som fr minst svn. Men igjen er jeg hjemme og kan ta meg en dupp p dagen samtidig med William. Uansett, p grunn av dette kan det bli litt mer irritasjon mellom meg og Martin en vanlig. Det er da det er viktig tenke seg om to ganger. 

    Da helsesster var p hjemmebesk etter fdselen snakket vi ikke bare om William, men hvor viktig det var at vi ogs var kjrester selv om vi har blitt foreldre. Hun oppfordret oss til la andre passe ham noen ganger s vi kunne g ut spise, g p kino eller noe annet koselig. Det beste for William er at han har foreldre som kan samarbeide og skape en god stemning her hjemme og jeg tror ved ha litt kjreste tid noen ganger s blir det lettere. Man blir da ikke sittende i en hverdag hvor man fler at man mangler noe, for selv om man er uendelig glad i barnet/barna sine og vil vre sammen med dem s tror jeg alle foreldre har behov for pleie kjrligheten og bare vre alene de to noen ganger. N har ikke vi vrt foreldre s lenge, bare to mneder faktisk, men jeg tenker at vi like gjerne kan begynne med vre flinke til sette av tid til hverandre og vre kjrester slik at vi ikke ender opp med vkne en dag og ikke huske sist vi bare var oss to. Dessuten er det jo en fin mulighet for William til ta seg en tur opp til mormor og bli enda bedre kjent med henne. Hvis han blir lik meg, blir det aldri noe problem reise bort fra foreldrene en kveld. Jeg elsket vre hos bestemoren min og kunne lett vre hos henne en uke uten behov for reise hjem. N sier ikke jeg at William skal vre hos mormor i en uke, begynner jo savne han etter en time, men jeg kommer til takke ja og be om barnepass i ny og ne. Det er viktig at han sosialiseres med andre en bare mamma og pappa ogs. 

    For g litt tilbake p det jeg nevnte tidligere, s tror jeg det er viktig tenke seg om to ganger nr man frst er irritert p hverandre. Man kan ikke lenger heve stemmen og vre hylytt frustrert fordi den lille ikke har godt av det. Det er ikke alltid like lett, men man m prve endre mten hndtere ting. Jeg skal ikke lyve, jeg og Martin har vre uenigheter og fr vi fikk William s var det nok lettere bruse litt ekstra med fjra, men n som vi har lillemann i hus m vi takle det litt annerledes. Vi m faktisk settes oss ned prate nr vi er uenige og det er faktisk det beste for oss og ingen tvil om at det er det beste for William. Vi lser som regel problemet p fem minutter og p en rolig, ordentlig og fin mte. Ingen sitter igjen og fler at noe er usagt og man slipper drlig stemning. Jeg tenker snn at det er viktig gjre endringer p drlig uvaner i forholdet som kan pvirke barnet negativ og passe p sette av tid til hverandre.
    Jeg skal begynne med invitere min kjre Martin med ut spise en kveld om ikke lenge, slik at vi kan f litt tid til snakke sammen om oss og hvordan den siste tiden som nybakte foreldre har vrt, og ikke minst vre nre. Uansett hvor irritert jeg blir p han s elsker jeg han fra topp til t og det m man f tid til vise noen ganger. Jeg har nemlig lrt at vi vet ikke alltid hva den andre fler, s si at man elsker hverandre og vise kjrlighet til hverandre, blir ikke noe mindre viktig selv om man kanskje ikke er nyforelsket lenger og har vrt sammen i mange r, eller i vrt tilfelle er gift. Det at man er glad i hverandre blir plutselig en selvflge, men man trenger faktisk en bekreftelse n og da. Man m huske si det nr ting ikke er rosenrdt ogs, for det er som regel da de ordene trengs mest.



     

    Til dere foreldre der ute! Har dere noen gode rd?:) 

  • 06.10.2016 kl.16:10
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • syv uker som mamma

    • 03.10.2016 kl.22:03



     

    N har jeg vrt mamma i 7 uker og i en blanding av litt mindre svn, bsjebleier og amming s har jeg det ganske greit. Jeg fler jeg begynner f god rutine p ting og den nye hverdagen er plutselig ikke s ny lenger. Det fles nesten som at det alltid har vrt snn. I starten kjentes alt veldig nytt og den beste mten beskrive det p m vre som balansere p en line. Jeg hadde kontroll, men det fltes ut som jeg kunne falle ned fra denne linene nr som helst. Heldigvis s har jeg kommet meg trygt over denne linen og fler at livet som nattevakt og bleieskiftarbeider faller p plass og det er ganske deilig.


    Lille Luna og verden beste William 
     

    Jeg er en person som lett kan vippe av pinnen hvis jeg blir usikker og selvflgelig kommer man ikke unna det vre litt usikker nr man fr barn for frste gang. Med vippe av pinnen mener jeg at jeg lett kan fle meg mislykket hvis jeg ikke fler at jeg mestrer noe og da helst med en gang. Jeg m derfor virkelig ha jobbet med overbevise meg selv om at jeg m gi meg selv tid til lre og det fler jeg at jeg har klart ganske fint. Jeg har sluppet unna fle meg mislykket og isteden for st der med bleien i hnda og ikke vre hundre prosent sikker p hvordan jeg skal gjre det har jeg hoppet ut i det og fulgt instinktene mine. Jeg har isteden for se p ting som feil, valgt tenke at da gjr jeg det ikke snn neste gang og finne en bedre lsning. N er ikke bleieskift verdens vanskeligste ting gjennomfr, men jeg velger likevel bruke det som eksempel. Lrte veldig fort at om man ikke strammer bleien nok, tyter bsjebomba  lillemann slipper p morgenen ut av bleia og oppover ryggen. Bodyen bli full av bsj og nr du prver ta bodyen av kommer du p hvorfor man har ftt gode rd om kjpe omslagsbodyer. Med hret full av bsj, blir det som skulle vre et enkelt morgenstell til oljebad og hrvask. Fint for William som synes det bade er gy, litt mindre gy for mor som har fulle ammeinnlegg og plutselig m noe forferdelig tisse. Men i istedenfor fle meg ekkel og mislykket med litt bsj her og der, s tenkte jeg: omslagsbody og litt strammere bleie neste gang kanskje, s blir det s bra.

     


    High five fordi jeg er verdens kuleste baby!
     

    Jeg har fortsatt masse lre og jeg kommer vel egentlig aldri til bli helt utlrt. Det viktigste n er at jeg lar meg nyte det vre mamma for frste gang og at jeg fler meg mer og mer sikker p rollen som mor for hver dag som gr. Jeg vil si at jeg er en god mor selv om det dukker opp en bsjebombe smell i ny og ne og andre sm ting en frstegangs mamma m erfare. Men hvis det er en ting som aldri blir feil uansett hva, er det kjrlighet til den lille og der har jeg topp karakter. 

     

  • 03.10.2016 kl.22:03
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • Voksen

    • 03.06.2016 kl.21:05



    Hva vil det si vre voksen, eller nr kan man kalle seg voksen? Jeg er 26 r, snart gift og venter mitt frste barn, men vil pst at jeg var voksen allered fr alt dette skulle skje. Jeg flte meg i hvertfall voksen. Jeg har snakket med en god venninne av meg om dette og man fler seg litt mer voksen nr man foreksempel blir samboer med kjresten, eller kjper sin frste leilighet. Det er jo en del materiele ting som er med p f en til fle seg eldre. Men jeg tror vel til syvende og sist at det er valgene man tar, hvordan man takler situasjoner og hvorvidt man er uavhenging eller ikke.

    Jeg er 26 r og eier egen leilighet sammen med samboeren min og er veldig fornyd med vre s godt etablert. Veldig mange p min alder har som regel bodd hjemmefra i flere r, eller er p vei ut n. Jeg synes det er helt naturlig at man p min alder har eller holder p forlate rede. Er du student, eller har havnet i en situasjon hvor man ikke har mulighet til tjene nok, eller noe som helst for livets opphold alene, s skjnner jeg godt at man bor hjemme. Dette er voksne mennesker som rett og slett tar et bevist og klokt valg p bli hjemme. S lenge konomien ikke strekker til og med prisene som er i dag, s er det ikke lett forlate rede p noen som helst mte. Heller vent, en st med gjeld og nuddelsuppe hver dag til middag. Men det er de voksne over en viss alder som tjener godt, men forsetter bo hjemme. Ikke betaler de til husholdningen og ikke hjelper de srlig til. Jeg har hrt om tilfeller, hvor jeg som mor rett og slett hadde sagt at nok er nok, n m du ut. Det jeg vil frem til er at det bli eller vre voksen ikke ndevndigvis har med alder gjre, men med valgene man tar. At noen blir hjemme til tross for en konomi som holder til kjpe seg en bolig eller leie, fordi de liker at mamma lager middag hver dag og at noen vasker klrne dems og ikke gidder gjre noe av dette selv ,det synes ikke jeg vitner om et voksent menneske. Det er vel heldigvis ikke s mange av dem, men de finnes. En ung mor eller far, selv for sin tidlige alder som flytter hjemmefra og starter "voksen" livet litt tidligere enn andre kanskje, blir fort veldig voksne. De har et kjempe stort ansvar og m gjre valg som andre p dems alder ikke trenger ta stillling til. De er voksne til tross for sin unge alder. Alder er derfor bare et tall og avgjr ikke om du er moden eller ikke mener jeg.

    En annen ting som jeg mener gjr oss til voksne, er erfaring og  jeg kan jo holde meg til det bo hjemmefra her ogs. Nr man forlater det trygge hos mamma og pappa, er det mye som skal lres. Penger vokser ikke p trr, og toalettpapir og alt som tidligere bare dukket opp p toalettet for eksempel m man n kjpe selv. Man m vaske sine egne klr ( selv om jeg tror mange allerde gjr dette fr man flytter hjemmefra) og lage sin egen middag. Husarbeidet gjres heller ikke av seg selv. Ikke minst m man feile, for man lrer masse av feile. Med en gang jeg flyttet ut, tok det litt tid fr jeg forsto hvor mye ting kostet, hvor mye jeg ca brukte p mat i mneden og hvordan jeg skulle disponere pengene min. Jeg gjorde masse feil, men av disse lrte jeg og kan i dag si at jeg har ganske god kontroll konomisk, selv om jeg fortsatt kan gjre feil.. Alts jeg blir nok aldri helt "utlrt" men det gr i hvertfall fremover. Tror derfor at en del av det bli voksen handler om feile og s lre av dem. Det er snn man finner ut hva som funker og hva som absolutt ikke funker. Bde jeg og Martin vil nok f enda mer erfaring n som vi skal bli foreldre. Det er ikke lenger bare middag, husleie, husarbeide, fest og moro lenger. Vi skal ha ansvar for et barn og dette barne skal ha bleier, klr,utstyr og ikke minst vr tid og kjrlighet. Vi kommer sikkert til gjre noen feil og i noen situasjoner ikke vite hva vi skal gjre, men vi skal finne ut av det sammen og lre av det. Jeg mener ikke at man m ha hund, hus og barn fr man er voksen, absolutt ikke! Som tidligere nevnt, flte jeg meg voksen lenge fr noe av dette stod p plane.  Det jeg mener er at nr man fr det, tar man skrittet inn i den nesten delen av vre voksen. Den delen hvor man har ansvar for lre barnet sitt om sine erfaringer og etterhvert hjelpe og veilede han eller hun inn i voksenlivet.

    Tror vel ikke man blir helt voksen noen gang snn egentlig, men man kommer seg dit hvor man har feilet, lrt og erfart nok til at man kan kalle seg det, fle det og ta modne og voksne avgjrelser der det trengs . Det jeg mener med at vi aldri blir helt voksne, er at til tross for at man kommer over en viss alder med en viss erfaring, s slutter man ikke leke og vre banslige. Tror det er sunt og ikke ta livet grav alvorlig hele tiden, men la barnet i seg f lufte seg i ny og ned. Man skal ikke glemme hvem man er og hva man synes er gy i alle forventingen som stilles til en. Tror en stor del av det vre voksen ogs er finne en fin balanse mellom alvor og det ha det moro. Jeg hper og tror i hvertfall at jeg vil forsette vre litt barnslig, til og med den dagen jeg bikker 60:)

     


    // bildet er hentet fra Weheartit
     

  • 03.06.2016 kl.21:05
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • To forlovere

    • 02.06.2016 kl.14:30



     

    Det vanligste er ha en forlover, men til mitt bryllup har jeg valgt ha to. Har skjnt at selv om det er litt utradisjonelt, s er det flere som velger ha to n i dag. For min del falt valget p grunnlag av at de to jeg valgte var begge like naturlig for meg at skulle vre forloveren min, s i stede for velge bare en av dem, s lot jeg vre velge i det hele tatt, men gi begge to det refulle oppdraget flge meg gjennom dagen. Desutten er det en stor oppgave og jeg vet at hvis jeg en dag blir valgt som forlover, s hper jeg at jeg har en medforlover planlegge og gjennomfre dagen med. To hoder tenker bedre enn et i min verden:)

     


    //bildet er hentet fra Pinterest
     

    De to som har ftt den store ren, er min bestevenninne og lillessteren min. Besteveninne min skal ogs vre fotograf under bryllupet og ta bryllupsbildene av meg og Martin, s snn sett er det ogs en fordel vre to. Det er en del oppgave de skal ha og derfor tenkte jeg at det var greit fordele dem p to. Er viktig for meg at det ikke blir for mye stress p selve dagen, da jeg nsker at alle skal kose seg. Det at de er to, kan jo vre med p avlaste litt slik at ikke det blir veldig mye for en. N krever jeg ikke s mye som brud vil jeg si, annet en at vi skal ha det gy sammen og at jeg kan be om hjelp til forbredelser og evt det jeg trenger hjelp til under bryllupet. Men hvis man er av den typen som har en klar plan p hva en forlover skal gjre og nsker at skal gjre, s kan jo to forlovere vre lurt, da den ene kan ha ansvar for en ting og den andre for noe annet.

    Hva tenker dere om to forlovere?

  • 02.06.2016 kl.14:30
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • hjelpels

    • 25.05.2016 kl.16:01

    Jeg skal ikke lyve si at det ikke er deilig kunne sove lenge om morgene, spesielt nr nettene inneholder smerter i ryggen og vondt for snu seg. Jeg skal ikke lyve si at jeg har det kjedelig hjemme hele tiden, for jeg har det helt fint med vre hjemme, nr jeg finner noe gjre. Men jeg har fortsatt dager hvor jeg kjenner p dette med vre utenfor, at jeg ikke begrenser meg selv, men bekkenet gjr det. Jeg har heldigvis etter litt tid virkelig akseptert situasjonen og prver fokusere p det jeg gleder meg til i stedefor at jeg ikke fr gjort alt jeg nsker gjre. Det hjelper veldig p og er egentlig et tankemnster jeg nsker ta i bruk i andre sammenhenger ogs. Men som sagt, noen dager fr jeg det bare ikke til.

    Jeg kan ikke unng de dagene hvor det er kjedelig, men det som plager meg mest er at jeg til tider kan fle meg hjelpels og det er ikke en flelse jeg er noe srlig glad i. For eksempel n, s er det en del stor papp p verandaen etter barnevognene og oppussing som jeg s inderlig vil kaste. Pappen er jo ikke tung i seg selv, men lokket p pappakontaineren har jeg ikke sjans til f opp alene. Den flelse av at noe jeg har klart helt fint p egenhnd fr, n ikke funker kan gjre meg skikkelig sur og grinete. Det ender som regel med at i situasjoner hvor jeg egentlig budre be om hjelp, s kjrer jeg p bare for f en mestringsflelse. Det igjen ender meg at jeg neste ikke klarer sette meg ned p do eller komme meg rundt i leiligheten etterp. Martin liker ikke s se meg snn og sier hver gang at jeg m be om hjelp, men skal jeg hre? Neida.

    Jeg fikk jo beskjed da jeg prvde meg i jobb igjen at jeg mtte stoppe nr det ble for vondt og kroppen sa stopp. Selv om det kun gikk en time fr jeg kjente at det begynte bli vanskelig, s skulle jeg mestre. Jeg skulle IKKE vre hjelpels. Det gikk jo like drlig det og endte med oppkast og flelsen av vre syk i fire dager etterp. Det var vel da jeg forsto at jeg bare mtte aksepter situsjonen min og trste meg med at det mest sannsynlig gr over nr jeg har fdt. Jeg kommer nok ikke til falle helt i ro med det fle meg hjelpels, men jeg har funnet ro i at det er ingenting jeg fr gjort. Jeg m bare hre p kroppen min, det er det best jeg kan gjre for meg selv om lille William.

    //bilde er hentet fra weheart it

  • 25.05.2016 kl.16:01
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • Mor for frste gang

    • 15.05.2016 kl.15:00

    Jeg gleder meg til bli mamma og siden jeg blir mor for frste gang, s vet jeg jo ikke helt hva jeg har i vente. Jeg vet at det innbrer mindre svn, amming, grting, bleieskift og gulp, samtdig som det ogs innebrer koselige trilleturer, kos og mange fine yeblikk med den lille. Men selv om man har en ide om hvordan det kommer til bli, s har jeg det litt i bakhodet at ikke ting alltid blir som man har tenkt. Jeg er sikkert ikke den enste gravide som har en plan om hvordan ting skal vre nr babyen kommer og det tenker jeg bare er en bra ting, selv om kansje ikke planene blir helt som man skisserte p forhnd. Da har  man i hvertfall forebredt seg s godt man kan.

     

    Processed with VSCO with b6 preset
    // Bildet er for en stund siden, s er nok litt strre n. Vokser fort^^
     

    Jeg fikk smake litt p ansvarsflelsen her om dagen p helsesatsjonen. Jeg var inne til en diabetes kontroll, noe som tar tid for de som ikke vet det. Frst blodprve, s drikke et helt forferdelig stt sukkervann, vente i to timer og s inn igjen for ny blodprve. Prvene mine var fine, s ikke noe diabetes hos meg heldigvis, men nok om det. Under de to timene jeg mtte hvile p helsestasjonene, kom det en mor med en ganske nyfdt snn. Hun mtte s veldig p do og siden det ikke var noe stellebord inne p selve toalettet, s lurte hun p om hun kunne legge den lille snnen sin hos meg. Litt motvillig sa jeg ja, da jeg er livredd for at jeg skal miste han i gulvet. Kall meg merkelig, men snn er jeg. Kanskje derfor jeg er redd for velseskjrer ogs, tenk om det kommer et barn ut i veien og jeg bommer p gass og brems, da kan jeg ikke tilgi meg selv. Men mannet meg opp i et halvt sekund og sa til slutt ja, jeg skal tross alt ha ansvar for en liten en selv om noen mneder. Jeg har aldri opplevd noe lignende. Selv om det ikke var mitt barn, s smilte jeg fra re fra re og kjente jeg ble varm i skinnene. Det var en blanding av forstelsen for hvor liten og hjelpels han var, hvor god han var og at jeg snart skal sitte med mitt eget barn p denne mten. Jeg strk han litt p magen og tror han likte det, da han ble veldig rolig. Selv om han ikke l der lenge, s fikk jeg kjent p flelsen av hvor mye William kommer til trenge meg og ikke minst s ble jeg utolmodig. Ser utrolig frem til august, da jeg endelig skal f mte han og bli kjent med han.

    Siden dette er frste gangen jeg blir mamma og man ikke helt sikkert vet hva man gr til, s dukker det jo opp bekymringer ogs. Hvordan kommer jeg til takle lite svn, kommer jeg til klare amme, hva gjr jeg nr han grter og hverken kos, skifting av bleie eller pupp hjelper? Hva gjr jeg nr han har vondt i magen? og hvordan takler jeg det engste meg for at han har det bra hele tiden? ( er 100% sikker p at dette er en bekymring jeg kommer til ha). Det er godt det finnes jordmdre og at jeg har min egen mor og Martin sin mor g til for gode rd. Og s har jeg en teori og et hp om at mye kommer p instinkt. At man bare vet hva man skal gjre. Instinktet setter jo i gang med en gang man venter barn. Kosthold, trening og tilrettelegging for at barne i magen skal ha det best mulig vil jeg si er instinktiv, da det nesten er noe alle gravide tenker p og ikke bare noen. Og dette med f p plass barnerommet og ha alt utstyre i orden fr babyen kommer, blir jo nesten som at fuglene bygger reir p vren. Uansett s vet jeg i hvertfall at jeg nsker bli en god mor og det beste for mitt barn, s finner vel ut av det den dagen han kommer:)

     

  • 15.05.2016 kl.15:00
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Mine cravings

    • 13.05.2016 kl.14:00

    N blir det mye graviditet her p bloggen, men siden jeg ikke gjr s mye annet enn sitte hjemme og forundre meg over at et lille menneske vokser inni meg, s er mye av fokuset mitt akkurat p det vre gravid. Jeg synes det er facinerende at det bor en liten gutt i magen min, som romsterer, sparker og allerede n har en egen identitet. Nr han blir fdt, har han sine egne tanker, flelser og personlighet, og alt det har skjedd i min kropp. Klarer ikke helt forst det, men s er det vel ikke alt som er meningen at vi skal forst heller:)

    En av de tingene jeg forstr veldig, er hva jeg har lyst p. Jeg har alltid trodd at cravings var sre sammensettninger av forskjellige matvarere eller i vrste fall ikke spiselige ting, men der tok jeg feil. Cravingsene jeg har er noks vanelig for gravide ha, som frukt, br og junkfood. Tenkte uansett at  det kunne vre morsomt dele mine cravings og hva jeg tidligere har likt, men n bare ikke orker. og se om det er noen i samme bt, eller om noen har opplevd bli sugen p noen av de sre sammensettningene jeg har hrt om^^

     

    Jordbr

    Dette er nok den strste vil jeg si. Har alltid lyst p jordbr og nr vi er i butikken m jeg jobbe hardt for ikke ta med meg en kurv hver gang. Det er nok ogs den jeg snakker mest om og som kommer tydligst frem, for venninne mine har av en merkelig grunn alltid disket opp med jordbr nr jeg er hos dem, eller tatt med nr de er hos meg^^. Etter ha spist min del av jordbr som noen ville mene, har jeg god peilig p hvilke som er gode og ikke, s hvis noen lurer p hvor de skal kjpe jordbr, vil jeg si at jeg er rette person sprre. Man skulle tro jeg ble lei av jordbr etterhvert ogs, men nei keep them comming sier jeg bare, og det jeg ser frem til n, er de norske. Da blir det jordbrfest hos oss for si det snn^^

     

    Frukt

    Jeg har ogs ftt dilla p frukt og da er det annanas, mango og melon som tilfredstiller ganen min mest. Kommer Martin hjem med en av disse, s er det litt lettere legge til siden hormonene som kan f meg til bjeffe p smting. Er ikke lett holde styr p humret, men gi meg en av disse gir meg...eller Martin en pause fra hissigproppen som bor i meg for tiden^^

     

    Salami og Brie

    S er det jo disse tingene man ikke kan spise, men har s sinnsykt lyst p. Et nystekt rundtstykke med majones og salami er noe jeg skulle gitt mye for, men med tanke p risikoen for listeria og toksoplasma gjr at jeg holder meg langt unna. Han lille i magen kommer fr alt annet. Det jeg kan unne meg er grillchoritzo, da denne varmebehandles og er s god. Dumt det bare gir s innmari halsbrann, ellers hadde jeg spist dette mye mer enn jeg har gjort. Det som ogs passer veldig fint sammen med salami, er brie og av samme rsak som salami kan jeg ikke spise dette heller. Men nr jeg kan, skal jeg rske med meg alle typer sorter av salami og mykoster.

     

    Kjttkaker

    Dette m selvflgelig vre hjemmelagde og siden det tar sin tid med klstuing og diverse jeg liker til , s blir det desverre ikke s ofte. Men husker da svangerskapkvalmen sto p for fullt, da var kjttkaker livreddende. Er ikke lett f i seg mat, nr man er kvalm og alt er uapettitelig, men kjttkaker det synes jeg var godt og kunne spise masse av. Husker nr vi var invitert til besteforeldrene til Martin i Harstad og de hadde lagd kjttkaker. Hvis jeg ikke husker helt feil, s endte det med at all maten ble plassert borte til  meg, etter at alle var forsynte, for jeg syntes det var s godt. Siden jeg ikke lenger har noen bestemor som kan lage kjttkaker til meg, setter jeg stor pris p mors sine kjttkaker og det tror jeg hun vet snn som jeg spiser^^

     

    Junkfood

    Jeg prver spise sunt, men noen ganger m jeg bare innom Mc Donalds og kjpe burger. Jeg har alltid likt Mc Donalds, men fr jeg ble gravid kunne det g flere mneder mellom hver gang jeg tok turen innom, n...ja, n er en annen historie. Jeg prver g forbi, men ender som regel opp med g tilbake. Jeg pleier finne p en god grunn til unne meg litt junk og de grunnene er jo bare vs. Skal vel ikke ha belnning for at man klarte komme seg ut av dra vel? noe de fleste gjr hver dag og hele tiden. Men akkurat der og da er det en god nok grunn for meg^^

     

    Tran

    Her kommer vel den litt sre^^ Tran er jo ikke kjent for vre godt , men jo jeg synes det. Har alltid likt tran, men etter at jeg ble gravid har jeg tatt meg selv i si "mmmm" nr jeg fr min daglige spiseskje. Jeg har tatt vitaminer og trankapsler tidligere i svangerskapet, men piller og meg fr jeg ikke helt til. Jordmor minte meg da p at det finnes flytende og at det ogs inneholder de vitaminenen jeg trenger, s trenger egentlig ikke ta noe i tillegg til en skje med tran. Da jeg tok min frste skje, skjnte jeg ikke helt hvorfor jeg ikke hadde tenkt p dette fr. Skulle bare nske man kunne ta to skjeer og ikke bare en.

    ...

    S er det disse tingene som jeg har likt veldig godt, likt eller synes har vrt greit tidligere, men n ikke er like begeistret for.

     

    Taco

    Hold taco unna meg! Er det noe jeg ikke takler n s er det smaken og lukten av taco. Kan klare Martin sin ekte taco, hvor han lager alt fra bnn, men den tradisjonelle norske, kan bare g hjemme seg. De gangene Martin har kommet hjem med taco under graviditete, s har han ftt alt fra ilsint til, til lei seg, til rett og slett mutt. Taco vil jeg absolutt ikke ha. Det er ikke snn at det ikke blir spist taco, det m bare avtales med meg frst, s jeg mentalt kan forberede meg eller finne p noe annet spise^^.

     

    Sjokoladepudding

    Det er sinnsykt godt, eller det var det fr jeg ble gravid. Synes det fortsatt er godt og fr jeg det servert, s gr det ned uten problem for si det snn. Det merkelige er bare det at det gikk fra vre noe jeg cravet ganske ofte, til ikke vre s spennende. Jeg fr fortsatt lyst p sjokoladepudding, snn som n for eksempel, men det er bare pfallende hvor sjeldent jeg har lyst p det n enn fr jeg ble gravid. Til gjenngjeld s blir jeg veldig sugen p det nr jeg frst vil ha det, s skal ikke se bort ifra at jeg m kjpe inn en kartong.

     

    Fisk

    Dette er ikke bra! Det anbefales spise rikelig med fisk under graviditeten, da fettstoffene i fisken hjelper til med bygge opp hjernene til barnet, samt motvirker depresjon som noen fr under graviditeten eller etter at de har fdt. Men neida, det jeg alltid har vrt glad i virker plutselig s kjedelig. Jeg spiser fisk for lille William sin skyld, men det er ikke like stas som fr. Merkelig!

    ...

    Det er rart hvordan kroppen pvirkes under et svangerskap og som jeg har skjnt er det ingen som helt har klart finne ut hvorfor. Og luktesansen forsterkes jo ogs. Ting jeg ikke har hatt problemer med fr, lukter jo n helt forferdelig. Vi er skrudd sammen p en mte jeg ikke helt forstr. Men det viktigste er jo at babisen har det bra, s fr man heller bare fortsette undres til det uendelige.

  • 13.05.2016 kl.14:00
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • Mammakropp

    • 12.05.2016 kl.11:36

    Mammakroppen er ikke noe jeg har tenkt s mye p for min del. Jeg har ingen planer om se ut som en modell fire mneder etter fdselen og har ingen planer om stress med det heller. Fokuset mitt nr jeg har fdt er p lille William og tilpasse meg den nye hverdagen. Jeg sier ikke at jeg ikke kommer til trene, men det er for holde meg i aktivitet og holde den skjeve ryggen min under kontroll, ikke for oppn en veltrent kropp. Det mlet kan jeg snuse p litt senere. Men selv om jeg ikke tenker s mye p det i forhold til meg selv, kan jeg ikke la vre legge merke til at det er noen mammakropper som hedres og noen som rakkes ned p som et drlig forbilde.

    Det sprsmlet jeg stiller meg da, er hva er en mammakropp? Trodde det var kroppen til en som har bret og fdt et barn, uavhenging om den er stor, liten, lav, tynn eller frodig. Alikevel ser jeg ofte i media at kvinnene som legger ut bilder av kropper med litt former og fett etter en fdsel hedres som eksempler p den "ekte" mammakroppen. Men de som har flat mage etter to uker og vil vise dette frem, fr kritikk p at de gir ut feil signaler og at virkelighetens mammakropp ikke ser snn ut. Men hallo, dama med flat mage etter to uker har da like mye bret frem og fdt et barn, alts s har hun en like ekte mammakropp som noe andre. Og er du stolt av kroppen din, uanhenging av fasong og strrelse s er det vel lov vise den frem. Skal vi pakke oss inn og la andre f bestemme hva som er lov vre stolt av. Det er ikke stygt vre frodig, det er ikke stygt vre tynn og det er ikke stygt ha noen kilo mer enn andre. Din mamma kropp er vakker akkurat som den er, fordi den er bevis p den utrolige jobben du har gjort. Tror det er p tide se mennesker i ynene og se personen og ikke analysere alt fra skuldrene og ned. Vi er forskjellige og det m vi bare akseptere.

    Kan vi ikke slutte vri hodene vres rundt om hva en ekte mammakropp er eller ikke. Kan ikke du som ser deg selv i speilet og fler deg utilpass der det henger og slenger litt, eller du som som str der fler du m skjule en kropp du er stolt av, klappe deg selv p skulderen. Du har akkurat gjort verden mest fantastiske jobb! Du har bret rundt p et barn i ni mneder, med kvalme, halsbrann, bekkenlsning, hovne og vonde ben, oppblst mage, ligamentsmerter, kynnere og alt som hrer en graviditet til. Du har kommet deg opp p morningen og ut i aktivitet, tatt vitaminer, massert magen med olje, passet p spise sunt og variert og alt mulig for at den lille i magen skal ha det bra. Du har kanskje vrt gjennom, hormonkviser, humrsvingninger og alt det innebrer. P mlstreken har du jobbet og gitt 100% av deg selv. Du har svettet, vrt gjennom smerte, kanskje oppkast, ubehag, redsel. Du har jobbet hardt for bringe et nytt liv til verden. S klapp deg selv p skulderen og se p premien din for strevet. Han eller hun forguder deg uansett om du har vaskebrettmage eller noen kilo mer. Er ikke det mer viktig enn hva som er den "ekte" mammakroppen?

  • 12.05.2016 kl.11:36
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • hjemmevrende!

    • 15.03.2016 kl.11:52

    Neida, ble ikke noe bedre svn p denne jenta. I tillegg har jeg klart pdra meg en forkjlelse, yay! S i dag blir nok enda en innedag tross det fine vret. N skal jeg jo som sagt til fysioterapaut i morgen, s hper litt behandling kan gjre susen:) Snn utover det, virker det som alt er bra med lille William. Han sparker i hvertfall innom et par ganger om dagen og i natt var det et lite maraton igjen^^

    Selv om dette svangerskapet har medfrt mye vondter og jeg n faktisk vurderer sterkt skaffe meg krykker til de litt ekstra tffe dagene og tidene p dgnet, holder de sm sparkene fra William meg i gang. Jeg gleder meg bare mer og mer til jeg skal f holde han i armene og bli ordentlig kjent med han. Det er premien ved mlgang som gjr at jeg ikke fortviler helt over mtte g her hjemme. For det har virkelig blitt snn at jeg ikke helt bestemmer over min egen hverdag. Har jeg et rend jeg m gjennomfre, m jeg sette meg som ml f gjort det i lpet av uka. Jeg kan ikke sette av en spesiell dag, da bekkenet ndvendigvis er sammarbeidsvillig akkurat den dagen. I tillegg vet jeg at de dagene jeg er ute farter, medfrer at det kommer to eller tre dager etter hvor jeg bare m ta det helt med ro. 

    Jeg er forferdelig glad for at jeg er gravid og jeg tar det virkelig ikke forgitt, nr jeg vet at det er de der ute som sliter med bli det, eller ikke kan bli det i det hele tatt. Jeg setter veldig pris p at jeg er en av de heldige som faktisk kan bre frem et barn. Men jeg kan ikke sitte lyve si at jeg alltid synes det er fantastisk hele tiden. Nr man ikke fr sove om natten, nr det g i butikken blir problematisk, eller sosiale eventer m bortprioriteres, til tross for at man hadde s fryktelig lyst. Men jeg skjnner jo at det bare m vre snn og har akseptert det for lenge siden.

    Nok om vondter og det som hrer med det i dag. Mtte bare lufte tankene og det fler jeg at jeg n har ftt gjort:) Planene i dag er egentlig ikke s stor, bortsett fra at jeg skal lage thai biff wok til middag og hvis jeg orker skal jeg prve meg p hjemmelagde nacho chips som jeg skal servere til chili con carne senere i uka. Det kommer i hvertfall oppskrift p begge to i lpet av de neste dagene:)



     

    Et bilde fra en litt bedre dag! Foto: Mia Tssen

     



     

     

  • 15.03.2016 kl.11:52
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • Min lille drm!

    • 13.03.2016 kl.17:42

    Jeg er sikker p at det er flere som har ftt med seg saken, der en Mc Donalds i Norge har satt opp en ulovelig fuglefelle. Jeg orker ikke g i detalj p hva fellen gikk ut p, da jeg helst vill glemme det og skulle nske den aldri hadde eksistert. At en snn type felle i det hele tatt produseres er urovekkende, provoserende og ikke minst forferdeilig trist. Hvem nsker gjre snt mot forsvarlse dyr og hvilken sjef i en bedrift kan la dette skje uten ta noe ansvar. Vi mennesker har virkelig tatt oss til rett i denne verden og tror visst vi kan gjre som vi vill.

    Jeg er sint og lei meg! Samtidig fler jeg meg hjelpesls. Jeg er sikker p at det skjer mye vondt med dyr innenfor de fire vegger som aldri noen fr vite om, og det gjr s smertelig vondt. Jeg er sikker p at det bare er et ftall som blir oppdaget og faktisk blir gjort alvor av og reddet. Jeg er derfor super fornyd med at dyrepolitiet er p vei inn i norge. Det er fortsatt en lang vei g da ikke hele norge er dekket, men vi er i hvertfall p rett vei. Og man kan varsle om mistenkelige hendelser og situasjoner, og vite at det er en politipatruljer som er satt opp kun for ta seg av bekymringsmeldinger ang dyr. Man lipper fle at politiet m prioritere andre ting frst og kanskje kan se p det om de har mulighet.

    I sosiale medier dukker det opp hjerteskjrende videoer av dyr som enten har levd under relang misshandling, noen i et hjem med en grufull eier, eller bare fordi de ikke har et hjem. Disse videoene ender som regel med en lykkelig slutt og en god og ny familie. Jeg elsker de lykkelige sluttene, men klarer ikke la vr tenke p de som aldri blir reddet, de som lever og dr under misshandling og ikke fr det lykkelige livet de fortjener. Ikke minst at det ikke tar slutt. Det er mennesker som aldri burde vrt fdt og disse menneskene vil dessverre alltid eksistere i vr verden. Jeg har felt en god del trer nr disse tankene dukker opp.



     

    bildene er hentet fra pinterest.

     

    Jeg har p grunnlag av min kjrlighet til dyr en liten drm, som jeg er ganske sikker p at jeg deler med min kjre Martin. Jeg nsker meg et lite smbruk hvor jeg kan ha litt forskjellige dyr. Noen kuer, sauer, griser og kanskje hner. Jeg nsker at barna vres skal vokse opp med dyr og forst at storfe og griser, ikke bare er plser og ribbe p en tallerken, at kuer ikke bare er melk, at egget kommer fra et sted og at sauer ikke bare er pinnekjtt og ullgenseren de har p seg. Jeg vill at de skal forst at dyr nyter kjrlighet og berring, akkurat som oss. Med andre ord, vil jeg ha et smbruk med kjledyr som i vrt sammfunn blir sett p som bruksdyr. Jeg vil at hnene skal vandre rundt p grstunet, grisene skal f rulle seg i sla og grave etter rtter s mye de vill, sauene skal f beite og slappe av i fred og ro og kuene skal kunne gjre det samme uten engste seg for ende opp p en juletalerken eller i friklen til hsten. Den dagen de de blir slaktete, er den dagen de har s vondt eller er s gamle at det beste er la de slippe.

    Selv om jeg er glad i dyr, s spiser jeg kjtt. Men det gr ann tenke p hvor kjttet kommer fra, og om dyrene du spiser har levd verdige og lykkelige liv. Jeg nsker at barna vres ikke skal ta all maten de fr servert for god fisk, men vre litt kritisk til hvordan dyret har hatt det, om hna som la egget har et godt liv og ikke minst om slakten av dyret skjer med dyrevelferd hyt til stede. Jeg vil at de skal tenke over hva de putter i seg.

    Jeg tror jo ogs at barn som vokser opp med dyr, vokser opp til bli snille mennekser, med gode holdinger og en evne til vise medmennesklighet. S det er ikke bare dyrene som fr kos og et kjrlighetsfult liv, men barna sitter igjen med verdifull lrdom og gode verdier. Jeg ser jo ogs at dette er et ml og kanskje bare en drm som tar lang tid realisere, men det er lov drmme og jeg er sikker p at hvis man vill, fr man det til.

     



     

     

  • 13.03.2016 kl.17:42
  • Tanker
  • 2 kommentarer
  • Lykke!

    • 27.02.2016 kl.23:17

    Lykke for meg akkurat n, er komme meg litt ut. Selv om det gr veldig sakte, er en tur i skogen noe jeg setter veldig pris og nr mamma spurte om vi skulle ta en tur i dag takket jeg ikke nei. Med sm smuseskritt fikk jeg i hvertfall gtt en liten tur, fr jeg mtte snu. En liten tur i min situasjon er bedre, en ingen tur i det hele tatt. Luna fikk ogs springe rundt snuse og da kunne det jo ikke bli s veldig mye bedre:)



    lykke for denne jenta er snuse rundt i snen

     

    Lykke er for mange, tror jeg, en trygg og go familie, en opptur i karrieren, eller kanskje en reise. Jeg tror det er veldig store forskjeller p hva vi oppfatter som lykke og hva som skal til for at vi oppnr dette og om det i det hele tatt er mulig bli helt lykkelig. Jeg finner lykke og ikke minst trygghet i familien min og fler jeg kommer langt i livet med ha de rundt meg. Fra foreldrene min, ssteren min og ikke minst min egen lille familie, som snart skal bli en til. En stabil jobb, er jo ogs med p skape en trygghet. For meg er dette nok til kunne si at jeg fler meg lykkelig. Men selv om familie er viktig for de fleste, tror jeg ikke det er alle som kan falle til ro med kun barn, hund, hus og bil. Noen har kanskje andre sider som m tilfredstilles fr man fler livet er snn det skal vre.

    Jeg som veldig mange andre er kreativ og for noen er dette noe de m drive med p heltid for fle at de er der de vil vre. Noen vil leve av kunsten de lager, noen vil leve av sy klr, andre vil leve av produsere smykker. Jeg tror ikke alle kan si seg helt lykkelige fr den kreative delen har ftt tatt sin plass, og er en stabil del av hverdagen. Alts, det holder ikke bare med familielivet og den stabile jobben med den stabile inntekten, det m det lille ekstra til! Jeg trenger ikke vre kreativ i form av hndtverk for vre lykkelig, men samtidig gir det meg masse og f lov til vre det. S nr man virkelig brenner for det man driver med og det er utenkelig forbli eller ende opp i det vi kan kalle en "standard" jobb, s skjnner jeg hvor det kommer i fra. Hadde jeg ikke vrt s opphengt i den konomiske stabiliteten jobben min gir i dag, s hadde jeg kanskje gjort noe annet. For jeg tror det er mange som velger en vei utifra konomisk trygghet og ikke hva man egentlig drmmer om.

    Nr det kommer til en stabil konomi, tror jeg mange ser p det som lykke og selvflgelig er det en viss lykke i det ha penger. Man vet at man har rd til sende barna p hndballtrening, man har rd til kose seg litt ekstra i helgene og man har rd til ta en jentetur n og da. Men jeg tror penger gir en trygghet, som igjen gir en litt falsk lykkeflelse. For det ligger noe i det at penger ikke er alt, for det er ikke det. Nr du ligger i telt i skogen p sommeren og hrer stillheten,nr din aller beste venninne endelig kommer hjem fra utveksling, eller du fr oppleve en fdsel, kan den flelsen du kjenner i disse yeblikkene betales med penger? Nei, de er helt gratis og kan oppleves uten minus p konto. Lykken ligger ikke hva du eier fysisk eller hvor mye du har i banken tror jeg, men opplevelsene du opplever sammen med deg selv alene, eller mennesker du er glad i.



    Dette gjorde meg lykkelig i dag, sol og frisk luft

     

    Opplevelser er det mange som finner glede i og noen kanskje mer en andre. Lillessteren min elsker reise og gjre det hele tiden, mens jeg har ikke s stort behov for reise verden rundt. Jeg liker reise, men som sagt finner jeg lykke andre steder. Noen vil kanskje fle seg fanget i en "standard" jobb, fordi muligheten til hoppe p et tog, fly eller buss til en nytt og spennende sted begrenses. Man har plikter og det m passe for arbeidsplassen at man tar seg fri. Det er derfor jeg tror noen av oss aldri faller helt til ro. Har noen sm jobber her og der, kjper kanskje ikke drmmehuset og venter med f barn til de er godt voksne. Lykken for dem er oppleve nye kulturer og hele tiden fylle p arkivet med nye opplevelser, smaker og ja, ting man ikke ser eller har her hjemme. Jeg forstr denne lykken ogs, jeg. Hvor mange ganger har jeg ikke kommet hjem fra reise og det har gtt opp for meg hvor godt det egentlig var komme bort. Selv om jeg ikke har behov for fylle opp arkivet like mye som andre kanskje har, s skjnner jeg godt at flelsen av reise og gjre noe helt annet, frister til gjentakelse.

    Jeg tror absolutt ikke at det er noen fasit p hva som gjr hver enkelt av oss lykkelige, selv om barn, hus, hund og bil er noe mange strekker seg etter og er fornyde med. Og jeg tror mye av det vi ser p som lykke har forandret seg etter omgivelsene og hva samfunnet forventer av oss. Det kan jo hende det satt en kvinne p et kjkken her i Oslo p 50 tallet med plikter opp til rene og drmte om bli bilmekaniker. Men samfunnet fortalte henne at hun skulle vre lykkelig hjemmevrende med mann i arbeid og barn ta seg av. Vi har kanskje i senere tid gitt oss mer lov til flge drmmene vre og derfor flge den veien som gjr oss lykkelige, uavhenging av hva samfunnet og andre mener. Uavhenging av konomi og status. Men en ting er sikker og det er at jeg tror lykken finnes der ut for oss alle, uansett hva det enn mtte vre. Og har du ikke helt funnet ut av det enda, hper jeg du gjr det snart:)

  • 27.02.2016 kl.23:17
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • Jeg har bare en kropp

    • 26.02.2016 kl.17:11



    I gr sa kroppen min stopp, den ga ganske klar beskjed p at jeg n m ta med ro. Jeg er en av de som desverre har ftt tidlig bekkenlsning og alt som hrer med det. For de som ikke har hatt dette eller vet hva det er, s kan jeg si at det er ganske vondt og hemmende. Det g ut med hunden, g i butikken, til og med ta ut og inn av oppvaskmaskinen kan vre vondt. P grunn av dette klarer jeg ikke jobbe s mye og i gr fikk jeg svi for de fire timene jeg var p jobb.

    Fire timer p jobb betyr at jeg blir sengeliggende og ganske ute av stand til gjre noe som helst resten av dagen. Det blir som regel etterfulgt av en natt med drlig svn og ja meg oppi det hele med drlig humr. Jeg er vant til ha en viss smerte hele tiden, da jeg har kjev rygg i tillegg, men dette tar kaka. I gr endte det faktisk med at jeg sto ute og kastet opp nr jeg skulle lufte voffsen, fordi jeg hadde s vondt og kroppen rett og slett var utslitt.

    Den mentale delen av meg har ikke lyst til prestere noe drligere selv om jeg er gravid. Jeg vil p jobb, jeg vill vre i aktivitet, og ikke minst sosial. Jeg vil vre hun som holder hus og hjem ryddig, hun som gr lange turer med hunden, hun som fungerer i hverdagen og jeg vil fle meg nyttig. Det at dette ikke lenger er like lett og til tider umulig, var vel en av de grunnen til at jeg i gr brt litt sammen. Trene rant og jeg flte meg plutselig som en belastning, en som ikke en gang klarer g utenfor blokka med hunden uten at det verker. Da holdt samboeren min rundt meg og sa noe som fikk meg til tenke, og faktisk ikke se fult s tungt p det lenger. "husk at du har en kropp og den kroppen skal fungere den dagen barnet vrt kommer til verden. Den skal vre med frste dag i barnehagen, den skal vre med lre barnet vrt sykkle, den frste skituren og masse andre gleder vi skal dele sammen. Hvis du ikke tar vare p den n, er det ikke sikkert du fr den tilbake. Og vr lille jente eller gutt setter mer pris p en mor som kan vre med p alt det morsomme i livet, ikke om hun presset seg gjennom smerte i svangerskapet fordi hun trodde hun mtte vre flink pike"

    Det gikk ikke opp for meg med en gang, men etterhvert falt brikkene p plass. Jeg skal jo vre mor nr svangerskapet er over, jeg skal tilbake p jobb og jeg skal fungere igjen. Men disse oppgavene blir tyngere om jeg ikke tar var p meg selv n og hrer p kroppen min. Ikke minst respekterer den nr den sier at det er nok. Jeg vil vre den beste mamma barnet mitt kan f og for vre det m jeg begynne med ta vare p meg selv. En lykkelig mor, vil ogs vre en aktiv mor, en engasjert mor og en god mor. Og lykke for meg er en kropp som kan vre med hele resien barnet mitt skal oppleve, fra sine frste skritt til han eller hun flytter hjemmefra. Jeg skal ogs passe p klappe meg selv p skulderen de gangen det er ekstra vondt, og vre stolt av at jeg klarer bre fram et barn og ikke minst er villig til g gjennom ill og vann for det. Jeg skal vre stolt av at kroppen min skape og ta vare p verdens beste premie.

    Jeg gleder meg ufattelig mye til bli mamma. Jeg tar meg selv i se p ste sm klr, barnesenger, leker og ja alt som finnes av babystuff. Og selv om ting i svangerkskapet ikke alltid er s lett, fra kvalme til ryggplager og ikke minst bekymringer, s er man s heldig at man skal f bli mamma. S hvis det er flere i samme situasjon og det til tider er dager hvor ting er litt tffe, prv tenkt p "pokalen" ved mllinjen. Den er jeg hundre prosent sikker p, at er verdt strekke seg etter.

    Processed with VSCOcam with t1 preset

    Lille Luna passer alltid p meg nr formen ikke er helt som den skal

  • 26.02.2016 kl.17:11
  • Tanker
  • 1 kommentar
  • bekymringer

    • 25.02.2016 kl.14:43

    Jeg er en person som bekymrer meg mye. Alt fra penger til om voffsen har det bra. Fant nettopp ut at lille Luna har sm sr i huden  vi ikke har lagt merke til fr, og slev om det sikkert bare er en tur til veterinren, litt antibiotika eller spesialsjampo som skal til, s kan jeg ikke la vr bli litt bekymret. Jeg vet jo at mye i livet ordner seg til slutt, men den lille stemmen som forteller meg at ting kan vre farlig eller ikke at ting ikke alltid gr som det skal, er alltid med.

    Det bekymre seg kan rett og slett nesten vre vondt, spesielt hvis du er en av de som bekymrer deg mye og over alt. Enda vanskeligere blir det nr de rundt deg kanskje ikke helt forstr hvorfor du fler det du fler og hvordan det faktisk kan sette en demper p det meste. Jeg er nok ikke av de verste, men jeg kan klare sette meg inn det og aldri helt falle til ro. Det er hele tiden noe som m ordnes, planlegges, sjekkes og kontrolleres. Hvis jeg ikke har full kontroll, kan det noen ganger g over i krisetilstander. Verden rundt kan rase sammen, fordi jeg fr purring p en regning jeg vet og har beviser p at jeg har betalt. ", hva er dette for noe, dette er feil, hvorfor sender de dette?" I stede for sette meg ned med en gang, sende mail og f saken ut av verden, forsvinner jeg litt i bekymringen min rundt det. Jeg fr sendt mailen til slutt, men skulle nske jeg kunne komme frem til den lsningen uten mtte bli stressa frst.


    Turer med min kjre samboer og voffs er alltid en bekymringsfri opplevelse
     

    Penger er jo noe jeg alltid begymrer meg over og det er kanskje det verste. N som jeg skal gifte meg er jeg forberedt p at det m g en del penger ut av konto, og det i tillegg til at jeg og samboeren venter vrt frste barn og det gr jo litt penger der ogs. Jeg vet jo at det ordner seg, men den stemmen i bakhode vil ikke gi helt slipp p meg. Vi skal ikke ha noe stort bryllup og vi lager mye selv, s der er jo penger spart, men alikevel er det noen ting man bare m punge ut for og det blir litt det alts. I tillegg vil jeg kun ha det beste for vrt kommende barn. Man kan f barnevogner, bilseter og egentlig ganske mye til en billig penge, men p hvilken skala ligger sikkerheten da? Nei, her m det prioriteres riktig bde nr det kommer til barn og bryllup.

    Til tross for at jeg lett bekymrer meg har jeg lrt meg og slappe litt mer av etter at jeg ble gravid. Misforst meg rett, jeg er fortsatt en bekrymret sjel, men kanskje ikke s ille som fr og selv om det kansje ikke er s mye til forskjell, er det fortsatt deilig kunne senke skuldrene litt i hvertfall.

    Hper alle fr en bekymringsfri dag videre:)

     

  • 25.02.2016 kl.14:43
  • Tanker
  • 0 kommentarer
  • Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no